Vil årets vinneraksjer på Oslo Børs fortsette å stige i 2009? (5. desember 2008)

Av Fredrik Tyvand.

Om forfatteren: Fredrik Tyvand er cand.scient i informatikk med spesialisering i matematisk modellering fra Universitetet i Oslo 1995. Han har jobbet som programmerer av finanssystemer siden 2000. Har vært i Investtech siden 2008, der han jobber som forsker og programmerer.

Keywords: Finance, winners, losers, historic data, Oslo Stock Exchange.

Abstract: Vi har sett nærmere på hvordan årsvinnere og årstapere statistisk sett gjør det i det påfølgende året. Det vi ønsker å få svar på, er «lønner det seg å kjøpe fjorårets vinnere eller tapere fremfor andre aksjer?» Om vi skal kjøpe, «Bør vi sitte med aksjene hele neste år, eller bare deler av året?»
Vi har brukt kurser for Oslo Børs fra januar 1995 til 5.desember 2008, og for hvert år sett på de 10 aksjene med best og dårligst utvikling. Vi har kun sett på aksjer med en gjennomsnittelig omsetning på minst 100.000 kroner per dag.

Datagrunnlag
Som grunnlag for undersøkelsen, har vi brukt alle aksjer som har vært notert på Oslo Børs i perioden 1.1.1996 til 5.desember 2008. Kursene er justert for utbytter, splittet etc, slik at de gjenspeiler den reelle verdiutviklingen på aksjene. Kun aksjer med en gjennomsnitlig daglig omsetning på 100.000 kroner eller mer er med. I beregningene har vi brukt aritmetisk gjennomsnitt. Dette har vært nødvendig for å få sammenlignbare tall fra år til år. Dette betyr at tallene i denne rapporten ikke kan sammenlignes med feks hovedindeksen (OSEBX) for Oslo Børs. Tilsvarende: om en aksje stiger med 100% ett år, og faller 50% året etter, er kursen tilbake der den startet. I denne rapporten vil vi derimot si at gjennomsnittsavkastingen er 25% pr år. Dette er gjort fordi vi tenker oss at vi nullstiller avkastningen hver år. Som eksempel vil man om man investerer 100.000 og får 100% avkastning sitte igjen med 100.000 i fortjeneste. Om man selger ut og investerer 100.000 neste år, og kursen faller 50%, taper man 50.000. Totalt har man dog tjent 50.000 på to år, i snitt 25.000 pr år på 100.000 kr. Dvs en snittavkastning på 25% pr år.

Hva er gjennomsnittlig endring på Oslo Børs?
Den gjennomsnittelige avkastingen for aksjene på Oslo Børs har siden 1996 til november 2008 ligget på 20.4% per år. Dette tallet synes kanskje høyt, men er basert på aritmetisk gjennomsnitt, ikke geometrisk. Det er heller ikke gjort noen vekting av selskapene etter størrelse. I denne rapporten teller et lite selskap like mye som de store. Ofte ser vi at mindre selskap med liten omsetning dominerer vinner og taperlister. Det er ikke uvanlig at flere av aksjene på både vinnerlista og på taperlista har gjennomsnittelig omsetning på under 1 million kr pr dag.
Aksjer som har vært på vinnerlisten har i snitt steget med 32% det påfølgende året. Det ser med andre ord ut som om den positive trenden fortsetter for vinneraksjer det kommende året. Ikke bare fortsetter oppgangen, men de stiger markant mer enn gjennomsnittet for aksjene på børsen.
Aksjene som falt mest får et etterlengtet løft året etter. Statistikken viser at disse i snitt stiger med 23.4% det påfølgende året. Oppgangen er som vi ser noe større en den generelle oppgangen på Oslo Børs. Det skal her bemerkes at variasjonene er store fra år til år. Dog er det ingenting som tyder på at de er mer negative enn andre aksjer året etter.
Detaljer for vinner og taperaksjer i de forskjellige årene kan du finne her,

Kjøpe vinneraksjene og vente ett år?
Ser vi på utvikling fra måned til måned, får vi et interessant bilde. I snitt er januar en god måned på Oslo Børs, med en snittoppgang for aksjene på over fem prosent. For de andre månedene er utslagene mindre. Det samme mønsteret finner vi også for fjorårets vinnere og tapere. Dog er det et par momenter som er verdt å merke seg: Både fjorårets vinnere og tapere steg i snitt mer i januar enn snittet for alle aksjene, og det er faktisk fjorårets taperene som i snitt stiger mest i januar. Snittet for fjorårets tapere var hele 8.3% oppgang i januar. Om man så deler januar i tre, er snittavkastingen for taperaksjene på nær 6.9% fra nyttår til 10.januar. Resten av januer er oppgangen på ca 1.5% for disse aksjene. Vinnerene fra i fjor nøyde seg med en oppgang på 7.1%, men også dette bedre enn snittet. For disse aksjene kom oppgangen fra 10.januar til 31.januar. Oppgangen de første 10 dagene var på kun 0.7%. Det ser derfor ut som om vinneraksjene starter rolig for så å sette fart, mens fjorårets taperaksjer starter med en sterk oppgang for så å stagnere og senere falle litt tilbake.
Mer interessant blir det om man ser på avkastningen for februar. I snitt har gjennomsnittet av aksjene på Oslo Børs steget med 1.6% i denne måneden, noe som gjør februar til en ganske gjennomsnittelig måned. Det som er verd å merke seg, er at fjorårets vinnere forsetter oppgangen fra siste halvdel av januar. I snitt stiger fjorårets vinnere like mye i februar som de gjør i januar, det vil si noe over 7%. Dette er ikke tilfellet for taperaksjene. Tvert imot så faller de i snitt med 2.7% i februar og med 1.9% i mars, selv om snittet for alle aksjer er opp cirka 1,5% begge månedene. Taperaksjene begynner det nye året veldig bra, med nær 7% oppgang første dagene i januar, dernest litt opp resten av januar før de faller tilbake i februar og mars. Resten av året utvikler fjorårets vinneraksjer og taperaksjer seg forholdsvis likt med gjennomsnittet.

Avkastning i prosent året etter:

	januar	februar	mars	hele året
Vinnere	+7.2	+7.4	+0.2	+32.0
Tapere	+8.3	-2.7	-1.9	+23.4
Alle aksjer	+5.4	+1.6	+1.4	+20.4

Tabellen viser at både fjorårsvinnere og -tapere gjør det bedre enn gjennomsnittet for alle aksjene året etter. Legg også merke til forskjellen i februar, der fjorårsvinnere i snitt stiger med over sju prosent, faller fjorårets taperaksjer med 2.7%.

Figuren over viser at både fjorårets vinnere(blå kurve) og fjorårets tapere(rød) starter bra. Legg merke til taperene vender ned i februar, mens vinnerene fortsetter oppover. Gjennomsnittet (grønn kurve) fortsetter også svakt opp etter januar.

Hvordan utvikler vinnere og tapere seg på andre børser?
For å sjekke om dette er et spesielt fenomen for Oslo Børs eller om det har noe mer allmenn gyldighet, gjentok vi beregningene for børsene i henholdsvis Stockholm, København, Helsinki og Amsterdam. Det mest iøyenfallende var at fjorårets tapere utviklet seg negativt i februar på alle disse børsene, slik vi har sett er tilfelle på Oslo Børs, selv om gjennomsnittsavkastningen for alle aksjene var positiv. I januar er gjennomsnittelig avkastning positiv for både fjorårsvinnere og fjorårstapere.

Hvordan nyttegjøre seg resultatene?
I gjennomsnitt fortsetter altså en vinneraksje på Oslo Børs oppgangen de to første månedene på det nye året for så å utvikle seg mer i takt med gjennomsnittet resten av året. Som nevnt stiger vinneraksjene i snitt mer enn gjennomsnittet året etter. Så og si hele meravkastningen kommer i januar og særlig februar. Taperaksjene gjør det normalt sett bra i starten av januar, mens slutten av januar samt februar og mars er en dårlig periode for fjorårets tapere. Så om man skal forsøke å handle ut fra fjorårets vinner- og taperliste, er det statistisk sett gunstig å kjøpe vinnere og sitte med disse aksjene ut februar, eventuelt sitte med fjorårstapere fra nyttår til ca 10. januar og bytte ut disse med fjorårsvinnerene.

Hvilken av disse strategiene er best?
Resultatene viser altså at den gjennomsnittelige oppgangen for fjorårets vinneraksjer på Oslo Børs er større enn gjennomsnittet for alle aksjene det påfølgende året. Også taperaksjene gjør det noe bedre enn markedet året etter. Likevel finnes det år der fjorårets vinnere og tapere utvikler seg svakere enn gjennomsnittet. Dette skjer når gjennomsnittlig kursendring for alle aksjene gjennom et år er negativ. Av de årene vi har analysert, har fire av dem vært negative for børsen. Alle disse årene falt både vinnerene og taperene fra året før i snitt mer enn gjennomsnittsfallet for alle aksjene på børsen. I år med oppgang er det slik at både fjorårets vinnere og tapere oftest stiger mer enn gjennomsnittet. Sammenhengen er ikke like sterk her, og vi har også funnet to år der taperene i snitt falt det kommende året selv om gjennomsnittet for alle aksjene var positivt.
Dette indikerer at både vinner- og taperaksjer har større kursvariasjoner enn gjennomsnittlige aksjer, som igjen indikerer at de har større risiko. Dette er naturlig, da det gjerne er selskaper med lav omsetning og store kurssvingninger som blir å finne på vinner- og taperlistene. Om man ønsker å ta denne ekstra risikoen, synes imidlertid strategiene foreslått over å kunne gi god meravkastning i forhold til børsen. En forutsetning, er at man kjøper en portefølje av slike aksjer, for å få redusert risikoen og sannsynliggjøre at man får med seg de statistisk historiske forholdene. Det vil være for lite å kjøpe aksjer i bare et par selskaper.

Hvilke aksjer skal statistisk stige til neste år?
Per 4.desember så vinner- og taperlisten på Oslo Børs slik ut:

Vinneraksjer og taperaksjer på Oslo Børs pr 4.des 2008:

Vinnere				Tapere
Ticker	Selskap	Endring		Ticker	Selskap	Endring
QEC	Questerre Energy	+164.5		WEMI	Wega Mining	-98.37
TROLL (*)	Trolltech	+59.20		SCANG	SCAN Geophysical	-97.61
GYL	Gyldendal	+44.50		CRU	Crew Gold Corp	-96.31
TELIO	Telio Holding	+38.84		TST (**)	Tandberg Storage	-95.93
REVUS (***)	Revus Energy	+34.18		KOA	Kongsberg Automative	-95.89
SEAJ	Seajacks International	+33.93		TAD	Tandberg Data	-95.66
FAST (*)	Fast Search and Transfer	+32.62		ELT	Eltek	-94.93
OPERA	Opera Software	+27.91		ROM	RomReal	-93.37
AWO (*)	Awilco Offshore	+25.00		EMGS	Electromagnetic Geoservices	-92.82
PRO (*)	Profdoc	+25.00		RXT	Reservoir Exploration Technology	-91.50

(*) Disse aksjene er ikke lenger notert på Oslo Børs
(**) Tandberg Data eier over 83% av aksjene i TST, og vil komme med pliktig tilbud til de øvrige aksjonærene senest 22.desember
(***) Revus er i ferd med å bli kjøpt opp. Siste frist for aksept av frivillig tilbud (110 kr) var 5.desember.
Vi setter som et tilleggskriterium at aksjen skal være positiv på innsidehandler. Det gir en trygghet for at det ikke ser alt for svart ut fundamentalt sett når flere av nøkkelpersonene i selskapene satser egen privatøkonomi på at aksjekursen skal stige.
Av aksjene på taperlisten har særlig ROM positiv score på Investtechs innsidebarometer, men også KOA og RXT scorer høyt. I tillegg har ELT, CRU og TAD positiv score, om enn ganske lav for de to siste. På vinnerlisten finner vi positive innsidere kun i REVUS av de selskapene som fremdeles er notert på Oslo Børs. Etter disse handlene fant sted, har det kommet oppkjøpsbud på Revus, og styret har anbefalt aksjonærene å akseptere dette budet. Vi kan derfor ikke vektlegge innsidekjøpene i denne aksjen, og det er derfor ingen av de ti aksjene på vinnerlisten vi ønsker å satse på i vår portefølje på bakgrunn av innsidekjøp.
Et mulig forslag til portefølje, blir da å kjøpe fjorårets tapere som er mest positive på innsidehandler. Dette er ROM, KOA og RXT. For å få bredde i porteføljen, kan man i tillegg ta med ELT og eventuelt TAD og CRU. Siden alle disse aksjene er fra taperlista, bør man normalt ikke sitte med disse lenger enn en til to uker ut i januar. Uansett bør de selges før februar.
Det må understrekes at dette er aksjer som alle har svært høy risiko, og man må være forberedt på at en slik investering kan gi svært dårlig resultat om man er uheldig. Aksjene som opptrer på vinner- og taperlista er ofte svært volatile og kursen kan endre seg mye på kort tid. I tillegg er det mange av disse aksjene som har beskjeden omsetning, slik at det ofte kan være vanskelig å oppnå den prisen man ønsker.
Når dette skrives, er det fremdeles noen uker igjen av 2008. All statistikk er basert på hvordan aksjene endrer seg fra nyttår, og avkastningene vi har referert til, er basert på at man kjøper til sluttkurs for det foregående året. Om man ønsker å forsøke seg på en slik portefølje, skal man derfor vente med å kjøpe til rett før årsslutt - ikke nå! De aksjene som havner på årets taperliste, faller i gjennomsnitt 11% i november og 5% i desember det året de er tapere. Da det ikke er påvist noen klar sammenheng mellom hvordan aksjene utvikler seg i november og desember kontra januar, er det derfor ingen grunn til å kjøpe disse aksjene nå. Vær i tillegg klar over at de aksjene som er på vinner- og taperlistene så langt i år, ikke trenger være de samme som er der når året er omme. Dersom en aksje ikke lenger er på vinner- eller taperlista, kan den ikke kjøpes på bakgrunn av de resultatene som er drøftet i denne rapporten.

Vinneraksjer - Utvikling på andre børser

Børs	Januar	Februar	Mars	Hele året
Oslo	+7.2 ( +1.8)	+7.4 ( +5.8)	+0.2 ( -1.2)	+32.0 (+11.3)
Stockholm	+4.1 (-3.8)	+2.1 ( 0.0)	+0.5 (-4.6)	+12.4 (+4.2)
København	+5.6 (+2.7)	+2.7 (+1.7)	+2.5 (+1.9)	+14.0 (+2.8)
Helsinki	+3.4 (-1.6)	+1.4 (-0.5)	-0.9 (-2.0)	+4.7 (-3.0)
Amsterdam	+6.2 (+2.8)	+5.5 (+2.9)	+1.7 ( 0.0)	+7.2 (-2.9)
Gjennomsnitt	+5.3 (+0.4)	+3.8 (+2.0)	+0.8 (-1.2)	+14.0 (+2.5)

Taperaksjer - Utvikling på andre børser

Børs	Januar	Februar	Mars	Hele året
Oslo	+8.3 ( +2.9)	-2.7 ( -4.3)	-1.9 ( -3.2)	+23.4 (+2.8)
Stockholm	+3.3 (-4.7)	-6.1 (-8.3)	-1.6 (-6.7)	+13.4 (+5.2)
København	+11.8 (+8.9)	-3.5 (-4.5)	-0.3 (-0.9)	+2.0 (-9.2)
Helsinki	+3.2 (-1.8)	-2.9 (-4.8)	-0.6 (-1.7)	-2.1 (-9.9)
Amsterdam	+3.2 (-0.3)	-1.3 (-3.8)	+2.9 (+1.2)	+6.4 (-3.7)
Gjennomsnitt	+5.9 (+1.0)	-3.3 (-5.1)	-0.3 (-2.3)	+8.5 (-3.0)

Tabellene viser gjennomsnittsavkastning for hhv vinneraksjer og taperaksjer for fem børser. Gjennomsnittet her er snittet for hhv vinnere og tapere for disse børsene. Forklaring: Vinnere, Oslo, januar: +7.2 betyr at gjennomsnittelig avkastning var opp 7.2% for fjorårets vinnere. (+1.8) betyr at disse aksjene i snitt hadde 1.8 prosentpoeng bedre utvikling enn snittet for alle aksjene på Oslo Børs i denne måneden.

Vi har brukt hvert års 10 vinner- og taperaksjer som grunnlag for beregningene. Selskaper som senere er strøket fra børsen er tatt med i grunnlaget.