Buy before December – Seasonal variations on the Scandinavian Stock Exchanges

Published in English on 16 October 2015. Norwegian original here >>

Investtech’s statistics based on three decades of data show that the Scandinavian stock exchanges rise from early winter until early summer. We have studied this seasonality in further detail below.

Statistical results

Investtech has calculated average price development throughout the year for the Scandinavian stock exchanges. The results are shown in the charts below. The left hand charts show the whole period for which we have data, while the right hand charts show the past ten years. The shaded areas show monthly standard deviation, which is a measurement of uncertainty.

Figure 1. Norway. Average annual return on the Oslo Stock Exchange for 1983-2015 and 2005-2015.

Figure 2. Sweden. Average annual return on the Stockholm Stock Exchange for 1987-2015 and 2005-2015.

Figure 3. Denmark. Average annual return on the Copenhagen Stock Exchange for 1998-2015 and 2005-2015.

Analysis

Historically the stock exchanges in Norway, Sweden and Denmark all hit bottom in the autumn. On average the exchanges have developed neutrally in October and November, and then seen a rise in December.

The often discussed January effect seems to have become a December effect instead. The exchanges still show very positive development during winter and spring.

Risk

Figures 1 to 3 show that the standard deviation, visualised by the shaded areas, is large. This is due to variations from year to year, and October and November are no exceptions. On average, however, these months are neutral. December is the month with the least variation.

Figure 4. Return in November and December on the Oslo Stock Exchange from 1983 to 2015.

Figure 4 shows return in November and December for 1983-2015 on the Oslo Stock Exchange. Only three years have seen a fall in December in excess of three per cent. There are also 15 years with a rise in excess of three per cent. On average the rise has been 2.8 per cent and December has ended positively for nine of the last ten years.

 

Figure 5. Return in November and December on the Stockholm Stock Exchange from 1987 to 2015.

Figure 5 shows return in November and December for the years 1987-2015 on the Stockholm Stock Exchange. There are only two years with a fall in December in excess of three per cent. There are also ten years with a rise in excess of three per cent. On average the rise has been 1.9 per cent and December has ended positively for nine of the past ten years. November has also been a very positive period on the Stockholm Exchange, with an average rise of 2.1 per cent since 1987.

 

Figure 6. Return in November and December on the Copenhagen Stock Exchange from 1998 to 2015.

Figure 6 shows return in November and December for 1998-2015 on the Copenhagen Stock Exchange. There are two years with a fall in December in excess of three per cent, and five years with a rise in excess of three per cent. On average the rise has been 1.7 per cent and December has ended positively in seven of the past ten years.

Assessment

October and November have statistically been good months to buy into or buy more on the Scandinavian stock exchanges.

If the Scandinavian exchanges follow the same pattern as in an average year, the coming weeks will be a good time to buy stocks.

Investors who have been out of the market or not fully invested recently, may find this a good time to increase their holdings. There are large fluctuations ahead, but statistically moving upwards more than downwards.

 

De vigtigste købs- og salgssignaler - hvor godt holder de stik?

Publiceret 29.09.2023

Baseret på næsten 200.000 signaler i aktier på de nordiske børser i perioden 2008-2020 har vi undersøgt i hvilken grad centrale signaler inden for teknisk analyse holder stik. Denne artikel giver en oversigt over vores vigtigste forskningsresultater. Hovedkonklusionen er, at aktier i høj grad er steget efter købssignaler og faldet efter salgssignaler, som teorien siger.

Investtechs systemer bygger på forskning tilbage til 1994. Flere af vores projekter støttes af Norges forskningsråd. Forskningen bygger blandt andet på principper inden for matematisk mønsteranerkendelse, statistisk optimering og adfærdsbaseret finans. Vi anvender algoritmer til at identificere købs- og salgssignaler helt automatisk. Der er fire hovedgrupper af signaler inden for teknisk analyse. Derudover undersøger vi afkastet efter insiderhandelssignaler.

1. Aktier i stigende trend (køb) og aktier i faldende trend (sælg)
Trends er en af de mest afgørende indikatorer inden for teknisk analyse. Ifølge teknisk analyse-teori skal aktier i stigende trends fortsætte med at stige, og aktier i faldende trends skal fortsætte med at falde. Forskning udført af Investtech viser, at dette er korrekt.

2. Kurs langt over seneste modstandsniveau (køb) og langt under seneste støtteniveau (sælg)
Støtte og modstand kan bruges til at finde gode købs- og salgsniveauer. Når kursen bryder igennem et modstandsniveau, udløses et købssignal. Når den bryder igennem et støtteniveau, udløses et salgssignal. Kursen kan så stige med flere procenter på kort tid.

3. RSI over 70 (købssignal) versus RSI under 30 (salgssignal)
Momentum har vist sig at være en stærk indikator for den kommende kursudvikling.

4. Rektangelformationer
En rektangelformation indikerer en konsolidering på markedet. Jo længere formationen udvikler sig, jo større pres bygger der sig op blandt investorerne. Når formationen brydes, følges det ofte af en kraftig kursbevægelse i samme retning.

5. Insiderkøb (købssignal) og insidersalg (salgssignal)
Analyse af insiderhandler er Investtechs alternativ til fundamental analyse. Når en person i selskabets bestyrelse eller ledelse køber aktier, er det et signal om, at vedkommende mener, at aktien er billig. Insidersalg betragtes som et signal om, at aktien er dyr eller at risikoen er høj.

Her følger forskningsresultaterne for hver af de fem signaltyper, men først en kort forklaring på, hvordan resultaterne skal forstås.

Sådan tolker du tabellerne og graferne

Når systemerne registrerer et nyt teknisk signal, sætter vi dag nummer 0 som dagen, hvor signalet blev udløst. Det er helt til venstre i graferne nedenfor. Vi har derefter fulgt, hvordan disse aktier har udviklet sig i de efterfølgende 66 børsdage, svarende til tre måneder.

Grafen viser relative tal i forhold til referenceindeksen. Hvis en aktie på Oslo Børs for eksempel steg med 5,0 procent på tre måneder, mens referenceindeksen steg med 3,5 procent, så er den relative afkastning +1,5 procentpoint.

Den blå kurve repræsenterer købssignalerne. Hvis den stiger, betyder det, at aktierne med købssignaler steg mere end børsen i samme periode.
Den røde kurve repræsenterer salgssignalerne. Hvis den falder, betyder det, at aktien med salgssignal præsterede dårligere end børsen i samme periode.

De skraverede områder er en skønnet usikkerhed. Jo smalere de er, jo mindre usikkerhed er der i grafen.

Når den blå kurve stiger, og den røde falder, samtidig med at de skraverede områder er smalle, har vi stærke signaler. Da har det været fordelagtigt at købe aktierne med købssignaler og sælge dem med salgssignaler.

For stigende trend viser grafen en relativ stigning på 1,5 procentpoint, se den blå kurve nedenfor. Det er altså over 66 dage, svarende til en fjerdedel af et år. Gentaget fire gange på et år, og med renters rente effekt, giver det en overavkastning på 6,5 procentpoint årligt, se tabellen.
Men det er altså relativt til referenceindeksen, som steg med 9,7 procent årligt, således at den årlige afkastning for aktier i stigende tendens i gennemsnit har været 16,3 procent om året.

Så kan man lege lidt med det og for eksempel gentage det i ti år. Det giver en afkastning på 352 procent for aktier med stigende trends, 152 procent for referenceindekserne og 40 procent for aktier med faldende trends.

 

1. Aktier i stigende trend (køb) og aktier i faldende trend (sælg)

Samlet: 35097 købssignaler, 23289 salgssignaler i perioden 2008-2020:

Norden, årligt afkast (baseret på 66-dages-tal) Afkast Referenceindeks Diff mot gennemsnitsindeks Diff mot indeks samme periode
Købssignaler 16.3 % 9.7 % 6.4 %p 6.5 %p
Salgssignaler 3.4 % 9.2 % -6.4 %p -5.8 %p

Figur: Norden samlet, mellemlang sigt, relativ udvikling i forhold til referenceindekserne i samme periode.

2. Kurs langt over seneste modstandsniveau (køb) og langt under seneste støtteniveau (sælg)

Samlet: 32531 købssignaler, 17487 salgssignaler i perioden 2008-2020:

Norden, årligt afkast (baseret på 66-dages-tal) Afkast Referenceindeks Diff mot gennemsnitsindeks Diff mot indeks samme periode
Købssignaler 18.2 % 8.1 % 8.4 %p 10.1 %p
Salgssignaler 4.5 % 11.6 % -5.3 %p -7.1 %p

Figur: Norden samlet, mellemlang sigt, relativ udvikling i forhold til referenceindekserne i samme periode.

3. RSI over 70 (købssignal) versus RSI under 30 (salgssignal)

Samlet: 35864 købssignaler, 24920 salgssignaler i perioden 2008-2020:

Norden, årligt afkast (baseret på 66-dages-tal) Afkast Referenceindeks Diff mot gennemsnitsindeks Diff mot indeks samme periode
Købssignaler 17.1 % 9.7 % 7.3 %p 7.4 %p
Salgssignaler 6.1 % 11.7 % -3.8 %p -5.7 %p

Figur: Figur: Norden samlet, relativ udvikling i forhold til referenceindekserne i samme periode.

4. Rektangelformationer

Samlet: 3368 købssignaler, 2677 salgssignaler i perioden 2008-2020:

Norden, årligt afkast (baseret på 66-dages-tal) Afkast Referenceindeks Diff mot gennemsnitsindeks Diff mot indeks samme periode
Købssignaler 19.8 % 10.8 % 10.0 %p 9.0 %p
Salgssignaler 4.3 % 10.9 % -5.5 %p -6.6 %p

Figur: Norden samlet, mellemlang sigt, relativ udvikling i forhold til referenceindekserne i samme periode.

5. Insiderkøb (købssignal) og insidersalg (salgssignal)

Samlet: 9837 købssignaler, 5158 salgssignaler i perioden 2008-2020:

Norden, årligt afkast (baseret på 66-dages-tal) Afkast Referenceindeks Diff mot gennemsnitsindeks Diff mot indeks samme periode
Købssignaler 19.0 % 10.9 % 8.7 %p 8.1 %p
Salgssignaler 8.0 % 9.7 % -2.3 %p -1.8 %p

Figur: Norden samlet, relativ udvikling i forhold til referenceindekserne i samme periode.

Investtech-forskning: Kurschok i nordiske aktier kan bruges som købs- og salgssignaler

Af forskningschef Geir Linløkken og forskningsassistent Fredrik Dahl Bråten, Investtech, publiceret 5. oktober 2022.

Abstract: Kurschok defineres som når en aktie stiger eller falder unormalt meget. International forskning på kurschok indikerer, at sådanne aktier statistisk efterfølges af negative afkast, uanset om kurschokkene er op eller ned. Vi har undersøgt effekten i de nordiske markeder. Baseret på tidligere Investtech-forskning antog vi, at det negative afkast ikke primært kan forklares med kurschokkene, men derimod med aktiernes høje volatilitet. Ved at udelade de allermest volatile aktier fra datasættet, fandt vi ud af, at aktier med positive kurschok i gennemsnit fortsatte med at stige, mens aktier med negative kurschok fortsatte med at falde. For aktier med normal volatilitet og positive kurschok, går resultaterne altså i modsat retning af, hvad international forskning indikerede.

Absolutte kurschok

International forskning har i høj grad set på absolutte kurschok, altså den procentvise ændring i lukkekursen fra en dag til den næste. Især blev der fundet lavere afkast den efterfølgende måned på henholdsvis 6 og 13 procentpoint efter store positive og negative kurschok.

Vores data fra de nordiske børser i perioden 2008 til 2020 viste, at både positive og negative absolutte kurschok statistisk set blev efterfulgt af et antaget signifikant mindre afkast i forhold til benchmark-indeksene. De stærkeste effekter så vi for de største kurschok, svarende til en prisstigning på mindst 27 procent, eller kursfald på mindst 19 procent fra den ene dag til den anden. Sådanne store chok indtraf cirka en gang hvert andet eller tredje år pr. aktie. Det lavere afkast i den efterfølgende måned var så 6,3 og 1,8 procentpoint for henholdsvis positive og negative kurschok.

De største absolutte kurschok plejer at komme fra aktier med høj volatilitet. Disse er derfor overrepræsenteret blandt købs- og salgssignalerne fra absolutte kurschok. Med udgangspunkt i vores tidligere forskning vedrørende merafkast efter købs- og salgssignaler fra aktier med høj volatilitet, var det derfor naturligt at undersøge om det reducerede afkast efter selv positive absolutte kurschok hænger sammen med en eventuel høj volatilitet i aktien, frem for selve kurschokket.

Volatilitetsnormaliserede kurschok

Visse højrisikoaktier kan svinge 5-10 procent på ganske normale dage, mens lavrisikoaktier knap svinger én procent. Vi mener således, at den procentvise kursændring alene ikke er nok til at blive brugt som en kvalifikation for et kurschok. Vi beregnede volatilitetsnormaliserede kurschok som den procentvise ændring i slutkursen, justeret for aktiens volatilitet de foregående 22 dage. Målevariablen bliver således prisændring divideret med volatilitet. De 1,5 % største kurschok betegnes som købs- og salgssignaler. Dette svarer til en ændring på cirka fem volatilitetsnormaliserede kursændringers standardafvigelser, så der blev givet et signal, når aktien på én enkelt dag ændrede sig mere end fem gange den daglige standardafvigelse.

Vi valgte også at udelade aktier med høj volatilitet fra datasættet, for i videst muligt omfang at udelukke den lavere afkasteffekt fra aktier med høj volatilitet. Konkret er aktier med månedlig volatilitet på 30 procent eller mere udeladt fra datasættet.

Resultater for købssignaler fra volatilitetsnormaliserede kurschok


Figur 1: Norden samlet. Afkast efter købssignal fra volatilitetsnormaliseret kurschok. Tyk blå kurve er signalaktierne, tynd sort er benchmarkindekset. Norden 2008-2020.

Annualiseret afkast (baseret på 66-dages-tal) Norge Sverige Danmark Finland Vægtet gennemsnit
Købssignal 13,8 % 17,7 % 14,8 % 12,8 % 15,8 %
Benchmarkindeks i samme periode 5,8 % 9,9 % 11,4 % 7,9 % 9,0 %
Merafkast købssignal 8,0 %p 7,8 %p 3,4 %p 4,9 %p 6,8 %p

%p står for procentpoint, altså difference i procentvis afkast. Annualiserede tal er beregnet ved at gentage 66-dages-tallene for ét år, forudsat at et gennemsnitsår har 252 handelsdage.

Vi ser, at aktier med positive volatilitetsnormaliserede kurschok i gennemsnit fortsatte med at klare sig godt i den efterfølgende periode. Efter tre måneder havde aktierne med købssignal steget 3,9 procent i gennemsnit, hvad der svarer til et merafkast på 1,7 procentpoint i forhold til benchmarkindekset. Måleværdierne indikerer høj statistisk signifikans.

Alle fire nordiske markeder viste god opgang og merafkast for signalaktierne. Der er forskelle i de konkrete afkaststal, men resultaterne vurderes samlet som værende konsistente. Statistisk vurderes købssignaler fra volatilitetsnormaliserede kurschok at give gode signaler, der kan danne grundlag for investeringsbeslutninger i enkeltaktier.

Resultater for salgssignaler fra volatilitetsnormaliserede kurschok


Figur 2: Norden samlet. Afkast efter salgssignal fra volatilitetsnormaliseret kurschok. Tyk rød kurve er signalaktierne, tynd sort er benchmarkindekset. Norden 2008-2020.

Annualiseret afkast (baseret på 66-dages-tal) Norge Sverige Danmark Finland Vægtet gennemsnit
Salgssignal -8,8 % 8,9 % -1,0 % 4,7 % 3,3 %
Benchmarkindeks i samme periode 5,8 % 16,1 % 9,3 % 9,3 % 12,0 %
Merafkast salgssignal -14,6 %p -7,3 %p -10,3 %p -4,6 %p -8,6 %p

For Norden som helhed ser vi, at aktier med salgssignal i gennemsnit er steget i tiden efter signalerne. Stigningen har dog været meget mindre, end det benchmarkindekset er steget i samme periode, og mindreafkastet er steget nogenlunde jævnt over de tre måneder, vi så på.

Efter tre måneder var aktierne med salgssignal steget med 0,9 procent i gennemsnit, svarende til et mindreafkast på 2,3 procentpoint i forhold til benchmarkindekset. Annualiseret mindreafkast var 8,6 procentpoint. Måleværdierne indikerer høj statistisk signifikans.

Salgssignaler ved negative volatilitetsnormaliserede kurschok anses for at kunne være et godt input til en teknisk baseret handelsstrategi for at identificere aktier, man bør sælge og holde sig væk fra.

Sammenfatning og konklusion

Aktier, der på enkelte dage bevæger sig unaturligt meget, siges at udløse kurschok. I kølvandet på absolutte kurschok fandt både vi og tidligere forskning, at aktier med både positive og negative kurschok underperformede i forhold til benchmarkindekset.

Da vi normaliserede kurschokkene for aktiens volatilitet, og samtidig udelod de meget volatile aktier, fandt vi ud af, at aktier med positive kurschok blev efterfulgt af et antaget statistisk signifikant merafkast. Aktier med negative kurschok blev efterfulgt af et antaget statistisk signifikant mindreafkast.

Resultaterne indikerer, at aktier med volatilitetsnormaliserede kurschok, større end cirka fem gange daglige normalændringer, statistisk vil give merafkast i retning af chokket fremadrettet.

Robusthedsmålinger indikerer, at det vil være statistisk fordelagtigt at sælge aktier med negative kurschok, og samtidig gavnligt at købe aktier med positive kurschok, udover altid at holde sig væk fra de mest volatile aktier.

Flere detaljer og drøftelser af resultaterne finder du på norsk i forskningsrapporten her (kræver Professional-abonnement).

Referencer

 

Strategi i volatile markeder

Publisert 15.03.2022.
Skrevet av forskningssjef Geir Linløkken og forvalter Mads Grønstad

Abstract
I tider med stor usikkerhet svinger børsene mer enn vanlig. Høy volatilitet gir større muligheter, men også høyere risiko. Trenger man pengene snart, innen ett til fem år, anbefales å være forsiktig, og holde midlene man ikke kan tape, borte fra børsen. Er man en langsiktig investor, anbefales å være fullt investert, og å ha høyere terskel enn vanlig for å bytte aksjer. Aktive tradere kan finne gode muligheter i aksjer som har utløst kortsiktige kjøpssignaler, men også i aksjer som har falt mye, spesielt om det samtidig har vært innsidekjøp, men de bør være bevisst risikoen for videre kursfall.

Volatilt marked – årsaker og effekter

Sjokk-hendelser
Det er gjerne hendelser med store og uoversiktlige konsekvenser som gir store kursfall. Slike har man svært liten forutsetning til å se på forhånd, og det er derfor svingningene blir så store.

Høy grad av usikkerhet
Investorer hater usikkerhet. Usikre investorer søker mot sikkerhet. Når nyhetsbildet stadig endres, blir usikkerheten høy.

Større svingninger enn vanlig
Volatilitet er nesten synonymt med svingninger. Etter perioder med store svingninger, sitter mange investorer litt med hjertet i halsen. Skulle de kjøpt mer, eller skulle de solgt seg ut? Bred forskning viser at etter en periode med høy volatilitet, følger statistisk en ny periode med høy volatilitet.

Hyppige risk-off- og risk-on-skifter
Nervøse investorer blir lett påvirket av nyheter. Når nyhetsbildet er negativt, frykter de fall, og søker trygghet. Da er det «risk-off». Når det er positivt, er de grådigere, og søker oppside. Da er det «risk-on». Skifter mellom optimisme og pessimisme kan skje veldig fort i volatile markeder, og det kan være lett å bli løpende etter.

Store kursbevegelser
Mulighet for store kursfall og store kursoppganger på kort sikt. Det er avhengig av hvilken vei nyhetsbildet svinger, og det kan være svært vanskelig å forutse. Mange sier at «markedet alltid har rett», men i krisesituasjoner kommer det hyppig ny informasjon, og det beveger markedet.

Mange kortsiktige tekniske signaler
Store bevegelser gir lett brudd på støtte- eller motstandsnivåer, eller andre signaler.

Hyppige falske signaler og reverseringer
Når nyhetsbildet stadig endres, og en dag kan gå motsatt vei av en annen, gis lett falske tekniske signaler. Samtidig kan signaler tidlig varsle store kursbevegelser.

Enkeltaksjer kan falle mye
Faller børsen 5 prosent, kan en aksje med middels risiko lett falle 10, og en med høy falle 20. Det er lett å bli skremt av slike fall. Når det snur, kan imidlertid aksjene som har falt mest, bli de som stiger mest.

Anbefaling for kortsiktige investorer

Dette gjelder for investorer som er i markedet nå, men som trenger alle, eller deler av, pengene snart.

Risiko for tap
Det er alltid risiko for å tape penger i aksjemarkedet. I volatile markeder kan risikoen for store tap være flere ganger høyere enn normalt. Husk at høy volatilitet veldig ofte følger høy volatilitet.
Risikoen for gevinst er også høyere enn normalt, og hvis du takler svingningene, verdsetter spenningen, sover godt om natten og potensielt tåler å tape mye av pengene, så vær i markedet.

Sikre midler du trenger
Hvis du derimot trenger pengene i løpet av ett til fem år, anbefales å selge for det beløpet du trenger. Det kan være at du planlegger å kjøpe nytt hus, hytte eller bil, at du planlegger å gi arv i forskudd, eller at du har usikkert kapitalbehov. Da er det fryktelig kjedelig å stå der med for lite penger, når drømmehuset kommer for salg eller barna har behov for startkapital til bolig.

Tenk konsekvenser
Man kan prøve å tenke konsekvenser. Hva skjer om markedet faller 50 prosent? Vil jeg fortsatt få gjort det jeg ønsker, med en viss sikkerhetsmargin? Eller er det slik at jeg ikke får gjort det nå, uansett om jeg sikrer alle midler, men at jeg kanskje trenger en kursoppgang på 30 eller 50 prosent for å få realisert drømmen?

Anbefaling for langsiktige investorer

De fleste som investerer i aksjemarkedet, er langsiktige. Og det er bra. Aksjemarkedet svinger på kort sikt, men på lang sikt har det vist seg å gi bedre avkastning enn bankinnskudd, bolig og andre spareformer. Det er til tross for at det med ujevne mellomrom kommer store krakk, og at det med en frekvens på om lag én gang per år kommer fall på 9-12 prosent.

Vær investert
Viktigste råd til langsiktige investorer er å være i markedet hele tiden. Det er vanskelig å time inngang og utgang på kort sikt. Har man først gått ut, kan det være veldig vanskelig å kjøpe seg inn på rett tid under et fall. Og sitter man ute, og har sett børsen gå, og aksjene bare bli dyrere, er det enda vanskeligere å kjøpe seg inn igjen.

Behold risikoeksponering
Når man valgte å gå inn i aksjemarkedet, gjorde man seg kanskje noen vurderinger om hvor høy risiko man ønsket. I faser med hyppig risk-off- og risk-on-skifter, vil investorenes appetitt på risiko svinge sterkt. Om man da forsøker å skifte over mellom lavrisiko- og høyrisiko-aksjer, er det lett å trå feil. Et råd er dermed å beholde risikoeksponering ganske uendret. Man kan gjerne vekte risiko litt ned eller opp, men da aller helst som et resultat av at man er mer bevist risiko, og at det er et ledd i en langsiktig investeringsstrategi.

Sjekk over diversifisering
I noen krisesituasjoner, slik som for energiaksjene under utbruddet av Ukrainakrigen, kan enkelte sektorer gjøre det svært sterkt. Ofte kan man se at disse gir sterke tekniske signaler. Vær imidlertid bevisst på å spre risikoen over flere sektorer. Følg med på kjøpssignaler, ja, men ikke kjøp ti energiaksjer og ingen fiske- eller finansaksjer. Gjør gjerne en sjekk av porteføljen. Er den greit fordelt innen ulike sektorer?

Forbered deg på svingninger
Det vil svinge, kanskje mye! Vær forberedt på faren for store svingninger. Da er du bedre rustet til å takle det når det skjer. Du kan lettere overvinne egen frykt og psykologiske faktorer, og dermed klare å sitte i markedet. Du kan til og med klare å søke muligheter når andre gjør fryktutløste feil.

Høyere terskel enn vanlig for å bytte aksjer
De store svingningene gjør at enkeltaksjer lett kan utløse kjøps- og salgssignaler. Men det gjør også at kursbevegelsene lett kan reverseres, og signalene vise seg å være falske. Dermed anbefales å ha en høyere terskel enn vanlig for å bytte aksjer. Vi anbefaler altså å ha litt mindre vekt enn vanlig på tekniske signaler, spesielt på de kortsiktige signalene.

Samtidig anbefaler vi å legge mer vekt på innsidehandler. Styremedlemmer, direktører og andre innsidere kjenne bedriftene og markedene de operer i bedre enn de fleste. Når de satser egne sparepenger på en aksje, er det fordi de ser gode muligheter for langsiktig kursoppgang. Innsidekjøp gir trygget. Under tidligere kriser, spesielt, koronakrakket, så vi at aksjer med innsidekjøp i ettertid gjorde det betydelig bedre enn andre aksjer.

Anbefaling for aktive tradere

Dette gjelder for dem som er langsiktige i markedet, men som vil utnytte muligheter og som handler aktivt.

Muligheter skapes
Børskrakk og høy volatilitet er et drømmescenario for aktive tradere. Det er nå muligheter skapes. Vi kan se stor frykt og feilprising, og aksjer kan stige flere titalls prosent på en dag eller uke. Men det er også nå aksjer kan bli offer for massefrykt, kurshalvering, eller til og med at selskaper kan gå over ende.

Vær investert
Rådet til dem som er bevisst på at de er tradere, og som tåler denne høye risikoen, er først og fremst å være i markedet. Gjør det du alltid gjør, prøve å løfte deg over kaoset som til tider råder, og se opp for mulighetene det gir.

Søk muligheter
Dette blir i stor grad en risikovurdering. Ønsker du høy oppside, kan du handle på kortsiktige signaler i de mest volatile aksjene. Søker du mer trygghet, kan du handle på mer langsiktige signaler i mindre volatile aksjer. Muligheter kommer i begge klassene, og alt i mellom.

Tidlige signaler
Vet man hva man ser etter, kan man handle raskere når situasjonen oppstår. Reaksjon opp fra støtte, på høyt volum, kan være blant de tidligste signalene. Stort potensial, men også høy risiko for reversering og fall. Brudd på motstand kan varsle fokusendring og økende kjøpsinteresse, og er historisk blant de sterkeste signalene.

Panikksalg og glemte aksjer
Enkelte ganger bare faller og faller aksjer over lang tid. Det er i utgangspunktet et tegn på at investorene blir mer og mer pessimistiske, og at selskapet opplever problemer. I krisesituasjoner kan slike aksjer få et uforholdsmessig sterkt kursfall. Spesielt om dette skjer uten at det er nyheter rundt selskapet, og på høyt volum, kan det være et såkalt «sell-off», der investorene nærmest har solgt i panikk for å komme seg ut. Kjempehøy risiko, men det gir noen ganger svært gode kjøpsmuligheter.

Se til innsiderne
En faktor som reduserer risikoen, er innsidekjøp. Innsidere har lange briller, og de ser gjennom kriser. De har historisk kjøpt i etterkant av kursfall og blitt belønnet med kursoppgang høyere enn for andre aksjer. Se her for oversikt over de sist meldte innsidehandlene på Oslo Børs, Stockholmsbørsen og Købehavnsbørsen.

Forbered deg på store svingninger
Ja, det vil fortsette å svinge. Ja, du vil gå på tap. Og, ja, du vil angre på handler. Forbered deg på dette. Da er det lettere å takle. Og da er det lettere å treffe også på mulighetene og stå i sine beslutninger.

Oppsummering

Kortsiktige investorer: Selg det du ikke har råd til å tape nå.

Langsiktige investorer: Vær i markedet. Mindre vekt på tekniske signaler, mer vekt på innsidehandler.

Aktive tradere: Mange muligheter nå. Søk etter glemte aksjer og sell-offs. Innsidekjøp reduserer risiko.

Lykke til!

Sådan bruges Investtechs modelporteføljer

Publiceret d. 26. april 2016

Investtechs modelporteføljer har givet gode resultater over mange år. Porteføljerne er ment som inspirationskilde til vores kunder, men kan man også følge dem med reelle penge? Vi har foretaget en analyse af resultaterne og kommer her med nogle tanker omkring praktisk brug af porteføljerne og Investtechs tjenester.

Investtechs modelporteføljer er modeller af, hvordan Investtechs analyser kan bruges af den gennemsnitlige aktiesparer. De viser, hvordan en langsigtet investor, som følger markedet aktivt fra uge til uge, kan bruge Investtechs analyser til at vælge aktier. Det kan være vanskeligt at følge modellerne direkte, og aktive investorer vil kunne foretage daglige vurderinger af markedet og måske handle oftere end i modellen. Modelporteføljerne er først og fremmest tænkt som eksempler og inspirationskilder med det formål at lære at bruge analyserne, værktøjerne og metodikken, som Investtech tilbyder.

Bedst at handle første dag eller tage sig god tid

I modellerne tages aktier ind og ud til sidst kendte kurs - tilsvarende slutkursen dagen før. Vi har set, hvordan det nogle gange kan være vanskeligt at få handlet aktierne til de samme kurser, som bruges i modellerne.

Vi tror, at der særligt er to grunde til dette. For det første er det næsten altid teknisk positive aktier, der tages ind i porteføljerne. Ifølge Investtechs forskning vil disse statistisk stige fremover. Sådanne aktier fortsætter med at stige, og de gør det bedre end børsen. Det er netop grunden til, at de tages ind i porteføljerne.

En anden grund kan være, at Investtechs analyser, og valg af aktier til modelporteføljer, i nogen grad påvirker adfærden hos investorerne. Hvis nok ønsker at købe en aktie, der bliver trukket frem, vil balancen mellem købere og sælgere af aktien forandres med det følge, at køberne må op i pris for at få loft i aktierne, som de ønsker.

Figurerne herunder viser teoretisk annualiseret afkastning på investtechs modelporteføljer afhængig af, hvornår man handler.

Annualiseret afkastning som resultat af handelstidspunkt.

Forklaring: Annualiseret afkastning (årlig gennemsnitsafkastning) på y-aksen som resultat af handelstidspunkt på x-aksen. Sidst kendte slutkurs bruges i Investtechs porteføljer. Dette tilsvarer 0 i grafen. Handel på næste dags åbningskurs - tilsvarende første mulighed, hvis man skulle følge modellen direkte - modelleres som 0,5 i grafen. Derefter kommer 1, som er næste sluttkurs, 1,5 som er næste åbningskurs, og så videre.
Blå prikker er før omkostninger, og grønne er efter 0,2 procent i omkostninger ved køb og salg. Den røde linje angiver referenceindeksets afkastning.

Modelportefølje Norge.

Modelportefølje Sverige.

Modelportefølje Danmark.

Modelportefølje Finland.

Gennemsnittet for de fire nordiske børser viser, at modelporteføljerne har givet en teoretisk årlig merafkastning før omkostningerne på 12,5 procentpoint ved handel til sidste slutkurs. Dette falder til 8,9 procentpoint ved handel til slutkurs på dagen for publicering. Hvis man handler til slutkursen en uge frem i tid, vil den gennemsnitlige årlige merafkastning være 9,3 procentpoint. Gennemgår vi graferne, ser vi, at afkastningen i gennemsnit er lavest ved handel til slutkurs cirka to dage efter publicering, mens den så stiger lidt igen ugen efter. En mulig forklaring på dette kan være, at aktierne, som indgår i modelporteføljerne, får en overreaktion de første dage, men at de så falder noget tilbage igen.

Det ser dermed ud som om, at handel så hurtigt som muligt i løbet af den første dag efter publicering giver de bedste resultater. Dette gælder vel at mærke, hvis man får handlet uden at måtte presse kurserne for meget. Hvis man ikke får gjort dette, kan man også opnå gode resultater ved at handle aktier omkring en uge efter publiceringen.

Bedst at handle både store og små selskaber

I modellerne indgår aktier med en daglig omsætning ned mod rundt regnet én million kroner. Dette kan være lavt for enkelte investorer, eller det kan kræve tid for at få gennemført handlerne. Vi har set på, hvordan teoretisk afkastning på Investtechs modelporteføljer varierer med krav til minimumslikviditet.

Modelportefølje Norge.

Modelportefølje Sverige.

Modelportefølje Danmark.

Modelportefølje Finland.

Figuren viser annualiseret afkastning som resultat af minimumslikviditet. Aktier, der har likviditet lavere end værdien på x-aksen i millioner kroner omsat per dag, bliver udeladt fra porteføljen. Blå prikker er før omkostninger, og grønne er efter 0,2 procent i omkostninger ved køb og salg. Den røde linje angiver referenceindeksets afkastning.

Vi kan se, at modelporteføljerne stort set har givet de bedste teoretiske resultater, når der ikke stilles krav til minimumslikviditet. Da vil alle aktierne, der er med i de oprindelige porteføljer, være med. Ser vi på de fire grafer samlet, anses der for at være en klar, men svag, negativ sammenhæng mellem årlig afkastning og minimumslikviditet. Modellerne har imidlertid givet gode resultater uanset likviditetskrav.

Opsummering og tanker omkring praktisk brug

Det kan være vanskeligt at følge Investtechs modelporteføljer direkte. Specielt vil det kunne være vanskeligt selv at komme ind og ud af mindre likvide aktier på kort tid. Men det er heller ikke afgørende selv at komme ind og ud hurtigt. Teoretisk set får man bedre resultater ved at handle fire til seks dage efter publicering end ved at handle på dag to. Derved er resultaterne omtrent lige så gode, som hvis man handler til slutkurs på dagen for publicering.

I de 15 år, Investtech har publiceret modelporteføljer, har den teoretiske årlige gennemsnitsafkastning, ved handel på næste dags slutkurs og ved handel på slutkurs fem dage frem i tid, ligget omkring ni procentpoint højere end børsens referenceindekser. Handel til åbningskurs på dagen for publicering har ligget omkring to procentpoint højere. Hvis man prøver at købe store poster ved åbningen, må man imidlertid skulle regne med at presse kurserne.

De bedste resultater er teoretisk set blevet opnået ved, at man ikke stiller nogle krav til likviditet, men også handler de mindst likvide aktier. Med modelporteføljernes strategi og praksis svarer dette til aktier med en gennemsnitlig dagsomsætning ned mod én million kroner.

Investtechs modelporteføljer opdateres kun én gang om ugen. De kan dermed ikke tage aktier med købssignaler ind så hurtigt, som det måske ønskes, og heller ikke tage porteføljeaktier med salgssignaler ud før næste opdatering. Ved at følge børsen fra dag til dag, vil investorer have mulighed for at få solgt taberaktier hurtigt, og gå ind i aktier med købssignaler tidligt. Dette er et forhold, der gør, at reelle investorer kan gøre det bedre, end hvad modellen indikerer.

Referencer og forskningsresultater

Denne artikel er baseret på en forskningsrapport med flere detaljer og analyser.

Strategien bag Investtechs model- og traderporteføljer er i stor grad bygget omkring Investtechs forskningsresultater fra de nordiske aktiemarkeder. Du kan læse mere om disse på vores Forskningssider.
Resultaterne, der måske er de aller vigtigst i porteføljerne, er disse:

 

Keywords: Analyse,avkastning,Helsingfors,Kjøpssignal,København,Modellportefølje,Oslo,statistics,statistikk,Stockholm.

 


Investeringsanbefalinge(r)n(e) er udarbejdet af Investtech.com AS ("Investtech"). Investtech garanterer ikke for fuldstændigheden eller rigtigheden af analysen. Eventuel eksponering i forhold til de råd / signaler, som fremkommer i analyserne, står helt og holdent for investors regning og risiko. Investtech er hverken direkte eller indirekte ansvarlig for tab, der opstår som følge af brug af Investtechs analyser. Oplysninger om eventuelle interessekonflikter vil altid fremgå af investeringsanbefalingen. Yderligere information om Investtechs analyser findes på infosiden.


Investeringsanbefalinge(r)n(e) er udarbejdet af Investtech.com AS ("Investtech"). Investtech garanterer ikke for fuldstændigheden eller rigtigheden af analysen. Eventuel eksponering i forhold til de råd / signaler, som fremkommer i analyserne, står helt og holdent for investors regning og risiko. Investtech er hverken direkte eller indirekte ansvarlig for tab, der opstår som følge af brug af Investtechs analyser. Oplysninger om eventuelle interessekonflikter vil altid fremgå af investeringsanbefalingen. Yderligere information om Investtechs analyser findes på infosiden.

Titlex

OK
+

Samtykke

Vi bruger cookies for at give dig en bedre brugeroplevelse. Hvis du fortsætter med at bruge hjemmesiden, accepterer du dette. For yderligere detaljer klik her.

Vores brug af cookies

Når du bruger vores hjemmeside, gemmer vi en cookie på din enhed. Cookien bruges til at genkende din enhed, så dine indstillinger fungerer, når du bruger vores hjemmesider. De oplysninger, der opbevares, er fuldstændig anonymiserede. Cookies slettes automatisk efter en vis tid.

Nødvendige cookies

Investtech bruger cookies til at sikre grundlæggende funktioner som sidenavigation og sprogvalg. Uden sådanne cookies fungerer hjemmesiden ikke, som den skal. Du kan derfor ikke tage forbehold mod disse. Hvis du stadig ønsker at deaktivere sådanne cookies, kan du gøre det i dine browserindstillinger. I sektionen Cookies tilføj denne hjemmeside til listen over websteder, der ikke har tilladelse til at gemme cookies på din enhed.

Cookies fra Google

Vi bruger tjenester fra Google Analytics og Google AdWords. Disse registrerer cookies på din enhed, når du besøger vores hjemmeside. Google registrerer din IP-adresse for at føre statistik over brugeraktivitet på hjemmesiden. IP-adressen er anonymiseret, så vi ikke har mulighed for at knytte aktiviteterne til en bestemt person. Vi bruger disse statistikker til at kunne tilbyde mere interessant indhold på hjemmesiden og til konstant at forbedre os. Google AdWords indsamler data, så vores annoncering på andre hjemmesider giver bedre resultater. Vi kan ikke spore enkeltpersoners data.

Tillad cookies fra Google