Trender - oppsummering forskningsresultater

Vi har studert 350.297 signaler fra trender i aksjer på de nordiske børsene i perioden 1996 til 2015. Signalene ble identifisert av Investtechs helautomatiske algoritmer for alle aksjer som var notert i perioden, og som hadde en omsetning på minst en halv million kroner per dag i gjennomsnitt. Dette er de samme algoritmene som brukes i de daglig oppdaterte analysene i Investtechs abonnementstjeneste.

Målsettingen var å se hvordan aksjer med forskjellig type trendsignaler utviklet seg de kommende månedene, og om dette forsterket eller avkreftet etablert teknisk analyse-teori og om det kunne brukes til å definere gode investeringsstrategier.

Vi har hovedsakelig sett på kursutvikling 66 dager, tilsvarende tre måneder, etter identifiserte signaler. Vi har sett på aksjer inne i trendkanaler og på brudd opp og ned på trendkanaler. Vi har sett på tre forskjellige tidshorisonter, der kort sikt er trender på Investtechs kortsiktige kursdiagrammer, tilsvarende cirka seks måneder, mellomlang sikt er atten måneders kursdiagrammer og lang sikt er cirka seks års kursdiagrammer.

Resultatene er sammenstilt i tabellene under. Empiri henspeiler på hva vi observerte på de nordiske børsene i perioden, og prosenttallet angir vektet gjennomsnitt av de fire børsene.

Absolutte tall, kjøpssignaler

Vi ser at alle de tolv forskjellige signalkategoriene har gitt positiv avkastning etter kjøpssignalene. Vår undersøkelse styrker dermed teorien innen teknisk analyse om at aksjer med stigende trender, og brudd opp fra sidelengse trender, fortsetter å stige den kommende perioden.

Aksjer med brudd opp gjennom tak i stigende trend har steget mer enn aksjer som ligger inne i stigende trend, som igjen har steget mer enn aksjer som har brutt ned fra stigende trend. Dette er i god overensstemmelse med teori innen teknisk analyse. Aksjer med brudd opp fra sidelengse trender er den signalkategorien som har gitt den aller beste avkastningen de kommende tre månedene.

Signalene på kort og mellomlang sikt ga den beste prediksjonen, med også de langsiktige kjøpssignalene ble etterfulgt av signifikant kursoppgang.

Absolutte tall, salgssignaler

Nøytral: Mellom -2 og +2 prosent på tre måneder.

Vi ser at det bare er én av de tolv signalkategoriene som har gitt signifikant negativ avkastning den kommende perioden, nemlig brudd ned gjennom gulv i fallende trend på mellomlang sikt. Det er forøvrig fem kategorier med salgssignaler som har gitt signifikant positiv avkastning og seks som har gitt nøytral avkastning. Strengt tolket, kan vi dermed si at vi har avkreftet teknisk analyse-teori om at aksjer med fallende trender skal fortsette å falle framover. Vi skal senere se, på de relative tallene, at teorien ikke er så gal likevel.

Det vi kan se fra tabellen, er at aksjer med brudd ned gjennom gulvet i fallende trender har gått dårligere enn aksjer som ligger inne i fallende trender, som igjen har gått dårligere enn aksjer med brudd opp gjennom tak i fallende trender. Dette er i overensstemmelse med etablert teori.

Også her var det slik at de kortsiktige og mellomlange signalene ga den beste prediksjonen. Salgssignalene fra langsiktige trender ga alle en gjennomsnittlig kursoppgang de kommende tre månedene.

Relative tall, kjøpssignaler

Mange investorer er opptatt av relativ avkasting. Dette er ofte begrunnet med at man vil være investert på børsen uansett, så det som betyr noe, er om aksjene man eier går bedre eller dårligere enn børsen. Tabellen under viser relativ kursutvikling i forhold til referanseindeks 66 dager etter forskjellig type kjøpssignaler fra trender på forskjellig tidshorisont.

%p: prosentpoeng

Nøytral: Mellom -1 og +1 prosentpoeng avvik fra referanseindeks på tre måneder.

Vi ser at ni av de tolv forskjellige signalkategoriene har gitt positiv meravkastning etter kjøpssignalene. Ikke bare har kjøpssignaler fra trender gitt positiv avkastning, de har gitt avkastning signifikant bedre enn børsens avkastning de kommende månedene.

Som kommentert for de absolutte tallene, har aksjer med brudd opp gjennom tak i stigende trend steget mer enn aksjer som ligger inne i stigende trend, som igjen har steget mer enn aksjer som har brutt ned fra stigende trend.

Signalene på kort og mellomlang sikt ga den beste prediksjonen, og også de langsiktige kjøpssignalene ble etterfulgt av kursoppgang når aksjen lå i stigende trend eller hadde brutt opp.

Vi ser at det kun er kjøpssignal ved brudd ned på langsiktig stigende trend som har gitt relativ mindreavkastning de kommende tre månedene. Et slikt brudd ned vil ofte være fulgt av endring til en fallende trend på kort eller mellomlang sikt. Som vi har sett indikeres at de kortsiktige signalene har sterkere signalkraft enn de langsiktige, så det er ikke overraskende med mindreavkastningen i dette tilfelle.

Relative tall, salgssignaler

Tabellen under viser relativ kursutvikling i forhold til referanseindeks 66 dager etter forskjellig type salgssignaler fra trender på forskjellig tidshorisont.

%p: prosentpoeng

Nøytral: Mellom -1 og +1 prosentpoeng avvik fra referanseindeks på tre måneder.

Vi ser at ti av de tolv forskjellige signalkategoriene har gitt negativ meravkastning etter salgssignalene. Selv om aksjene med salgssignaler i de fleste tilfeller har steget svakt, har de aller fleste altså gått svakere enn børsen de kommende månedene.

Som kommentert for de absolutte tallene, har aksjer med brudd ned gjennom gulvet i fallende trender gått dårligere enn aksjer som ligger inne i fallende trender, som igjen har gått dårligere enn aksjer med brudd opp gjennom tak i fallende trender.

Signalene på kort og mellomlang sikt ga den beste prediksjonen, og også de langsiktige salgsignalene ble etterfulgt av relativ kursnedgang når aksjen lå inne i fallende trend eller hadde brutt ned.

Vi ser at det kun er salgssignal ved brudd opp på langsiktig fallende trend som har gitt relativ meravkastning de kommende tre månedene. Et slikt brudd opp vil ofte være fulgt av endring til en stigende trend på kort eller mellomlang sikt. Som vi har sett, indikeres at de kortsiktige signalene har sterkere signalkraft enn de langsiktige, så det er ikke overraskende med meravkastning i dette tilfelle.

Konklusjon

Vi har studert 350.297 signaler fra trender i aksjer på de nordiske børsene i perioden 1996 til 2015. Signalene ble identifisert av Investtechs helautomatiske algoritmer for alle aksjer som var notert i perioden, og som hadde en omsetning på minst en halv million kroner per dag i gjennomsnitt. Dette er de samme algoritmene som brukes i de daglig oppdaterte analysene i Investtechs abonnementstjeneste.

Resultatene bekrefter langt på vei etablert teknisk analyse-teori om at aksjer med stigende trender skal fortsette å stige. Vi har vist at de statistisk også har steget mer enn referanseindeksen.

Målt mot referanseindeksen er resultatene like signifikante for fallende trender; aksjer med fallende trender fortsetter å gi mindreavkastning mot børs. På absolutte tall ga imidlertid et flertall av slike salgssignaler en statistisk kursoppgang de kommende tre månedene.

Resultatene er sterkest for trendsignalene funnet i Investtechs kortsiktige og mellomlange kursdiagrammer. Resultatene er sterkest for aksjer med daglig omsetning under fem millioner kroner, spesielt for kjøpssignalene.

Datasettet er stort og grunnlagsdataene anses gode. Resultatene er i følge statistiske kvalitetsmål klart signifikante, med T-verdier i flere av beregningene på mellom fem og ti.

Selv om vi har signifikante resultater i det foreliggende datamaterialet, har vi ingen garanti for at de samme forholdene vil gjøre seg gjeldende framover. På den annen side har vi ingen grunn til å tro at de psykologiske aspektene som påvirker menneskelig adferd i aksjemarkedet vil endre seg vesentlig over tid. Vi må forvente et økende innslag av kvantitativt- og algoritmebasert handel, også på mer langsiktige investeringer, slik at effektene kan avta noe over tid. Vi vil imidlertid aldri komme bort fra de menneskelige aspektene.

De fleste velfungerende aksjemarkeder påvirkes av de samme mekanismer som de nordiske. Spesielt antas de underliggende psykologiske driverne, med grådighet og frykt som sentrale faktorer, å være de samme for investorer over hele verden. Det er dermed ingen grunn til å tro at de overordnede konklusjonene ikke vil være gyldige også i andre markeder.