Kjøpssignal fra stigende trend - investorens venn? (3. desember 2009)

Av Asbjørn Taugbøl og Geir Linløkken

Investtech har arbeidet med forskning innen behavioural finance og teknisk aksjeanalyse siden 1997. Selskapet har utviklet et analysesystem som blant annet identifiserer trender, støtte og motstand, formasjoner og volummønstre i aksjekurser, og gir kjøps- og salgsanbefalinger basert på dette. Investtech gjør utstrakt bruk av avanserte matematiske algoritmer og tunge statistiske metoder i sine dataprogrammer og internettbaserte abonnementstjenester. Asbjørn Taugbøl er forsker og senioranalytiker i Investtech.

Keywords: Finance, technical analysis, trend, buy signals, price prediction.

Abstract: Trender er noe av det mest sentrale i teorien om teknisk analyse, og er mye brukt av investorer som grunnlag for beslutninger om kjøp av aksjer. En stigende trend er et resultat av investorers vedvarende optimisme. Teorien sier at aksjer som kommer inn i en trend, vil fortsette å bevege seg innenfor denne trenden, men i hvor stor grad stemmer teorien med virkeligheten, og kan det anvendes til å oppnå meravkastning? Denne rapporten er skrevet på bakgrunn av et forskningsarbeid som indikerer at aksjer som kommer inn i en stigende trend identifisert av Investtechs automatiske analysesystemer, gir vesentlig bedre avkastning enn referanseindeksen i tiden etter signal.

Trender

Trender er noe av det meste sentrale innenfor teknisk analyse. De er visuelle og intuitive, og de beskriver i hvilken retning en aksje eller markedet beveger seg i. En stigende trend indikerer en vedvarende og økende optimisme blant investorene, ofte som et resultat av en strøm av positive nyheter rundt aksjen.

Trenden angir stigningstakt for aksjekursen, og ved å fremskrive trendlinjene finner man kursmål for aksjen. Med glidende overganger skiller man mellom stigende trender, horisontale trender og fallende trender.

I litteraturen heter det at "The trend is your friend", dvs at aksjer i stigende trender vil fortsette å stige innenfor trenden. Med dette som utgangspunkt, er det viktig å identifisere og komme inn så tidlig så mulig etter at en stigende trend er etablert.

For å identifisere en trend, må man studere kursbevegelsene. Kursen beveger seg sjelden i en rett linje, men heller som en serie med topper og bunner. Hvis man kan trekke en rett linje gjennom to eller flere stigende bunner, har man støttelinjen i en stigende trend, se figur 1. Deretter trekker man en linje parallell med støttelinjen gjennom de stigende toppene. Denne linjen kalles trendens motstandslinje, og støtte- og motstandslinjen utgjør tilsammen trenden, se figur 2.


Figur 1 Støttelinjen i en stigende trend


Figur 2 Stigende trend med støttelinje og motstandslinje

Tilsvarende har man en fallende trend hvis man kan trekke en rett linje gjennom to eller flere fallende topper, og tilpasse en parallell linje til denne gjennom fallende bunner.

Mange investorer identifiserer trender ved å studere grafer og tegne inn trendlinjer for hånd. En slik metode har mange svakheter, hovedsakelig at den er subjektiv, slik at man gjerne ser kun de trendene man ønsker å se, og som kanskje passer ens egne underbevisste preferanser, samt at den er svært tidkrevende. Investtech har utviklet automatiske algoritmer til trendidentifikasjon. Disse finner for hver dag den "beste" trenden i grafen, der blant annet trendens tetthet og antall punkter nær gulv og tak inngår som kriterier. I en Investtech-graf på mellomlang sikt, med 18 måneders historikk, vurderes cirka 80000 forskjellige trendalternativer hver dag. Disse tilordnes en score, og den med høyest score blir valgt.

Figur 3 og 4 er eksempler på henholdsvis stigende og fallende trend.


Figur 3. Eksempel på Investtech-graf med stigende trend



Figur 4. Eksempel på Investtech-graf med fallende trend.

Undersøkelsen

Denne rapporten er skrevet på bakgrunn av et forskningsarbeid på trender og avkastning som funksjon trendsituasjon. Målsettingen med arbeidet var å finne ut om det er forhold som kan benyttes i praksis til å oppnå meravkastning ved investeringer i børsnoterte aksjer. Gir det for eksempel bedre avkastning enn referanseindeksen å kjøpe aksjer i stigende trender? Undersøkelsen er basert på analyse av kjøps- og salgssignaler fra trender identifisert i Investtechs grafer. Det er sett på avkastningen som funksjon av tid etter signal fra stigende trend, og sammenlignet med referanseindeksen. Det er ikke satt noen betingelser for hvor lenge aksjen må være inne i trenden.

Datasettet brukt i undersøkelsen

Det er brukt historiske kurser for selskapene på Oslo Børs i perioden 01.01.1996 - 30.09.2009 og selskapene på OMX Stockholm i perioden 01.04.2003 - 30.09.2009. Det er kun brukt analyser for selskaper der gjennomsnitt siste 22 dager for daglig omsetning har vært over 0.5 millioner kroner.

Børskurser er justert for splitter, tegningsretter, fisjoner, utbytte og andre corporate actions, slik at kursutviklingen gjenspeiler reell verdiutvikling i selskapene. Alle selskaper som har vært børsnotert i tidsrommet er med, inkludert selskaper som ikke er listet i dag.

Referanseindeksen for analysene av selskaper på Oslo Børs er OSEBX. For OMX Stockholm er referanseindeksen OMX Stockholm PI.

For nylige signaler der det ikke er full kurshistorikk i 250 dager etter signaldato, er framtidig kursendring estimert til å være null, framfor å fjerne disse fra statistikken. En handel som f.eks ble gjort for 100 dager siden, får dermed reell kursutvikling de første 100 dagene i statistikken, mens kursen etter dette estimeres til å være uforandret. Dette er gjort for å få et best mulig bilde av virkelig kursutvikling.

Kjøpssignaler genereres første dagen aksjen kommer inn en stigende trend. En stigende trend defineres ved at den har en stigningsgrad større enn 10 grader. Før det gis kjøpssignal, kan aksjen ha vært over eller under en stigende trend, i eller utenfor en fallende trend, eller ikke hatt noen trend. Trendene er automatisk identifisert og plottet i Investtechs grafer på mellomlang sikt, og det kreves at det er mer enn fem dager siden sist aksjen var i en stigende trend. Salgssignaler genereres første dagen aksjen kommer i en fallende trend på mellomlang sikt og det er minst fem dager siden sist den var i en fallende trend. En fallende trend defineres ved å ha en stigningsgrad mindre enn -10 grader.

For Norge består datasettet av 3747 kjøpssignaler og 2792 salgssignaler. For Sverige er datagrunnlaget 4021 kjøpssignaler og 2608 salgssignaler. Se appendix 1 for detaljert oversikt over datasettet.

Resultater

Aksjer med kjøps- og salgssignaler fra trender på Oslo Børs i perioden 1996 - 2009, har gitt en gjennomsnittlig avkastning som vist i figur 5.

Figur 5: Figuren viser gjennomsnittlig kursutvikling fem dager før signal og ett år etter signal for norske aksjer i perioden 1996-2009. Den blå kurven er kjøpssignaler, når aksjen kommer inn i en stigende trend. Den røde kurven er salgssignaler, når aksjen kommer inn i en fallende trend, og den sorte linjen viser gjennomsnittlig kursutvikling for referanseindeksen i en glidende tidsperiode på ett år for det gitte datointervallet.

Den blå kurven, dvs kjøpssignaler, ligger over den sorte kurven etter signaldato, og den røde kurven, dvs salgssignaler, ligger under den sorte kurven etter signaldato. Det viser at kjøpssignaler, dvs kjøp av aksjer når de kommer inn i en stigende trend, i snitt har en positiv kursutvikling i forhold til gjennomsnittlig referanseindeksutvikling. Motsatt har salgssignaler, dvs kjøp av aksjer når de kommer inn i en fallende trend, i snitt en negativ kursutvikling i forhold til gjennomsnittlig referanseindeksutvikling. For Norge (figur 5) har aksjer etter kjøpssignal en gjennomsnittlig avkastning etter én måned på 2.7% og etter 12 måneder på 20.0%, mot børsens snitt på henholdsvis 1.0% og 12.3%. Salgssignaler, dvs aksjer som kommer inn i en fallende trend, faller i snitt 1.1% første måneden. Etter ett år, har aksjer med salgssignal fra fallende trend i snitt steget 5.2%, dvs 7.2 prosentpoeng mindre enn referanseindeksen.

Beregningen av gjennomsnittlig utvikling for aksjer med kjøpssignaler fra trend er gjort på bakgrunn av så mye som 3747 tilfeller. Usikkerheten i estimatet, målt ved standardavviket, er dermed relativt lav. I tillegg er gjennomsnittlig avkastning for kjøpssignaler 22 - 250 dager etter signal, mellom 6.7 og 8.1 standardavvik over referanseindeksens avkastning. Så høye verdier anses klart signifikante.

Aksjer med kjøps- og salgssignaler fra trender på OMX Stockholm i perioden 2003 - 2009, har gitt en gjennomsnittlig avkastning som vist i figur 6.

Figur 6: Figuren viser gjennomsnittlig kursutvikling fem dager før signal og ett år etter signal for svenske aksjer i perioden 2003-2009. Den blå kurven er kjøpssignaler, den røde kurven er salgssignaler, og den sorte linjen viser gjennomsnittlig kursutvikling for referanseindeksen i en glidende tidsperiode på ett år for det gitte datointervallet.

For Sverige (figur 6) gjelder den samme tendensen som i Norge. Den blå kurven, kjøpssignaler, ligger over den sorte kurven, referanseindeksen, etter at kjøpssignalet er gitt, og den røde kurven, salgssignaler, ligger under den sorte kurven etter at signalet er gitt. Etter en måned gir kjøpssignaler en avkastning på 2.5%, og 17.5% etter ett år, mot referanseindeksens hhv 1.5% og 9.0%. Salgssignaler gir i snitt en negativ avkastning på 0.2% etter en måned, og en avkastning på 5.3% etter ett år.

Antall kjøpssignaler er 4019, dvs noen flere enn i Norge, så usikkerheten i beregningene av gjennomsnittlig utvikling er relativt lav. Gjennomsnittlig avkastning for kjøpssignaler 22 - 250 dager etter signal, ligger altså mellom 5.2 og 9.9 standardavvik over referanseindeksens avkastning. Så høye verdier anses klart signifikante.

I både Norge og Sverige gir altså aksjer som kommer inn i en stigende trend, bedre avkastning enn referanseindeksen, mens aksjer som kommer inn i en fallende trend gir dårligere avkastning enn referanseindeksen. I tillegg går det fram av figur 5 og figur 6 at i begge landene øker meravkastningen mest i de 3-4 første månedene etter signal.

Det er sett på hvordan meravkastningen for aksjer som har gitt kjøpssignal fra stigende trend, varierer fra år til år. Store variasjoner vil svekke de samlede resultatene, men samtidig gi indikasjoner på i hvilke situasjoner strategien virker ekstra godt og når den virker dårlig.


Figur 7: Meravkastning 66 dager etter kjøpssignal for norske aksjer, fordelt på året de ga signal. Øvre halvdel av figuren viser, for norske aksjer, meravkastning 66 dager etter kjøpssignal fra stigende trend i forhold til referanseindeksen på årsbasis siden 1996. De blå søylene viser meravkastningen etter 66 dager. Den røde, horisontale linjen angir gjennomsnittlig meravkastning etter 66 dager for alle signalene. Nedre del av figuren viser referanseindeksens utvikling over samme periode, med angivelse av årlig avkastning. I parentes under figuren er angitt antall kjøpssignaler pr år.

Referanseindeksen har i perioden 1996 - 2009 hatt både positiv og negativ avkastning på årsbasis. I positive børsår er det naturlig nok flere kjøpssignaler enn i negative år, men etter nesten 14 år, har det vært en positiv meravkastning i 13 av dem. Det er heller ikke slik at det er enkelte år som i spesielt stor grad bidrar til meravkastningen totalt sett. En strategi basert på kjøpssignaler fra stigende trend, synes dermed robust mot årlige svingninger.


Figur 8: Meravkastning for svenske aksjer 66 dager etter kjøpssignal fra stigende trend som funksjon av året de ga signal.

Det har vært en positiv meravkastning i alle disse årene. Som i Norge, har indeksen hatt år med positiv og negativ avkastning, så strategien synes også her å være robust overfor naturlige svingninger på børsen.

Konklusjon

Aksjer med kjøpssignal fra stigende trend har gitt konsistent gode resultater over tid, med signifikant meravkastning i forhold til referanseindeks.

Basert på historiske kurser for aksjene på Oslo Børs i perioden 1996 - 2009 og OMX Stockholm i perioden 2003 - 2009, har aksjer som kommer inn stigende trender, gjort det bedre enn referanseindeksen i det påfølgende året. For kjøpssignaler er det en relativt jevn økning i meravkastning over hele perioden etter signaldato, men med en noe høyere stigningstakt de første 3-4 månedene. Motsatt gir salgssignal negativ avkastning og noe mindreavkastning.

Trendene er identifisert av Investtechs helautomatiske systemer, over en relativt lang tidsperiode. Det gir et stort antall signaler, så grunnlagsdataene anses gode og resultatene statistisk signifikante. Undersøkelsen viser god meravkastning over tid, med 13 av 14 år med meravkastning for Norge og syv av syv for Sverige. Resultatene er i liten grad følsomme for om børsen i samme periode stiger eller faller.

Trendene er identifisert av Investtechs helautomatiske systemer, over en relativt lang tidsperiode. Det gir et stort antall signaler, så grunnlagsdataene anses gode og resultatene statistisk signifikante.

De fleste velfungerende aksjemarkeder påvirkes av de samme mekanismer som de norske og svenske. Spesielt antas de underliggende psykologiske driverne, med grådighet og frykt som sentrale faktorer, å være de samme for investorer over hele verden. Det er dermed ingen grunn til å tro at de overordnede konklusjonene i denne rapporten ikke vil være gyldige også i andre markeder.

Litteratur

  • Geir Linløkken og Steffen Frölich. Teknisk AksjeAnalyse - for lavere risiko og økt avkastning. Investtech.com, 2001.
  • John J. Murphy. Technical Analysis of the Financial Markets. New York Institute of Finance, 1999.
  • Geir Linløkken. Kjøpssignaler fra rektangelformasjoner - hvor ofte slår de til? Investtech.com, 2005.
  • Geir Linløkken. Dagens case - resultater i et turbulent marked. Investtech.com, 2009.

Apppendix

Oversikt over alle kjøps- og salgssignaler fra henholdsvis stigende og fallende trend som er identifisert i forskningsarbeidet

 


Investeringsaanbevelingen worden gedaan door Investtech.com AS ("Investtech"). Investtech garandeert geen volledigheid of juistheid van de analyses. Eventuele fouten in de aanbevelingen, koop- en verkoopsignalen en mogelijke negatieve gevolgen hiervan zijn geheel het risico van de belegger. Investtech neemt geen enkele verantwoordelijkheid voor verlies, direct of indirect, als gevolg van het gebruik van Investtechs analyses. Meer informatie omtrent Investtechs analyses kunt u vinden op disclaimer.


Investeringsaanbevelingen worden gedaan door Investtech.com AS ("Investtech"). Investtech garandeert geen volledigheid of juistheid van de analyses. Eventuele fouten in de aanbevelingen, koop- en verkoopsignalen en mogelijke negatieve gevolgen hiervan zijn geheel het risico van de belegger. Investtech neemt geen enkele verantwoordelijkheid voor verlies, direct of indirect, als gevolg van het gebruik van Investtechs analyses. Meer informatie omtrent Investtechs analyses kunt u vinden op disclaimer.

Titlex

OK