Trendbibelen - data og signaler

Det er brukt historiske kurser for selskapene på Oslo Børs fra 1.1.1996, for Stockholmsbørsen fra 1.4.2003, for Københavnsbørsen fra 25.4.2005 og for Helsinkibørsen fra 22.10.2007. I alle markedene så vi på data til og med 31.12.2015 og signaler fram til 30.9.2015.

Vi lot perioden for signaler stoppe tre måneder før dataperioden, slik at vi skulle få komplette data til å studere kursutvikling tre måneder etter signalene. Grafene og analysene i ett av kapitlene går imidlertid 250 dager framover i tid. For signaler der vi ikke har hatt framtidig kurser så langt fram, er manglende kurser estimert lik foregående kurser. Dette har en liten samlet effekt, og kun i dette kapittelet, og antas ikke å ha betydning for konklusjonene.

Datasettet tilsvarer analyser som er publisert til Investtechs abonnenter på www.investtech.com, med et tillegg på rundt fire år for Norge (1996-1999), der vi genererte historiske data basert på de samme algoritmene. Ved å se på signaler fram til tre måneder før dataperiodens slutt, fikk vi med framtidig kursutvikling de kommende tre månedene, slik at resultatene på tre måneders sikt ble komplette.

Det er kun brukt signaler fra selskaper med en gjennomsnittlig dagsomsetning på minst en halv million kroner de siste 22 dagene.

Børskurser er justert for splitter, tegningsretter, fisjoner, utbytte og andre corporate actions, slik at kursutviklingen gjenspeiler reell verdiutvikling i selskapene. Alle selskaper som har vært børsnotert i tidsrommet, er med, inkludert selskaper som ikke er listet i dag.

Referanseindeksen for analysene av selskaper på Oslo Børs er Hovedindeksen, OSEBX. For Stockholmsbørsen er referanseindeksen OMX Stockholm Benchmark GI, OMXSBGI. København har OMX C20 Cap, OMXC20CAP som referanseindeks. Helsinki er spesiell. I grafene er OMX Helsinki, HEX, brukt. I denne vektet imidlertid Nokia svært tungt, og med Nokias kraftige fall, anses den ikke som representativ. For å finne relative tall for Helsinki, har vi beregnet en ny referanseindeks som er snittet av de skandinaviske indeksene og HEX-indeksen. De finske dataene utgjør bare fem prosent av det totale antall signaler, så det betyr uansett lite for de samlede resultatene.

Vi har sett på aksjer med stigende og fallende trender, og med brudd på horisontale trender, i følge Investtechs grafer. Aksjer inne i stigende trend, med brudd opp gjennom taket på stigende trend, med brudd ned gjennom gulvet i stigende trend, samt med brudd opp på horisontal trend, ble definert som kjøpssignaler. Tilsvarende ble aksjer inne i fallende trend, med brudd ned gjennom gulvet i fallende trend, med brudd opp gjennom taket på fallende trend, samt med brudd ned på horisontal trend, definert som salgssignaler. Disse definisjonene harmoniserer bra med etablert teori innen teknisk analyse.

For aksjer som har vist stigende eller fallende trender over lang tid, krevde vi at det gikk minst 22 handelsdager før aksjen ga et nytt signal av samme type.

En stigende trend defineres ved at den har en stigningsgrad større enn 10 grader på Investtechs grafer, og en fallende trend defineres ved å ha en stigningsgrad mindre enn -10 grader. Dette vil utgjøre forskjellig årlig stigningstakt for ulike aksjer, avhengig av aksjens volatilitet og variasjonsområde i grafene.

Vi så på signaler basert på de tre tidshorisontene Investtech lager analyser for, henholdsvis kort, mellomlang og lang sikt. Kort sikt er cirka seks måneders chart, mellomlang er 18 måneders charts, mens lang sikt er seks år. På alle chartene ble Investtechs trendalgoritmer kjørt, og kun den aller beste trenden ble brukt. Dette tilsvarer trenden som tegnes inn i grafene i Investtechs abonnementstjenester, og som brukes i de daglig oppdaterte automatiske analysene og kommentarene.

Totalt besto datasettet av 350.297 signaler fra trender, fordelt som vist i tabellen under.

Samplene i datasettet er ikke statistisk uavhengige. Dette skyldes for det første at en aksje med stigende trend, kan gi flere signaler, nemlig ett signal hver 22. dag aksjen ligger i trenden. Med analyse av kursutvikling 66 dager framover i tid, vil slike signaler kunne være delvis overlappende. For det andre skyldes det samvariasjonen mellom enkeltaksjer. Hvis børsen eller en enkelt aksje stiger, vil det også være mer sannsynlig at andre aksjer stiger, slik at kursutviklingen ikke blir statistisk uavhengig.

Datasettet anses imidlertid som mer enn stort nok til at en analyse vil gi statistisk signifikante resultater.

Vårt hovedscenario er aksjer som ligger inne i stigende eller fallende trender på mellomlang sikt. I Trendbibelen studerer vi også hva brudd opp og ned på trendene betyr, og ser om det er forskjeller på kort, mellomlang og lang sikt.
Vi gir også kommentarer til konsistenthet over de nordiske landene og ser på hva likviditet, eller selskapsstørrelse, kan bety.