Investtech-forskning: Såkalte lottoaksjer har statistisk gitt dårlig avkastning - vær varsom med lottoaksjene.

Publisert 29.05.2020

Aksjer som svinger mye, og der oppsidepotensialet er stort, kan gi eventyrlig avkastning om man lykkes. Vil du kunne doble pengene dine på en uke eller måned, er det slike aksjer du må handle. Investtech-forskning viser imidlertid at disse aksjene i gjennomsnitt har utviklet seg svært dårlig. Se her hva Investtech-forskning sier om statistisk utvikling for lottoaksjer.

Lottoaksjer er en benevnelse på aksjer som svinger mye, der kursen drives av nyheter med avgjørende betydning for selskapet. Eksempel er Norwegian Air Shuttle, Kongsberg Automotive og Solstad Offshore, som alle våren 2020 hadde finansielle problemer og var avhengig av kapitaltilførsel. Andre eksempel er PoLight, IDEX Biometrix og Targovax, der mulige gigakontrakter, pågående forskning eller teknologiutvikling betyr svært mye for verdsettingen.

Vil du ha mulighet for å doble pengene dine på en uke, så er det slike aksjer du skal kjøpe. De kan doble seg, men de kan også halvere seg, eller til og med gå konkurs. Klassisk finansteori (for eksempel ved bruk av CAPM-modellen) sier at slike aksjer, som har høyere risiko enn andre aksjer, skal bli fulgt av en høyere gjennomsnittlig avkastning enn andre aksjer. Ser vi på hvordan aksjemarkedet faktisk har fungert, og ikke teorien, finner vi noe helt annet.

Internasjonal forskning viser at man i aksjemarkedet ikke har fått betalt for å ta høyere risiko, spesielt om vi ser på risiko i form av aksjens svingningsmønster, såkalt volatilitet. Man har faktisk fått betydelig lavere avkastning i høyvolatile aksjer enn i lavvolatile. Dette er et forhold som har vært kjent et par tiår nå, og mange av faktorfondene har preferanser for kjedelige, stabile og lavvolatile aksjer.

Investtechs forskning viser at høyvolatile aksjer også i de nordiske aksjemarkedene ser ut til å gi dårlig avkastning. Spesielt har høyvolatile aksjer som har falt, og er teknisk negative, gjort det svakt i den etterfølgende perioden, men også høyvolatile aksjer med kjøpssignaler har gitt svakere avkastning enn mindre volatile aksjer.

Under er tallene vi har fra forskningen vi foreløpig har gjort. Grunnlaget er norske aksjer 1996-2018 og svenske aksjer 2003-2018. Tabellen viser annualiserte tall for differanseavkastning mellom de 20 prosent mest volatile aksjene og de øvrige aksjene.

Differanseavkastning mellom de mest volatile og øvrige aksjer Norge Sverige
Kjøpssignal stigende trendkanal -7,8 %p -4,8 %p
Kjøpssignal sterkt positivt momentum (RSI mellom 70 og 80) -4,3 %p -2,7 %p
Salgssignal fallende trendkanal -25,2 %p -23,1 %p
Salgssignal sterkt negativ momentum (RSI mellom 30 og 20) -20,0 %p -20,8 %p

%p = prosentpoeng

Merk at tallene over er relative tall, og viser forskjellen mellom høyvolatile aksjer og andre aksjer. Se egne forskningsrapporter for statistikk for aksjer med kjøps- og salgssignaler fra trender og momentum.

Vi ser at høyvolatile aksjer med kjøpssignaler har gjort det mellom 2,7 og 7,8 prosentpoeng svakere enn andre aksjer med kjøpssignaler. De høyvolatile aksjene med salgssignaler har gått enda dårligere, hele 20,0 til 25,2 prosentpoeng svakere enn andre aksjer med salgssignaler.

Basert på ovenstående anbefaler vi å være varsom med lottoaksjer og andre aksjer som svinger mye.

En mulig forklaring på forholdet, er at mange investorer nettopp søker mulighet for ekstraordinært god avkastning, og lett kjøper aksjer som har stort oppsidepotensial. Så glemmer de risikoen, eller i hvert fall undervurderer den, og ser litt bort fra fallpotensialet. Denne skjevheten i hvordan mennesker bedømmer oppside og risiko kan lett gi feilprising på kort sikt, med for høye kurser. Når realitetene kommer til syne over tid, selskapenes problemer ikke blir løst og forskningsresultater uteblir, vil kursene falle.

Hvordan unngå de farligste aksjene?

1) De aller farligste aksjene, der tekniske signaler indikerer at selskapene har stadig større utfordringer og langsiktige investorer blir mer og mer negative, er samlet i Investtechs Holde-deg-unna-portefølje. Den oppdateres hver fredag. En gjenganger her er aksjer med fallende trender, tekniske salgssignaler og høy volatilitet.

Holde-deg-unna-porteføljen for Oslo Børs i blått mot referanseindeksen i sort. Holde-deg-unna-porteføljen er tilgjengelig for abonnenter på Trader-nivå og høyere.

2) På hver aksjes analyseside vises aksjens risikoklasse øverst til høyre. Den er henholdsvis Lav, Medium, Høy eller Ekstrem. Vi anbefaler å være svært varsom med aksjer som har Ekstrem risiko. Det gjelder også om de har en teknisk kjøpsanbefaling. Ser vi på aksjene på Oslo Børs og på Stockholmsbörsen med over en million kroner i daglig omsetning, er det per 28. mai 2020 henholdsvis 21 og 42 aksjer med Ekstrem risiko. Det er litt over ti prosent av alle aksjene. Det er ytterligere henholdsvis 56 og 150 aksjer med Høy risiko. På Københavnsbørsen er det ingen aksjer med Ekstrem risiko, mens det er 15 stykker med Høy risko.

Vi anbefaler i normaltilfeller å holde seg helt unna aksjer med Ekstrem risiko, samt være varsom med aksjer med Høy risiko.

Risikovurderingen på aksjenivå er tilgjengelig for alle abonnenter.

3) I stock-picking-verktøyet Aksjeutvelgelse kan man spesifisere hvilken volatilitet man ønsker. Tallet måles som gjennomsnittlig prosentvise forskjell mellom høyeste og laveste kurs på månedsbasis siste år. Om volatiliteten for eksempel er 14 prosent, har aksjen i gjennomsnitt svingt 14 prosent fra laveste til høyeste kurs i løpet av en måned. Aksjer med månedsvolatilitet over 40 prosent, blir klassifisert som Ekstrem risiko, mens de mellom 20 og 40 prosent får Høy risiko.

Her kan man sette at volatiliteten skal være for eksempel 0 til 35 prosent, så får man utelukket de cirka 20 prosent mest risikable norske og svenske aksjene. Per mai 2020 er det ingen danske aksjer med volatilitet over 35 prosent.

Stock-picking-verktøyet Aksjeutvelgelse, der du foruten risikokriterier kan spesifisere kriterier på innsidehandler, tekniske forhold og finansielle nøkkeltall, er tilgjengelig for Professional- og Institutional-abonnenter.

4) Vær varsom med aksjer som får mye medieeksponering, spesielt ved ekstraordinære hendelser. Vinklingen av nyheter og overskrifter kan ofte gi et uriktig bilde av en overordnet utvikling, og informasjonen som fremlegges bør ses i en bredere kontekst. Husk at media, spesielt på Internett, selger mye bedre på ekstreme nyheter enn på kjedelige oppdateringer. En aksje får sjeldent oppmerksomhet for et fall på 90 prosent over noen måneder, men vil gjerne pryde overskriftene om den dobler seg i verdi i løpet av kort tid. Faller en aksje fra 100 kroner til 10, og så dobler seg til 20 kroner, er fortsatt fallet fra start 80 prosent. Det beskriver utfordringer for selskapet og økende pessimisme hos investorene.

Leser man om aksjer som har steget svært bra, og der kanskje enkelte analytikere eller investorer ser stor oppside, anbefales det å sjekke ekstra. Slike aksjer er gjerne fortsatt negative på Investtechs analyser, svært volatile og generelt risikable å kjøpe.

Lottoaksjene på Oslo Børs nå

Dette er de tre aksjene med høyest svingninger på Oslo Børs nå:

1. Borr Drilling (BDRILL.OL) Siste sluttkurs: 6.44 (-0.28), 28. mai 2020

2. Thin Film Electronics (THIN.OL) Siste sluttkurs: 0.74 (+0.01), 28. mai 2020

3. Axxis Geo Solutions (AGS.OL) Siste sluttkurs: 1.00 (-0.11), 28. mai 2020

 

De øvrige aksjene på Oslo Børs som også har ekstrem risiko og anses som lottoaksjer nå, er:

4. BW Energy

5. IDEX Biometrics

6. Element

7. poLight

8. NEXT Biometrics Group

9. Quantafuel

10. Seadrill

11. 5th Planet Games

12. Norwegian Air Shuttle

13. PGS

14. Magseis Fairfield

15. Gaming Innovation Group

16. REC Silicon

17. Vow

18. Kongsberg Automotive

19. XXL

20. Nordic Nanovector

21. SoftOx Solutions

 

Den aller vanligste feilen småsparere gjør: selger vinneraksjer for tidlig

Publisert 19.05.2020

Når Investtech holder analysekurs eller er i dialog med småsparere på annen måte, hører vi ofte investorer si at de gjerne selger aksjer når de har steget fem eller ti prosent. Mange tenker at aksjen da har gått mye, og vil gjerne sikre en gevinst. Så kan de heller gå inn i aksjer som har falt, der de tenker oppsiden er større.

Fra forrige artikkel, som du kan lese her, så vi at å kjøpe taperaksjer statistisk har vært en dårlig strategi ifølge Investtech-forskning.

Nå skal vi se at det også kan være feil å selge vinneraksjer tidlig. Jeg tør påstå at det er den aller vanligste feilen småsparere gjør. Investtech-forskning viser overbevisende tall på at aksjer som allerede har steget, og viser visse typer kjøpssignaler, fortsetter å stige. Ikke bare stiger de videre, men de stiger mer enn andre aksjer.

Historisk har det vært lønnsomt å sitte lenge på vinneraksjene. Den positive utviklingen for selskapene og den optimistiske stemningen hos investorene varer ofte mye lenger enn mange tror, og kursene fortsetter å stige over lang tid.

Vi ser på fire typer aksjer man basert på Investtech-forskning bør kjøpe.

Stigende trend

Stigende trendEn stigende trend indikerer at bedriften er inne i en positiv utvikling og at kjøpsinteressen blant investorer er økende. Da skal aksjekursen stige videre. Statistikk* for 45.958 tilfeller der aksjer i de nordiske aksjemarkedene lå i stigende trendkanaler på mellomlang sikt viser at disse i snitt steg 7,5 prosentpoeng mer enn referanseindeksene på annualisert basis.

Fjordkraft** ligger i en stigende trendkanal på mellomlang sikt. En videre oppgang indikeres.

 

Overkjøpt på RSI, sterkt positivt momentum

Aksjer som har steget mye på kort tid regnes som ‘overkjøpte’. Forholdet måles ved å se på aksjens Relative Strength Index, RSI, og er i klassisk teknisk analyse-litteratur regnet som et salgssignal. Investtechs forskning viser imidlertid at høy RSI indikerer at aksjen har sterkt positivt momentum, og at kjøpsinteressen fortsetter å øke. Dermed blir det feil å selge slike aksjer. Investtech-forskning* basert på 36043 tilfeller der RSI gikk over 70 viste en gjennomsnittlig årlig stigningstakt i den etterfølgende perioden på 9,0 prosentpoeng mer enn andre aksjer.

Bouvet** har RSI over 70 og viser med det et sterkt positivt momentum. Aksjen bør ifølge Investtech-forskning kjøpes.

 

Brudd på siste motstand

Kurs over støtteBrudd over det siste motstandsnivået i et kursdiagram skjer når mange investorer kjøper, tross at aksjen aldri, eller ikke på svært lang tid, har blitt handlet til høyere kurser. Samtidig er det få som vil selge, og kursen bryter opp. Aksjer som utløste slike brudd, og lå langt over det siste motstandsnivået i grafen, steg ifølge Investtech-forskning* 12,0 prosentpoeng mer enn andre aksjer på annualisert basis.

Europris har brutt motstanden ved 34,70 kroner. Det utløste et kjøpssignal, kursen ligger langt over dette nivået, og Investtech anbefaler å kjøpe aksjen.

 

Innsidekjøp

InnsidekjøpNår en person i selskapets styre eller ledelse kjøper aksjer, er det et signal om at vedkommende tror aksjekursen skal stige. Det kan være at innsideren mener markedet har straffet aksjen for mye etter negative nyheter eller ikke godt nok verdsetter positive nyheter. Det kan også være mer generelt at framtidsutsiktene for selskapet ser gode ut og at innsidere oppfatter risikoen ved et kjøp som lav. Aksjer med kjøp fra innsidere har statistisk* steget 7,1 prosentpoeng mer enn referanseindeksene på annualisert basis.

SpareBank 1 SMN** falt kraftig da coronafrykten herjet som verst i februar og mars. To styremedlemmer kjøpte seg samtidig opp, og forrige uke kjøpte også to direktører aksjer i banken. SpareBank 1 SMN er maksimalt positiv på innsidehandler.

 

*Alle forskningsresultatene gjelder for nordiske aksjer samlet, Norge fra 1996, Sverige fra 2003, Danmark fra 2005 og Finland fra 2007. For alle landene så vi på data fram til 31.12.2018. Annualiserte avkastningstall er beregnet basert på kursutvikling de første tre månedene etter signalene.

**Investtech eller nærstående eier aksjer i selskapet.

 

Forskningsresultater

Investtech-forskning: Stigende trend

+7.5%p

Aksjer med slike kjøpssignaler har i gjennomsnitt gjort det bedre enn markedet de kommende månedene. Annualisert meravkastning har vært 7.5 prosentpoeng (%p). Dette er signifikant bedre enn referanseindeksen.

Annualisert avkastning (basert på 66-dagers tall)
Kjøpssignaler middels lang sikt 20.0%
Referanseindeks 12.6%
Meravkastning 7.5%p

Disse forskningsresultatene er basert på 45958 signaler fra nordiske aksjer i perioden 1996-2018.

Les mer

 

Investtech-forskning: Høyt positivt momentum og overkjøpt

+9.0%p

Aksjer med slike kjøpssignaler har i gjennomsnitt gjort det bedre enn markedet de kommende månedene. Annualisert meravkastning har vært 9.0 prosentpoeng (%p). Dette er signifikant bedre enn referanseindeksen.

Annualisert avkastning (basert på 66-dagers tall)
Kjøpssignaler middels lang sikt 22.5%
Referanseindeks 13.4%
Meravkastning 9.0%p

Disse forskningsresultatene er basert på 36043 signaler fra nordiske aksjer i perioden 1996-2018.

Les mer

 

 

Investtech-forskning: Kurs over støtte

+12.0%p

Aksjer med slike kjøpssignaler har i gjennomsnitt gjort det bedre enn markedet de kommende månedene. Annualisert meravkastning har vært 12.0 prosentpoeng (%p). Dette er signifikant bedre enn referanseindeksen.

Annualisert avkastning (basert på 66-dagers tall)
Kjøpssignaler middels lang sikt 24.4%
Referanseindeks 12.4%
Meravkastning 12.0%p

Disse forskningsresultatene er basert på 44463 signaler fra nordiske aksjer i perioden 1996-2018.

Les mer

 

Investtech-forskning: Innsidekjøp

+7.1%p

Aksjer med slike kjøpssignaler har i gjennomsnitt gjort det bedre enn markedet de kommende månedene. Annualisert meravkastning har vært 7.1 prosentpoeng (%p). Dette er signifikant bedre enn referanseindeksen.

Annualisert avkastning (basert på 66-dagers tall)
Kjøpssignaler middels lang sikt 16.3%
Referanseindeks 9.3%
Meravkastning 7.1%p

Disse forskningsresultatene er basert på 11322 signaler fra nordiske aksjer i perioden 1999-2018.

Les mer

Den nest vanligste feilen småsparere gjør: kjøper taperaksjer

Publisert 11.05.2020

Ifølge informasjon fra aksjonærregisteret, har mange småsparere kjøpt seg opp i Norwegian Air Shuttle, mens forvaltere og større investorer har solgt seg ned. Å kjøpe taperaksjer, slike som Norwegian, er en av de vanligste feilene småsparere gjør. Se statistikken her, og hvorfor også Seadrill, Golden Ocean Group og Soft Ox Solutions nå bør selges. Følg også med neste uke, når vi ser på den aller vanligste feilen småsparere gjør.

Forskning Investtech har gjort viser overbevisende tall på at aksjer som har falt og utløst salgssignaler, fortsetter å gjøre det svakt. Vår Holde-deg-unna-portefølje, som vi har oppdatert siden 2005, har vist et årlig gjennomsnittsfall på 23,2 prosent, mens Oslo Børs i snitt steg nesten 7,6 prosent.

I mars falt omtrent alle aksjene på Oslo Børs. Noen aksjer ligger fortsatt i fallende trender, mens andre har brutt opp, og flere ligger i stigende trender. I følge vår forskning er det svært avgjørende hvilke aksjer man nå kjøper. Vi ser på fire typer aksjer man, basert på Investtech-forskning, ikke bør kjøpe.

Fallende trend

Fallende trendEn fallende trend indikerer at bedriften er inne i en negativ utvikling og at kjøpsinteressen blant investorer er avtagende. Da skal aksjekursen falle videre. Statistikk* for 26.943 tilfeller der aksjer i de nordiske aksjemarkedene gikk inn i fallende trendkanaler på mellomlang sikt viser at disse i snitt utviklet seg 5,1 prosentpoeng svakere enn referanseindeksene på annualisert basis.

Seadrill ligger i en fallende trendkanal på mellomlang sikt. Et videre fall indikeres.

 

Salgssignal fra rektangelformasjon

Salgssignal fra rektangelformasjonSalgssignal fra rektangelformasjoner oppstår når investorer presser kursen ned gjennom tidligere bunnpunkter for å komme seg ut av aksjene. Investtech-forskning* basert på 3109 signaler viser at kursen den etterfølgende perioden underpresterte med 4,9 prosentpoeng annualisert.

Golden Ocean Group har gitt salgssignal fra en rektangelformasjon og indikerer en videre svak utvikling.

 

Brudd på siste støtte

Kurs under motstandBrudd under det siste støttenivået i et kursdiagram skjer når mange investorer selger, tross at aksjen aldri, eller ikke på svært lang tid, har blitt handlet til lavere kurser. Samtidig er det få kjøpere til å ta imot, og kursen bryter ned. Aksjer som utløste slike brudd, og lå langt under det siste støttenivået i grafen, gjorde det ifølge Investtech-forskning* 7,6 prosentpoeng svakere enn andre aksjer på annualisert basis.

Norwegian Air Shuttle har brutt støtten ved 11,40 kroner. Det utløste et salgssignal, kursen ligger langt under dette nivået, og Investtech anbefaler å selge aksjen.

 

Innsidesalg

InnsidesalgSalg fra rapportpliktige innsidere i et selskap kan være et signal om at aksjen er fundamentalt dyr. Når en person i et selskaps styre eller ledelse selger aksjer, kan det være et signal om at vedkommende er redd for at aksjekursen skal falle. Det kan være at innsideren mener aksjen har steget for mye i forhold til utvikling og potensialet i selskapet, eller at markedet ikke godt nok har tatt inn over seg økt risiko eller negative nyheter. Aksjer med salg fra innsidere har statistisk* utviklet seg 3,0 prosentpoeng svakere enn referanseindeksene på annualisert basis.

SoftOx Solutions omtrent femdoblet seg i løpet av mars. De to direktørene Glenn Gundersen og Hans Petter Grette solgte seg ned tidlig i april og SoftOx er negativ på innsidehandler.

 

*Alle forskningsresultatene gjelder for nordiske aksjer samlet, Norge fra 1996, Sverige fra 2003, Danmark fra 2005 og Finland fra 2007. For alle landene så vi på data fram til 31.12.2018. Annualiserte avkastningstall er beregnet basert på kursutvikling de første tre månedene etter signalene.

 

Forskningsresultater

Investtech-forskning: Fallende trend

-5.1%p

Aksjer med slike salgssignaler har i gjennomsnitt gjort det svakere enn markedet de kommende månedene. Annualisert mindreavkastning har vært 5.1 prosentpoeng (%p). Dette er signifikant svakere enn referanseindeksen.

Annualisert avkastning (basert på 66-dagers tall)
Salgssignaler middels lang sikt 2.2%
Referanseindeks 7.3%
Meravkastning -5.1%p

Disse forskningsresultatene er basert på 26943 signaler fra nordiske aksjer i perioden 1996-2018.

Les mer

 

Investtech-forskning: Salgssignal fra rektangelformasjon

-4.9%p

Aksjer med slike salgssignaler har i gjennomsnitt gjort det svakere enn markedet de kommende månedene. Annualisert mindreavkastning har vært 4.9 prosentpoeng (%p). Dette er signifikant svakere enn referanseindeksen.

Annualisert avkastning (basert på 66-dagers tall)
Salgssignaler middels lang sikt 5.6%
Referanseindeks 10.5%
Meravkastning -4.9%p

Disse forskningsresultatene er basert på 3109 signaler fra nordiske aksjer i perioden 1996-2018.

Les mer

 

Investtech-forskning: Kurs under motstand

-7.6%p

Aksjer med slike salgssignaler har i gjennomsnitt gjort det svakere enn markedet de kommende månedene. Annualisert mindreavkastning har vært 7.6 prosentpoeng (%p). Dette er signifikant svakere enn referanseindeksen.

Annualisert avkastning (basert på 66-dagers tall)
Salgssignaler middels lang sikt -4.6%
Referanseindeks 3.1%
Meravkastning -7.6%p

Disse forskningsresultatene er basert på 19586 signaler fra nordiske aksjer i perioden 1996-2018.

Les mer

 

Investtech-forskning: Innsidesalg

-3.0%p

Aksjer med slike salgssignaler har i gjennomsnitt gjort det svakere enn markedet de kommende månedene. Annualisert avkastning har vært 3.0 prosentpoeng (%p) svakere enn referanseindeksen.

Annualisert avkastning (basert på 66-dagers tall)
Salgssignaler middels lang sikt 8.4%
Referanseindeks 11.4%
Meravkastning -3.0%p

Disse forskningsresultatene er basert på 6944 signaler fra nordiske aksjer i perioden 1999-2018.

Les mer

Er vi nær en langsiktig bunn i Norge, Sverige og Danmark? Statistikk og anbefaling

Publisert 19.3.2020

Abstract: Børsene i Norge, Sverige og Danmark er ned henholdsvis 33, 32 og 26 prosent siden toppen tidligere i år. Vi har sett hva som har skjedd når de skandinaviske børsene tidligere har falt like mye, og når Investtechs optimismeindikatorer, hausseindeksene, har vært like lave som nå.
Har man en langsiktig horisont, anbefaler vi nå å kjøpe aksjer, da børsen historisk har steget bra på ett til to års sikt etter slike fall. Er man kortsiktig, og avhengig av å bevare kapitalen, kan det være riktig å selge nå, da det indikeres store svingninger, både opp og ned, på daglig og ukentlig sikt.

Historikk

Merk: Historien er ingen garanti for hvordan framtiden vil bli. Historien kan imidlertid sette ting litt i perspektiv, og minske noe av usikkerheten i dagens situsjon.

Store fall og tiden for gjenopphenting, USA

Historisk har aksjemarkedet alltid kommet tilbake. I følge en studie fra Bank of America Securities, referert her, på Yahoo Finance, tar det i gjennomsnitt 4,4 år før markedet er tilbake der det var før et stort fall. På kort sikt er det imidlertid slik at de beste dagene ofte følges av de dårligste dagene, og motsatt. For å komme ned på null sannsynlighet for å tape penger i markedet, har man måtte opp i 20 års tidshorisont.

Store fall på de skandinaviske børsene

Det er få tilfeller med like store fall på de skandinaviske børsene som det vi har hatt nå. I de aller fleste tilfellene har kursene svingt mye, direkte etter fallene, og så steget bra på ett og to års sikt.

Oslo børs, OSEBX

Fall i OSEBX på minst 30% i løpet av 66 dager og minst 66 dager siden forrige store fall.


Stockholmsbørsen, OMXSBGI

Fall i OMXSBGI på minst 30% i løpet av 66 dager og minst 66 dager siden forrige store fall.

Københavnsbørsen, OMXC25GI

Fall i OMXC25GI på minst 25% i løpet av 66 dager og minst 66 dager siden forrige store fall.


Se Tillegg 1 for grafer med kursutvikling for hvert av tilfellene.

Hausseverdier under 10

Det er svært sjelden at hausseindeksene faller under ti poeng. Siden 1998 er det bare tre tilfeller i Sverige og fem i Norge. I Danmark er det siden 2000 fire tilfeller, mens det i Finland var seks tilfeller. Vi har her ikke telt med tilfeller der det er mindre enn en måned siden forrige gang.

Under vises statistikk for kursutviklingen henholdvis en måned, ett år og to år etterpå.












Det er altså få tilfeller. For Norge og Sverige ser vi at hausseverdier under ti poeng har vært fulgt av god oppgang på børsen, med henholdvis 30 og 41 prosent det kommende året. Danmark har gitt en nedgang på åtte prosent det første året, men likevel opp 14 prosent etter to år. Finland har hatt svak utvikling.

Se Tillegg 2 for hausseindeksene for Norge, Sverige og Danmark.

Se Tillegg 3 for hvordan hausseindeksene kan forstås.

Dagens situasjon

Basert på sluttkurs onsdag 18. mars er børsene i Norge, Sverige og Danmark ned henholdsvis 33, 32 og 26 prosent siden toppen tidligere i år. Alle er på laveste nivå hittil i år, og viser altså foreløpig ingen klar bunn.

Investtechs kortsiktige hausseindekser er henholdsvis 8, 4 og 3 poeng. Den norske hausseindeksen har med det steget to poeng og den danske ett poeng fra lavnivåene tidligere i uken. Den svenske er uendret.

Så lave hausseindekser, men med en positiv endring, indikerer at vi kan stå nær en langsiktig bunn i markedet. Det vil være et mer pålitelig signal når hausseindeksene stiger over ti.

Analyse og anbefaling

Historisk har markedet steget bra kommende ett og to år, etter slike store fall som vi har hatt nå.

Historisk har markedet steget bra kommende ett og to år, når hausseindeksene er like lave som de er nå. Teoretisk indikeres at vi nå står nær en langsiktig bunn. Historisk vil markedet svinge mye fra dag til dag, og det er svært vanskelig å treffe en bunn.

Det statistiske grunnlaget er lite. Vi tenker følgende er riktig nå:

Kjøp hvis du er langsiktig i markedet, to år eller mer, og ønsker å ta del i den langsiktige verdiskapningen som aksjemarkedet historisk har gitt. Kjøp også om du er kortsiktig, har stor risikotoleranse, og ønsker stor oppside.

Avvent (nye kjøp) om du er kortsiktig ute av markedet, ikke ønsker å være med på de store svingningene som aksjer antas å gi de kommende ukene og dagene, og heller vil avvente sikrere tegn på at oppgangen kommer. Det kan godt være markedene skal lengre ned, før bunnen er nådd.

Selg om du er kortsiktig i markedet, under ett år, og vil minimere risiko for tap av kapital.

Tillegg 1: Grafer referanseindekser

Oslo børs, OSEBX

chart Hovedindeksen (OSEBX) Full historikk

Fall i OSEBX på minst 30% i løpet av 66 dager og minst 66 dager siden forrige store fall.




19871109, to år før og to år etter.


19920824, to år før og to år etter.


19980921, to år før og to år etter.


20010921, to år før og to år etter.


20080916, to år før og to år etter.


20200316, to år før og inntil to år etter.

Stockholmsbørsen, OMXSBGI

chart OMX Stockholm PI (OMXSPI) Full historik

Fall i OMXSBGI på minst 30% i løpet av 66 dager og minst 66 dager siden forrige store fall.




19981005, to år før og to år etter.


20020722, to år før og to år etter.


20081024, to år før og to år etter.


20200316, to år før og inntil to år etter.

Københavnsbørsen, OMXC25GI

chart OMX Copenhagen 25 GI (OMXC25GI) Full historik

Fall i OMXC25GI på minst 25% i løpet av 66 dager og minst 66 dager siden forrige store fall.




19981008, to år før og to år etter.


20080121, to år før og to år etter.


20081008, to år før og to år etter.


20110822, to år før og to år etter.


20200316, to år før og inntil to år etter.

Tillegg 2: Hausseindekser historiske verdier

Grafene viser Investtechs kortsiktige hausseindekser for Norge, Sverige og Danmark, sammen med referanseindeksene. Grønn farge i referanseindeksen viser hvor hausseindeksen har vært under ti poeng.



Oslo Børs



Stockholmsbørsen



Københavnsbørsen

Tillegg 3: Slik kan hausseindeksene forstås


Aksjer som stiger over sin foregående topp gir kjøpssignal. Aksjer som faller under sin foregående bunn gir salgssignal.
Hausseverdien er prosentandelen av aksjene med kjøpssignal og går fra 0 til 100 poeng.
Hausseverdien brukes som et estimat for andelen av investorene som er positive til aksjemarkedet.

1. Hausseverdier under 50 poeng indikerer at et flertall av investorene er negative.
De har solgt på stadig lavere kurser med bakgrunn i liten tro på kursoppgang.

2. Når hausse bryter under ti poeng, er nesten alle investorene negative. Media overstrømmes av artikler om økonomiske problemer og fall på børsene. Det er innslag av panikk og tvangssalg.

3. Alle nyheter er negative og skulle det komme noe positivt, blir det bortforklart. Det ser virkelig mørkt ut. Investorene er inne i en depresjon.
Enhver endring vil nå være positiv.

4. Optimismen øker. Fortsatt er en stor majoritet av investorene negative og kursene er lave. Noen begynner imidlertid å ta til seg positive impulser og ny kapital kommer inn i markedet.
En aksje som har falt 50 prosent, må stige 100 prosent for å komme opp dit den var. Mange aksjer har stor oppside.

Keywords: Hausse.

Panikk i markedet - statistikk for Norge, Sverige og Danmark

Publisert 17.03.2020

Børsene i Norge, Sverige og Danmark er ned henholdsvis 33, 32 og 26 prosent siden toppen tidligere i år. Hva har skjedd i lignende situasjoner tidligere, og hvor står børsen ett og to år fram i tid?

Vi har sett hva som har skjedd når de skandinaviske børsene tidligere har falt like mye. Her er statistikken:

Oslo børs, OSEBX

Fall i OSEBX på minst 30% i løpet av 66 dager og minst 66 dager siden forrige store fall.

1: 19871109 37.18  fall -32.55%, next 22 days: -3.36%, next 250 days:  12.86%, next 500 days: 106.75%
2: 19920824 44.51  fall -32.47%, next 22 days:  8.29%, next 250 days:  80.18%, next 500 days: 110.36%
3: 19980921 126.55 fall -31.07%, next 22 days:  4.95%, next 250 days:  44.56%, next 500 days:  84.65%
4: 20010921 134.06 fall -30.36%, next 22 days: 10.49%, next 250 days: -19.08%, next 500 days:  11.20%
5: 20080916 333.58 fall -32.44%, next 22 days:-32.23%, next 250 days:  -2.90%, next 500 days:  12.31%
Mean:                   -31.78%, next 22 days: -2.37%, next 250 days:  23.12%, next 500 days:  65.06%


Stockholmsbørsen, OMXSBGI

Fall i OMXSBGI på minst 30% i løpet av 66 dager og minst 66 dager siden forrige store fall.

1: 19981005 164.18 fall -32.93%, next 22 days: 21.45%, next 250 days: 57.21%, next 500 days: 131.40%
2: 20020722 179.80 fall -30.29%, next 22 days:  5.89%, next 250 days:  8.44%, next 500 days:  39.58%
3: 20081024 248.66 fall -31.78%, next 22 days:  5.64%, next 250 days: 59.11%, next 500 days:  98.10%
Mean:                   -31.67%, next 22 days: 10.99%, next 250 days: 41.59%, next 500 days:  89.69%


Københavnsbørsen, OMXC25GI

Fall i OMXC25GI på minst 25% i løpet av 66 dager og minst 66 dager siden forrige store fall.

1: 19981008 200.43 fall -25.12%, next 22 days: 12.79%, next 250 days: 19.34%, next 500 days: 93.92%
2: 20080121 421.35 fall -26.05%, next 22 days: 12.03%, next 250 days:-34.19%, next 500 days: -9.39%
3: 20081008 322.31 fall -25.64%, next 22 days: -3.70%, next 250 days: 14.93%, next 500 days: 43.66%
4: 20110822 379.96 fall -25.49%, next 22 days:  1.24%, next 250 days: 33.38%, next 500 days: 61.09%
Mean:                   -25.57%, next 22 days:  5.59%, next 250 days:  8.37%, next 500 days: 47.32%


Etter mandagens fall er Investtechs kortsiktige hausseindekser for børsene i Norge, Sverige og Danmark er henholdsvis 6, 4 og 4 poeng. Det indikerer at vi kan stå nær en langsiktig bunn i markedet. Vi kommer tilbake med en utvidet analyse i morgen eller torsdag.

Keywords: Hausse.

Hausseindekser indikerer krisestemning - bør man nå kjøpe eller selge svenske, danske og norske aksjer?

Publisert 10.03.2020

Børsene i Sverige, Danmark og Norge har vært svært turbulente de siste dagene. Investtechs hausseindekser, som måler graden av optimisme og pessimisme i markedet, er tirsdag 10. mars nær ved å utløse signaler. Tilsier teori og statistikk at markedet skal videre ned, eller er det nå man bør kjøpe?

Hausseindeksene måler andelen av selskapene som har gitt kjøps- og salgssignaler, og brukes for å beskrive graden av optimisme eller pessimisme i markedet. Dette er en optimismeindeks, der graden av optimisme kan gå fra null til 100 prosent.

En analyse av hausseindeksene er en viktig del av en totalanalyse av markedet. Hausseanalyse kan vise hvilket nivå optimismen hos de kortsiktige og langsiktige investorene ligger på, og om optimismen er økende eller fallende. I spesielle situasjoner, etter langvarige oppganger og nedganger, kan hausseanalyse peke ut vendepunkter i markedet.

Kritisk i markedet nå

Vi er nå i en spesiell situasjon. Basert på sluttkurs mandag, er Stockholmsbørsen ned 19 prosent siden årets topp, Københavnsbørsen er ned 16 prosent og Oslo børs er ned 22 prosent. Investtechs kortsiktige hausseindeks har falt fra høye verdier, mellom 70 og 80, til henholdsvis 12, 7 og 11 for Stockholm, København og Oslo. Fra å være overveiende optimister, har de kortsiktige investorene på de nordiske børsene dermed blitt veldig negative. Det er nesten slik at "siste optimist har blitt pessimist". Teori innen teknisk analyse sier at når hausseindeksene faller under ti poeng, står markedet ovenfor en langsiktig bunn. Negativiteten kan imidlertid ofte ta overhånd, og markedet kan gjerne falle ytterligere. Dermed ser man ofte på en vending opp i hausseindeksen som et mer pålitelig signal på at bunnen er nådd.

Slik kan hausseindeksene forstås


Aksjer som stiger over sin foregående topp gir kjøpssignal. Aksjer som faller under sin foregående bunn gir salgssignal.
Hausseverdien er prosentandelen av aksjene med kjøpssignal og går fra 0 til 100 poeng.
Hausseverdien brukes som et estimat for andelen av investorene som er positive til aksjemarkedet.

1. Hausseverdier under 50 poeng indikerer at et flertall av investorene er negative.
De har solgt på stadig lavere kurser med bakgrunn i liten tro på kursoppgang.

2. Når hausse bryter under ti poeng, er nesten alle investorene negative. Media overstrømmes av artikler om økonomiske problemer og fall på børsene. Det er innslag av panikk og tvangssalg.

3. Alle nyheter er negative og skulle det komme noe positivt, blir det bortforklart. Det ser virkelig mørkt ut. Investorene er inne i en depresjon.
Enhver endring vil nå være positiv.

4. Optimismen øker. Fortsatt er en stor majoritet av investorene negative og kursene er lave. Noen begynner imidlertid å ta til seg positive impulser og ny kapital kommer inn i markedet.
En aksje som har falt 50 prosent, må stige 100 prosent for å komme opp dit den var. Mange aksjer har stor oppside.

Statistikk

Det er svært skjelden at hausseindeksene faller under ti poeng. Siden 1998 er det bare tre tilfeller i Sverige og fem i Norge. I Danmark er det siden 2000 fire tilfeller, mens det i Finland var seks tilfeller. Vi har her ikke telt med tilfeller der det er mindre enn en måned siden forrige gang.

Under vises statistikk for kursutviklingen henholdvis en måned, ett år og to år etterpå.












Det er altså få tilfeller. For Sverige og Norge ser vi at hausseverdier under ti poeng har vært fulgt av god oppgang på børsen, med henholdvis 41 og 29 prosent det kommende året. Danmark har gitt en nedgang på åtte prosent det første året, men likevel opp 14 prosent etter to år. Finland har hatt svak utvikling.

Anbefaling

Markedet har falt mye, men vi er ikke nødvendigvis nær en bunn ennå. Flere ganger i perioden 1993-2020 har de nordiske børsene falt over 50 prosent siden toppene. Hvis børsen skal falle like mye nå, er det langt ned. Det kan imidlertid være at fallet vi har sett nå, bare er en stor korreksjon. Siden hausseindeksene indikerer at vi kan stå nær en langsiktig bunn, vil det da kunne være riktig å vekte opp aksjer når hausseindeksene snur opp, spesielt dersom de først har vært under ti poeng.

Basert på tekniske forhold samlet, hausseindekser og innsidehandler, har vi tirsdag 10. mars en nøytral anbefaling for Stockholmsbørsen, en svak kjøpsanbefaling Københavnsbørsen, og en svak salgsanbefaling for Oslo Børs.

Se oppdaterte verdier og utvikling til hausseindeksene her:

Keywords: Hausse.

Hausseindeks nær kritisk lavt nivå

Publisert 09.03.2020

Oslo Børs har vært svært turbulent de siste dagene. Investtechs hausseindekser, som måler graden av optimisme og pessimisme i markedet, er nær ved å utløse signaler. Tilsier statistikk at markedet skal videre ned, eller er det nå man bør kjøpe?

Hovedindeksen på Oslo Børs åpnet mandag 12 prosent ned. Mange investorer solgte tilsynelatende i panikk, etter et stup i oljeprisen på 25 prosent og økt frykt for konsekvensene av coronaviruset. Ved 14-tiden mandag var indeksen åtte prosent ned for dagen. Equinor og DNB var to av de største bidragsyterne til fallet, med flere oljerelaterte aksjer ned over 20 prosent. Siden toppen 20. februar var fallet 22 prosent. Nedgangen de siste dagene har skjedd på høyt volum og mange aksjer som har falt mye over tid, har fått ekstra stor nedgang. Dette indikerer innslag av tvangssalg og panikk hos investorene.

Hausseindeksene måler andelen av selskapene som har gitt kjøps- og salgssignaler, og brukes for å beskrive graden av optimisme eller pessimisme i markedet. Dette er en optimismeindeks, der graden av optimisme kan gå fra null til 100 prosent.

For to uker siden lå Investtechs kortsiktige hausseindeks rundt 30-40 poeng for Oslo Børs. Markedet, og de kortsiktige investorene, var dermed ganske pessimistiske, men det bar ikke tegn av å ha vært gjennom noe sammenbrudd. Ved børsslutt fredag hadde hausseindeksen falt til 17 poeng. Det betyr at 83 prosent av aksjene på Oslo Børs har gitt salgssignal på kort sikt. Med mandagens fall vil hausseindeksen bli enda lavere, og kanskje under ti poeng. Det er nesten slik at "siste optimist har blitt pessimist". Teori innen teknisk analyse sier at når hausseindeksene faller under ti poeng står markedet ovenfor en langsiktig bunn. Negativiteten kan imidlertid ofte ta overhånd, og markedet kan gjerne falle ytterligere. Dermed ser man ofte på en vending opp i hausseindeksen som et mer pålitelig signal på at bunnen er nådd.

Anbefaling

Markedet har falt mye, men vi er ikke nødvendigvis nær bunnen ennå. Det har vært seks store fall på Oslo Børs i perioden 1993-2020. I gjennomsnitt falt børsen da med cirka 50 prosent fra topp til bunn. Hvis børsen skal falle like mye nå, er det langt ned.

Hausseindeksene indikerer at vi kan stå nær en langsiktig bunn. Med slik turbulens vi ser nå, og store daglige kursendringer, anses det svært vanskelig å time inngang og utgang. Utfallsrommet for videre kursutvikling anses stort. Det mest sikre, er at vi vil få en periode med store svingninger, med muligheter for å gjøre gode salg og gode kjøp, men også dårlige salg og dårlige kjøp. Basert på teori og statistikk på hausseindekser anbefaler vi nå følgende:

  • Ikke vekt opp aksjer ennå.
  • Følg med på hausseindeksene.
  • Kjøp når hausseindeksene snur opp, spesielt dersom de først har vært under ti poeng.
  • Investtech er svakt negative til Oslo Børs på mellomlang sikt.
  • Hausseverdier og Investtechs markedssyn oppdateres daglig i vår morgenrapport.

Mange enkeltaksjer har nå falt svært mye. Risikoen for videre fall i disse er stor. I flere av disse har imidlertid innsiderne kjøpt seg opp, noe som indikerer stor tro på at aksjekursen skal stige. Se her for statistikk for hvordan aksjer med innsidekjøp statistisk har utviklet seg.

Om markedet og hausseindeksen skulle fortsette ned, og gå under ti poeng, vil vi få klare kjøpssignaler framover. Vi har sett på hva som tidligere har skjedd når hausseindeksene har falt under ti poeng.

Haussebrudd ned gjennom ti poeng

Investtech har beregnet hausseindekser for Oslo Børs siden 1996. Det er fem ganger tidligere at den kortsiktige hausseindeksen har falt under ti prosent, henholdsvis i august og oktober 1998, i september og oktober 2008 og i august 2011. En måned (22 børsdager) etter disse haussesignalene hadde Hovedindeksen i snitt falt ytterligere 4,3 prosent, mens den ett år senere i snitt hadde steget med 28,8 prosent og to år senere med 57,4 prosent.

19980827 -11.1% +22.0% +55.7%
19981009 +21.6% +53.7% +90.2%
20080916 -32.2% -2.4% +14.4%
20081024 -5.2% +47.6% +83.0%
20110809 +5.6% +23.2% +43.8%
Snitt -4.3% +28.8% +57.4%

Tabellen viser kursendring for Hovedindeksen i perioder på en måned, ett år og to år etter at Investtechs kortsiktige hausseindeks brøt ned gjennom ti poeng.

Haussebrudd opp gjennom ti poeng

Som nevnt kan pessimismen ofte ta overhånd når markedene faller som verst. I tillegg kan tvangssalg og strategibestemt reallokering forsterke nedgangen. Dermed kan børsene ofte falle videre selv om hausseindeksene faller under ti poeng. Når markedene snur og pengene begynner å finne veien inn i aksjer igjen, er det mye mindre fare for nye nedturer. Det kan dermed være et godt tidspunkt å gå inn i aksjer igjen når optimismen er på vei opp og hausseindeksen bryter over ti poeng.

Historisk har vi fem slike tilfeller for den kortsiktige hausseindeksen. En måned etter brudd opp hadde Hovedindeksen i gjennomsnitt falt 5,3 prosent. Etter ett år var imidlertid den gjennomsnittlige oppgangen på hele 35,4 prosent og etter to år på 65,3 prosent.

19980908 -24.3% +22.5% +55.0%
19981014 +16.2% +39.3% +78.4%
20081022 -22.6% +38.7% +64.1%
20081029 +0.0% +51.1% +83.8%
20110810 +4.0% +25.7% +45.3%
Snitt -5.3% +35.4% +65.3%

Tabellen viser kursendring for Hovedindeksen i perioder på en måned, ett år og to år etter at Investtechs kortsiktige hausseindeks brøt opp gjennom ti poeng (etter tidligere å ha ligget under).

Analyse

Siden det er få tilfeller der hausseindeksen har falt under ti poeng, er det vanskelig å trekke en bastant konklusjon. Likevel tilsier både teori og de historiske tilfellene at svært lave hausseverdier indikerer at markedet står nær en langsiktig bunn.
Historisk har Oslo Børs i gjennomsnitt falt videre også den første måneden etter svært lave hausseverdier.
Investorene har sett hvor farlig aksjemarkedet er, og det tar tid å omstille seg fra et pessimistisk markedssyn. Samtidig er oppsiden høy etter slike store fall, og mange er redde for å bli sittende igjen når markedet snur.
Dermed bør man overvåke bevegelsene i massene nøye og se etter tegn på økende optimisme. Man kan gjøre svært gode kjøp ved å komme inn i markedet i forkant av massene.
På ett års sikt eller mer, har slike situasjoner vært meget gode kjøpsanledninger på Oslo Børs.

Linker:

  • Oppdaterte verdier på Investtechs hausseindekser:
    Les mer.Hausse1 er kortsiktig indeks og Hausse2 er langsiktig.
  • Morgenrapport med subjektiv vurdering til markedet og enkeltaksjer:
    Les mer.

Tillegg: Forstå hausseindeksene



Aksjer som stiger over sin foregående topp gir kjøpssignal. Aksjer som faller under sin foregående bunn gir salgssignal.
Hausseverdien er prosentandelen av aksjene med kjøpssignal og går fra 0 til 100 poeng.
Hausseverdien brukes som et estimat for andelen av investorene som er positive til aksjemarkedet.

1. Hausseverdier under 50 poeng indikerer at et flertall av investorene er negative.
De har solgt på stadig lavere kurser med bakgrunn i liten tro på kursoppgang.

2. Når hausse bryter under ti poeng, er nesten alle investorene negative. Media overstrømmes av artikler om økonomiske problemer og fall på børsene. Det er innslag av panikk og tvangssalg.

3. Alle nyheter er negative og skulle det komme noe positivt, blir det bortforklart. Det ser virkelig mørkt ut. Investorene er inne i en depresjon.
Enhver endring vil nå være positiv.

4. Optimismen øker. Fortsatt er en stor majoritet av investorene negative og kursene er lave. Noen begynner imidlertid å ta til seg positive impulser og ny kapital kommer inn i markedet.
En aksje som har falt 50 prosent, må stige 100 prosent for å komme opp dit den var. Mange aksjer har stor oppside.

Tillegg: Den langsiktige hausseindeksen

Haussebrudd ned:

Ser vi på den langsiktige hausseindeksen*, har vi bare tre tilfeller der den har falt under ti prosent; i september 1998, i september 2008 og i august 2011. En måned etter sto børsen i snitt 6,0 prosent lavere, mens den ett år etter var 21,3 prosent høyere og to år etter hele 45,9 prosent høyere.

*Investtech har to langsiktige hausseindekser, en basert på signaler fra såkalt 'trading range', den andre på 'glidende snitt'. Vi har brukt trading-range-haussen, da dette er den samme som vår kortsiktige-hausseindikator, bare med en annen tidsvariabel.

19980921 +5.0% +41.3% +77.9%
20080917 -28.5% -0.8% +15.9%
20110809 +5.5% +23.2% +43.8%
Snitt -6.0% +21.3% +45.9%

Haussebrudd opp:

Historisk har vi tre tilfeller der den langsiktige hausseindeksen bryter opp gjennom ti poeng.
En måned etter brudd opp hadde Hovedindeksen i gjennomsnitt falt 2,5 prosent. Etter ett år var imidlertid den gjennomsnittlige oppgangen på hele 32,7 prosent og etter to år 59,3 prosent.

19981021 +3.2% +26.4% +62.3%
20090105 -6.8% +55.8% +81.2%
20110815 -3.8% +15.8% +34.5%
Snitt -2.5% +32.7% +59.3%

Keywords: Hausse.

Kjøp før desember - Årstidsvariasjoner på Oslo Børs og i Norden

Av forskningssjef Geir Linløkken (9. oktober 2015)

Fra slutten av november til begynnelsen av juni har Oslo Børs i gjennomsnitt steget 14,6 prosent. Det viser statistikk som Investtech har beregnet på bakgrunn av 33 år med data. De andre nordiske børsene viser lignende resultater.

Statistiske resultater

Investtech har beregnet gjennomsnittlig kursutvikling over året for de skandinaviske børsene. Resultatene vises i grafene under. Grafene til venstre er for hele perioden vi har historikk for, mens grafene til høyre er for de siste ti årene. De skraverte området tilsvarer månedlig standardavvik og er et mål for usikkerhet.

Figur 1. Norge. Gjennomsnittlig årlig avkastning på Oslo Børs i 1983-2015 og i 2005-2015.

Figur 2. Sverige. Gjennomsnittlig årlig avkastning på Stockholmsbørsen i 1987-2015 og i 2005-2015.

Figur 3. Danmark. Gjennomsnittlig årlig avkastning på Københavnsbørsen i 1998-2015 og i 2005-2015.

Analyse

Historisk ser vi at børsene i både Norge, Sverige og Danmark har bunnet ut på høsten. Gjennomsnittlig har børsene utviklet seg omtrent nøytralt i oktober og november, mens de har hatt en kraftig oppgang i desember.

Den tidligere mye omtalte januareffekten ser ut til å ha forskjøvet seg og blitt en desembereffekt i stedet. Fortsatt har børsene vist en meget positiv utvikling på vinteren og våren.

Risiko

Fra figur 1 til 3 ser vi at standardavviket, visualisert med det grå området, er stort. Dette skyldes store variasjoner fra år til år, og oktober og november er ikke noe unntak. I gjennomsnitt er imidlertid disse månedene relativt nøytrale. Desember er imidlertid måneden med minst variasjoner.

Figur 4. Avkastning i november og desember på Oslo Børs fra 1983 til 2015.

Figur 4 viser november- og desemberavkastning for årene 1983-2015 på Oslo Børs. Vi ser at det bare er tre år med et fall i desember på mer enn tre prosent. Samtidig er det hele 15 år med en oppgang på over tre prosent. Gjennomsnittlig har det vært en oppgang på 2,8 prosent og desember har endt positivt ni av de siste ti årene.

Figur 5. Avkastning i november og desember på Stockholmsbørsen fra 1987 til 2015.

Figur 5 viser november- og desemberavkastning for årene 1987-2015 på Stockholmsbørsen. Her er det bare to år med et fall i desember på mer enn tre prosent. Samtidig er det hele ti år med en oppgang på over tre prosent. Gjennomsnittlig har det vært en oppgang på 1,9 prosent og desember har endt positivt ni av de siste ti årene. For Stockholmsbørsen har i tillegg november vært en meget positiv periode, med en gjennomsnittlig oppgang på 2,1 prosent siden 1987.

Figur 6. Avkastning i november og desember på Københavnsbørsen fra 1998 til 2015.

Figur 6 viser november- og desemberavkastning for årene 1998-2015 på Københavnsbørsen. Her er det to år med et fall i desember på mer enn tre prosent, mens det er fem år med en oppgang på over tre prosent. Gjennomsnittlig har det vært en oppgang på 1,7 prosent og desember har endt positivt syv av de siste ti årene.

Anbefaling

Oktober og november har statistisk vært gode måneder for å kjøpe seg inn eller opp på børsen.

Hvis de nordiske børsene skal følge det samme mønsteret som et gjennomsnittsår, er det altså gunstig å kjøpe aksjer de kommende ukene.

Har man stått ute av markedet eller vært undervektet den siste tiden, anses det som et gunstig tidspunkt å kjøpe seg opp nå. Det vil bli store svingninger framover, men statistisk sett skal disse være mer oppover enn nedover.

 

Hvordan bruke Investtechs modellporteføljer

av forskningssjef Geir Linløkken 20. april 2016

Investtechs modellporteføljer har vist gode resultater over mange år. Porteføljene er ment som inspirasjonskilde til våre kunder, men kan man også følge dem med reelle penger? Vi har gjort en analyse av resultatene, og gir her noen tanker rundt praktisk bruk av porteføljene og Investtechs tjenester.

Investtechs modellporteføljer er modeller på hvordan Investtechs analyser kan brukes av den gjennomsnittlige aksjespareren. De viser hvordan en langsiktig investor, som følger markedet aktivt fra uke til uke, kan bruke Investtechs analyser til å velge aksjer. Det kan være vanskelig å følge modellene direkte, og aktive investorer vil kunne gjøre daglige vurderinger av markedet og kanskje handle oftere enn i modellen. Modellporteføljene er først og fremst tenkt som eksempler og inspirasjonskilder for å lære seg å bruke analysene, verktøyene og metodikken som Investtech tilbyr.

Best å handle første dag, eller ta seg god tid

I modellene tas aksjer inn og ut til siste kjente kurs, tilsvarende sluttkurs dagen før. Vi har sett at det noen ganger kan være vanskelig å få handlet aksjene til de samme kursene som brukes i modellene.

Vi tror det spesielt er to grunner til dette. For det første er det nesten alltid teknisk positive aksjer som tas inn i porteføljene. I følge Investtechs forskning vil disse statistisk stige framover. Slike aksjer fortsetter å stige, og de gjør det bedre enn børs. Det er nettopp grunnen til at de tas inn i porteføljene.

En annen grunn kan være at Investtechs analyser og valg av aksjer til modellporteføljer i noen grad påvirker adferden til investorer. Om mange nok ønsker å kjøpe en aksje som blir trukket fram, vil balansen mellom kjøpere og selgere i aksjen forandres, med den følge at kjøperne må opp i pris for å få tak i aksjene de ønsker.

Figurene under viser teoretisk annualisert avkastning på investtechs modellporteføljer avhengig av når man handler.

Annualisert avkastning som funksjon av handelstidspunkt.

Forklaring: Annualisert avkastning (årlig gjennomsnittsavkastning) på y-aksen som funksjon av handelstidspunkt på x-aksen. Siste kjente sluttkurs brukes i Investtechs porteføljer. Dette tilsvarer 0 i grafen. Handel på neste dags åpningskurs, tilsvarende første mulighet om man skulle følge modellen direkte, modelleres som 0,5 i grafen. Deretter kommer 1, som er neste sluttkurs, 1,5 som er neste åpningskurs, og så videre.
Blå prikker er før omkostninger og grønne er etter 0,2 prosent kost ved kjøp og salg. Den røde linjen angir referanseindeksens avkastning.

Modellportefølje Norge.

Modellportefølje Sverige.

Modellportefølje Danmark.

Modellportefølje Finland.

Gjennomsnittet for de fire nordiske børsene viser at modellporteføljene har gitt en teoretisk årlig meravkastning før omkostninger på 12,5 prosentpoeng ved handel til siste sluttkurs. Dette faller til 8,9 prosentpoeng ved handel til sluttkurs på dagen for publisering. Om man handler til sluttkurs en uke fram i tid, vil den gjennomsnittlige årlige meravkastningen være 9,3 prosentpoeng. Studerer vi grafene over, ser vi at avkastingen i snitt er lavest ved handel til sluttkurs cirka to dager etter publisering, mens den så stiger litt igjen den kommende uken. En mulig forklaring på dette kan være at aksjene som går inn i modellporteføljene, får en overreaksjon de første dagene, men at de så faller noe tilbake igjen.

Det ser dermed ut som om handel så raskt som mulig, i løpet av første dag etter publisering, gir de beste resultatene. Dette gjelder, vel å merke, om man får handlet uten å måtte presse kursene for mye. Om man ikke får gjort dette, kan man oppnå gode resultater også ved å handle aksjene rundt en uke etter publiseringen.

Best å handle både store og små selskaper

I modellene inngår aksjer med en daglig omsetning ned mot rundt en million kroner. Dette kan være lavt for enkelte investorer, eller det kan kreve tid for å få gjennomført handlene. Vi har sett på hvordan teoretisk avkastning på Investtechs modellporteføljer varierer med krav til minimumslikviditet.

Modellportefølje Norge.

Modellportefølje Sverige.

Modellportefølje Danmark.

Modellportefølje Finland.

Figuren viser annualisert avkastning som funksjon av minimumslikviditet. Aksjer som har likviditet lavere enn verdien på x-aksen, i millioner kroner omsatt per dag, blir utelatt fra porteføljen. Blå prikker er før omkostninger og grønne er etter 0,2 prosent kostnad ved kjøp og salg. Den røde linjen angir referanseindeksens avkastning.

Vi ser at modellporteføljene stort sett har gitt best teoretiske resultater når det ikke settes krav til minimumslikviditet. Da vil alle aksjene som er med i de opprinnelige porteføljene, være med. Ser vi på de fire grafene samlet, anses det å være en klar, men svak, negativ sammenheng mellom årlig avkastning og minimumslikviditet. Modellene har imidlertid gitt gode resultater uansett likviditetskrav.

Oppsummering og tanker rundt praktisk bruk

Det kan være vanskelig å følge Investtechs modellporteføljer direkte. Spesielt vil det kunne være vanskelig å komme seg inn og ut av mindre likvide aksjer på kort tid. Men det er heller ikke avgjørende å komme seg inn og ut raskt. Teoretisk får man bedre resultater ved å handle fire til seks dager etter publisering, enn ved å handle på dag to. Resultatene da er omtrent like gode som ved å handle til sluttkurs på dagen for publisering.

I de 15 årene Investtech har publisert modellporteføljer, har teoretisk årlig gjennomsnittsavkastning ved handel på neste dags sluttkurs og ved handel på sluttkurs fem dager fram i tid ligget rundt ni prosentpoeng høyere enn børsens referanseindekser. Handel til åpningskurs på dagen for publisering har ligget rundt to prosentpoeng høyere. Om man prøver å kjøpe store poster på åpning, vil man imidlertid måtte regne med å presse kursene.

De beste resultatene har teoretisk blitt oppnådd om man ikke setter noe krav til likviditet og også handler de minst likvide aksjene. Med modellporteføljenes strategi og praksis tilsvarer dette aksjer med en gjennomsnittlig dagsomsetning ned mot en million kroner.

Investtechs modellporteføljer oppdateres kun en gang per uke. De kan dermed ikke ta inn aksjer med kjøpssignaler så fort som kanskje ønskelig, og heller ikke ta ut porteføljeaksjer med salgssignaler før neste oppdatering. Ved å følge børsen fra dag til dag, vil investorer ha mulighet til å kvitte seg med taperaksjer raskt, og å gå inn i aksjer med kjøpssignaler tidlig. Dette er et forhold som gjør at reelle investorer kan gjøre det bedre enn hva modellen indikerer.

Referanser og forskningsresultater

Denne artikkelen er basert på en forskningrapport med flere detaljer og analyser.

Strategien bak Investtechs modellportefølje og tradingideér er i stor grad bygget rundt Investtechs forskningsresultater fra de nordiske aksjemarkedene. Du kan lese mer om disse på Forskningssidene våre.
Resultatene som kanskje er viktigst for porteføljene, er blant annet følgende:

 

Keywords: Analyse,avkastning,Helsingfors,Kjøpssignal,København,Modellportefølje,Oslo,statistics,statistikk,Stockholm.

 


Investeringsanbefalingen(e) er utarbeidet av Investtech.com AS ("Investtech"). Investtech garanterer ikke fullstendigheten eller riktigheten av analysen. Eventuell eksponering i henhold til rådene / signalene som fremkommer i analysene står fullt og helt for investors regning og risiko. Investtech er ikke ansvarlig for noe tap, verken direkte eller indirekte, som oppstår som en følge av bruk av Investtechs analyser. Opplysninger om eventuelle interessekonflikter vil alltid fremgå av investeringsanbefalingen. Ytterligere informasjon om Investtechs analyser finnes på informasjonssiden.


Investeringsanbefalingen(e) er utarbeidet av Investtech.com AS ("Investtech"). Investtech garanterer ikke fullstendigheten eller riktigheten av analysen. Eventuell eksponering i henhold til rådene / signalene som fremkommer i analysene står fullt og helt for investors regning og risiko. Investtech er ikke ansvarlig for noe tap, verken direkte eller indirekte, som oppstår som en følge av bruk av Investtechs analyser. Opplysninger om eventuelle interessekonflikter vil alltid fremgå av investeringsanbefalingen. Ytterligere informasjon om Investtechs analyser finnes på informasjonssiden.

Titlex

OK