Finansielle nøkkeltall

Finansielle nøkkeltall gir informasjon om selskapets prising basert på rapporterte regnskapstall.

Mange analytikere og investorer bruker tall fra selskapenes regnskaper som viktig input i kalkyler for beregning av selskapets teoretiske verdi. Det er mange måter å beregne teoretisk verdi på, men de fleste tar utgangspunkt i de siste regnskapstallene, utviklingen i disse og prediksjon om framtidige resultater.

Om kursen er lavere enn den beregnede teoretiske verdien, forventes aksjen å stige.

Diagrammene viser historiske nøkkeltall inntil ti år tilbake i tid. Det siste tallet er beregnet ut fra siste års nøkkeltall og siste sluttkurs for aksjen. Om for eksempel bare førstekvartalsrapporten er lagt fram, brukes summen de tre siste kvartalene fra året før og årets første kvartal. Dermed får man utjevnet eventuelle sesongmessige svingninger og kan sammenligne tallene med tidligere helårstall. For tidligere år brukes årets resultatrapport og årets gjennomsnittkurs i beregningen. Med en slik beregning vil historiske prisingsnøkkeltall være konstante, mens de ferske vil variere med endring i aksjekursen.

De mest brukte nøkkeltallene er forklart under.

Direkteavkastning - utbytteprosent

Direkteavkastning er selskapets aksjeutbytte i forhold til aksjekursen. Den er et mål for avkastning til aksjeeierne. Direkteavkastning beregnes som Utbytte per aksje / Aksjekurs.

Direkteavkastning er en måte å måle hvilken kontantflyt du får for hver krone investert i en aksje. Sett bort fra aksjens kursutvikling, viser tallet hvilken årlige "rente" aksjen har generert.

Eksempel: Vi sammenligner to aksjer i samme sektor. Selskap A gir utbytte på 50 øre per aksje, mens selskap B gir utbytte på 1 krone per aksje. Begge handles for 20 kroner i markedet. Direkteavkastningen for selskap A blir da 2,5%, mens den for selskap B blir 5,0%.

Alt annet likt, vil investorer som kjøper aksjer for å få økt årlig inntekt, foretrekke selskap B framfor selskap A, da den gir dobbelt så stort prosentvis utbytte.

P/E - price/earnings

P/E står for Price/Earnings, altså pris i forhold til resultat. Nøkkeltallet brukes når man skal vurdere en aksjes pris i forhold til selskapets overskudd. Eksempel: Et P/E-tall på 10 betyr at aksjen koster 10 ganger selskapets årsoverskudd. P/E beregnes som Aksjekurs / Årsresultat etter skatt per aksje.

P/E-ratioen kan fortelle om investorene anser aksjen som en verdiaksje eller en vekstaksje, spesielt når man også ser på selskapets vekstrate og undereliggende inntjeningspotensial. Verdiaksjer har stabil inntjening og relativt lave P/E-tall. Vekstaksjer har gjerne sterkt økende omsetning og resultat, og det forventes videre økning, slik at P/E-tallene blir høye.

En lav P/E, sammenlignet med andre aksjer i samme sektor, indikerer at aksjen er relativt sett billigere. Spesielle forhold kan imidlertid gjelde, for nettopp dette selskapet, så det er ikke alltid slik.

Eksempel: Vi sammenligner to aksjer i samme sektor. Selskap A har rapportert overskudd på 1 krone per aksje, mens selskap B har rapportert overskudd på 2 kroner per aksje. Begge handles for 20 kroner i markedet. Dette gir selskap A en P/E på 20, mens selskap B får en P/E på 10.

Det betyr at selskap B er mye billigere relativt sett. For hver aksje kjøpt, får investoren 2 kroner i overskudd, sammenlignet med bare 1 krone for selskap A. Om alt annet er likt, bør investoren dermed kjøp aksjer i selskap B.

Merk at P/E og andre nøkkeltall kan variere på grunn av forskjellige regnskapsregler og -prinsipper i selskapene.

P/S - price/sales

P/S står for Price/Sales, altså pris i forhold til omsetning. Nøkkeltallet brukes når man skal vurdere en aksjes pris i forhold til selskapets omsetning. Eksempel: Et P/S-tall på 2.0 betyr at aksjen koster 2.0 ganger selskapets årlige omsetning. P/S beregnes som Aksjekurs / Omsetning per aksje.

Eksempel: Selskap A har 10 millioner utestående aksjer og aksjekursen er 90 kroner, tilsvarende en samlet verdi på 900 millioner kroner. Totalt salg er 800 millioner kroner, og P/S blir da 1,13.

En lav P/S kan indikere at aksjen er undervurdert i markedet. Motsatt kan en høy P/S indikere at aksjen er overvurdert. Om gjennomsnittlig P/S i sektoren er 1,3 tilsier det at selskap A er undervurdert sammenlignet med andre selskaper i sektoren.

Som med andre nøkkeltall, må man være varsom med å bruke P/S isolert. Nøkkeltallet kan imidlertid være nyttig spesielt når man sammenligner verdsettingen av tidlig-fase-selskaper som har inntekter, men foreløpig ikke går med overskudd.

P/B - price/book

P/B står for Price/BookValue, altså pris i forhold til egenkapital. Nøkkeltallet brukes når man skal vurdere en aksjes pris i forhold til bokført egenkapital. Eksempel: Et P/B-tall på 1.8 betyr at aksjen koster 1.8 ganger selskapets egenkapital. P/B beregnes som Aksjekurs / Egenkapital per aksje.

Et lavt P/B-tall kan indikere at aksjen er undervurdert. Det kan imidlertid også bety at noe er fundamentalt galt med selskapet. Tallet varierer mye over sektorer, da det er stor forskjell i hvor kapitalintensive forskjellige sektorer er.

P/B-ratioen gir en indikasjon på hva man ville få dersom selskapet skulle realisere sine eierandeler, legge ned driften og utbetale kapitalen til aksjonærene.

Beregning av nøkkeltall

Merk at P/E og andre nøkkeltall kan variere på grunn av forskjellige regnskapsregler og -prinsipper i selskapene.

Merk at det er flere måter å beregne finansielle nøkkeltall på. For eksempel kan man ta med minoritetsinteresser eller ikke, man kan ta med engangsposter eller ikke, og man kan bruke forskjellige valutakurser. Det vil dessuten kunne utgjøre en stor forskjell om man ser på historiske nøkkeltall eller estimerte framtidige tall. Dermed er det ofte forskjell i de samme nøkkeltallene fra forskjellige leverandører og analytikere.

Det viktigste er imidlertid at beregningen gjøres på samme måte over tid, slik at man kan følge utviklingen i nøkkeltallene fra år til år og sammenligne selskaper mot hverandre.

Tabell med regnskapstall

Tabellen viser rapporterte regnskapstall inntil ti år tilbake i tid. Det siste tallet er akkumulerte tall for siste 12 måneder. Om for eksempel bare førstekvartalsrapporten er lagt fram, brukes summen de tre siste kvartalene fra året før og årets første kvartal. Dermed får man utjevnet eventuelle sesongmessige svingninger og kan sammenligne tallene med tidligere helårstall..