Investtech-forskning: Avkastning etter signaler fra rektangelformasjoner i aksjekurser - mellomlang sikt, Norden 1996-2018

Forskningsrapport skrevet av Geir Linløkken, forskningssjef i Investtech.
Publisert 15.10.2019.

Abstract:
Geometriske kursformasjoner, slik som rektangler, brukes i teknisk aksjeanalyse for å predikere framtidig kursutvikling. Mange investorer bruker dette som en viktig del av beslutningsgrunnlaget ved kjøp og salg av aksjer. Vi har sett hvilke kursbevegelser som har fulgt etter kjøps- og salgssignaler fra rektangelformasjoner i Investtechs mellomlange kursdiagrammer for den norske, svenske, danske og finske børsen over en periode på 23 år, fra 1996 til 2018. Aksjene med kjøpssignaler steg gjennomsnittlig 5,7 prosent de første tre månedene etter signalene, mens aksjene med salgssignaler steg 1,4 prosent. I forhold til referanseindeksene i samme periode gikk aksjene med kjøpssignaler 2,3 prosentpoeng bedre, mens aksjene med salgssignaler gjorde det 1,2 prosentpoeng dårligere. Annualisert meravkastning var 9,8 prosentpoeng for kjøpssignalene, og -4,9 prosentpoeng for salgssignalene.

Keywords: Rektangelformasjon, Kjøpssignal, Salgssignal, Oslo Børs, Stockholmsbörsen, Københavns Fondsbørs, Helsinki stock exchange, Norge, Sverige, Danmark, Finland, Norden, Statistikk, Teknisk analyse.

Om Investtech
Investtech er et norsk analyseselskap med fokus på teknisk og kvantitativ analyse. Selskapet ble stiftet i 1997 for å utvikle og selge systemer for aksjeanalyse bygget på ny teknologi og vitenskapelige metoder. Forskning på signaler fra teknisk analyse og andre områder innen adferdsbasert finans, der menneskelig psykologi er viktige forklaringsvariable, er sentralt for selskapet.
Investtech leverer morgenrapporter og daglige aksjeanbefalinger til abonnenter Norge, Sverige, Danmark og Finland. Vi har også tjenester for de fleste andre store markedene i verden, og analyserer daglig rundt 30.000 aksjer. Hver aksje gis en konkret anbefaling om kjøp, hold eller selg. Abonnement kan bestilles på selskapets hjemmeside.

Om forfatteren
Geir Linløkken er analyse- og forskningssjef i Investtech. Han stiftet Investtech i 1997, med formål å tilby uavhengige tekniske analyser basert på vitenskapelig grunnlag og investorpsykologi. Linløkken er utdannet cand.scient i matematisk modellering ved Universitetet i Oslo. Han er forfatter av boken «Teknisk aksjeanalyse». Linløkken er ansvarlig for modellporteføljer, morgenrapporter og andre aksjeanbefalinger for Investtech, og arbeider til daglig med analyse og utvikling av kvantitative metoder for investeringer i aksjemarkedet.

Forskning på tekniske signaler i aksjekurser

Denne forskningsrapporten er en del av et større prosjekt på tekniske signaler i aksjekurser. Prosjektet er godkjent av Norges forskningsråd innen rammen for Skattefunn, og Investtech får støtte for årene 2019 og 2020.

Rapporten gjelder rektangelformasjoner på mellomlang sikt på børsene i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Kort sikt Mellomlang sikt Lang sikt
Rektangel Rapport Denne rapporten Rapport
Hode-og-skuldre, Omvendt-hode-og-skuldre Rapport Rapport Rapport
Dobbel topp, Dobbel bunn Rapport Rapport Rapport

Rektangelformasjoner

Et viktig område innen teknisk analyse er identifikasjon av geometriske kursformasjoner i aksjekurser. Tanken er at disse beskriver den psykologiske tilstanden hos investorene, om de framover er tilbøyelige til å ville kjøpe eller selge aksjer, og dermed indikerer den videre retningen på kursen. Rektangelformasjoner er en type av slike formasjoner.

Når en rektangelformasjon utvikles, gjenspeiler det at investorene er usikre på den videre retningen for aksjen. Kursen blir gående sidelengs mellom et støttenivå og et motstandsnivå. Når vi får et brudd opp gjenspeiler det at investorene har blitt mer optimistiske. I følge teknisk analyseteori skal kursen da stige minst like mye som rektangelet er høyt, se figur 1.

Figur 1 a): En aksje utvikler en rektangelformasjon når kursen blir gående sidelengs mellom en støttelinje og en motstandslinje. Hvis kursen bryter ut av rektangelet på oppsiden, gis et kjøpssignal, og aksjen skal i følge teknisk analyseteori stige minst like mye som formasjonens høyde. Hvis kursen bryter ned, utløses et salgssignal, og aksjen skal falle tilsvarende.

Rektangelformasjon kjøp

Figur 1 b): Kjøpssignal fra rektangelformasjon.

Rektangelformasjon selg

Figur 1 c): Salgssignal fra rektangelformasjon.

I teknisk analyse-terminologi sier vi at et brudd opp utløser et kjøpssignal. Tilsvarende vil et brudd ned på en rektangelformasjon utløse et salgssignal. Vi har undersøkt hvilke kursbevegelser som har fulgt etter henholdsvis kjøpssignaler og salgssignaler fra rektangelformasjoner i de nordiske markedene.

Identifikasjon

Identifikasjon av rektangelformasjoner i aksjekurser er ingen enkel oppgave. Fra figuren over, ser vi at kursen beveger seg sidelengs mellom et klart definert støttenivå og et tilsvarende motstandsnivå. Børskurser er imidlertid sjelden så regelmessige som i figuren. Ofte har man rektangellignende figurer der for eksempel støtte- og motstandslinjene er litt skjeve eller spriker.

Mange investorer identifiserer rektangelformasjoner ved å se på kursdiagrammer og tegne inn støtte- og motstandslinjer for hånd. En slik metode har mange svakheter, hovedsakelig ved at den er subjektiv, slik at man lettere ser de formasjonene man ønsker å se, samt at den er svært tidkrevende. Vi trenger derfor en automatisk algoritme der en datamaskin identifiserer formasjonene og signalene fra disse.

Investtech har forsket på teknisk og kvantitativ analyse siden 1997. Vi har utviklet matematiske algoritmer for automatisk identifikasjon av rektangelformasjoner i aksjekurser. Formasjonene plottes inn i de tekniske analysegrafene, vises på signallister, og presenteres daglig oppdatert til Investtechs abonnenter.

Under vises tre eksempler på rektangelformasjoner identifisert i Investtechs kursgrafer.

Figur 2a: Investtechs kursdiagram for norske Gjensidige våren 2019. Algoritmene har identifisert to rektangelformasjoner, markert med kode REC i grafen. De grønne pilene angir teoretisk kursmål.

Figur 2b: Investtechs kursdiagram for svenske Essity B våren 2019. Algoritmene har identifisert flere rektangelformasjoner, markert med kode REC, som alle har utløst kjøpssignaler.

Figur 2c: Investtechs kursdiagram for danske Vestas Wind Systems våren 2019. Algoritmene har identifisert en stor rektangelformasjoner, markert med kode REC, som ga kjøpssignal tidlig i november 2018. Formasjonen varslet innledningen av en stigende trend.

Figur 2a: Investtechs kursdiagram for norske Odfjell Drilling våren 2019. Algoritmene har identifisert to rektangelformasjoner, markert med kode REC i grafen. Den første ga salgssignal i mars 2018, den andre i november 2018.

Figur 2b: Investtechs kursdiagram for svenske ABB våren 2019. En stor rektangelformasjon varslet i oktober 2018 at pessimismen hos investorene var økende og at aksjen skulle fortsette ned i en fallende trend.

Figur 2c: Investtechs kursdiagram for danske Pandora våren 2019. Algoritmene identifiserte en stor rektangelformasjon, markert med kode REC, som ga salgssignal i mai 2018. Formasjonen varslet innledningen av en fallende trend.

Grunnlagsdata

Vi har sett på aksjene i de nordiske markedene Norge, Sverige, Danmark og Finland. Investtech startet med analyser av norske aksjer og utvidet etterhvert med nye markeder. For Norge har vi data fra 1996, for Sverige fra 2003, Danmark fra 2005 og Finland fra 2007. For alle landene så vi på data fram til 31.12.2018. Vi har identifisert signaler fram til 27.9.2018, slik at vi kunne se kursutviklingen 66 dager (tre måneder) etter det siste signalet.

Alle aksjer som i løpet av perioden har vært notert på børsen, var med, også de som senere har fusjonert inn i andre, har gått konkurs eller av annen grunn er strøket fra børsen. Kursene er justert for utbytte, splitter, fisjoner og andre kapitalendringer. Mindre utbytter i utenlandsk valuta, annet enn dollar-utbytter på Oslo Børs, er stort sett ikke registrert.

Som kurs brukes aksjenes daglige sluttkurs. Vi har brukt kurs- og omsetningstall kun for aksjenes primære markedsplass. Omsetning på alternative markedsplasser, slik som Chi-X, Bats og Burgundy, er holdt utenfor.

Standard utbyttejusterte referanseindekser er brukt, henholdsvis

  • Hovedindeksen (OSEBX) for norske aksjer
  • OMX Stockholm Benchmark GI (OMXSBGI) for svenske aksjer
  • OMX Copenhagen 25 GI (OMXC25GI) for danske aksjer
  • OMX Helsinki GI (OMXHGI) for finske aksjer.

Datasettet

Vi har brukt Investtechs algoritmer for automatisk identifikasjon av rektangelformasjoner. For kortsiktige analyser ble algoritmene kjørt på kortsiktige Investtech-diagrammer bestående av 96 kursdager, tilsvarende omtrent 20 kalenderuker. For mellomlange analyser brukte vi mellomlange Investtech-diagrammer bestående av 395 kursdager, tilsvarende omtrent 18 kalendermåneder, og for langsiktige analyser brukte vi langsiktige Investtech-diagrammer med cirka seks års data. Vi anser at algoritmene er gode til å identifisere reelle rektangelformasjoner, samtidig som de ikke klassifiserer utydelige rektangler som reelle rektangler.

Ved identifisering av signaler ble kun data fram til og med signaldato brukt. Framtidige etterfølgende data ble holdt skjult for algoritmen.

I utgangspunktet brukes alle identifiserte signaler fra rektangelformasjoner. Vanligvis gir hver formasjon kun ett signal. Det kan imidlertid i sjeldne tilfeller gis flere signaler. Dette skjer hvis kursen etter bruddet reagerer tilbake inn i formasjonen igjen, danner en modifisert formasjon, og deretter bryter på nytt.
Enkelte ganger kan det også gis flere signaler fra samme aksje på samme dag. Dette skjer hvis algoritmene har gjenkjent flere formasjoner, av forskjellig lengde og høyde, som brytes samtidig.

For at datasettet skal være mest mulig representativt for investorer på de nordiske børsene, fjerner vi enkelte signaler fra settet:

  • Duplikate signaler fjernes. Dette vil være tilfelle ved fisjoner av selskaper og tickerendringer, der Investtech har to eksemplarer av den samme historiske tidsserien. For eksempel fjerner vi et kjøpssignal fra DNB hvis vi allerede har det for DNBNOR.
  • Signaler som følger svært nært i tid etter et tidligere signaler fjernes. For kortsiktige analyser kreves at det har gått minst syv kalenderdager fra foregående signal i samme aksje for at et nytt signal skal regnes med. For mellomlange kreves 14 dager og for langsiktige 31 dager.
  • Formasjoner som er under 2% høye forkastes. Disse er små og regnes å ha liten signalverdi.
  • Signaler i aksjer med dårlig likviditet forkastes. Dette gjør vi for det første fordi det er vanskelig for investorer å gjøre reelle handler i slike aksjer, men også fordi kursbildet ofte er hakkete og med store sprang, slik at kursfastsettelsen anses usikker og befengt med mye støy. Minimumskrav til likviditet var 500.000 kroner i daglig gjennomsnittlig omsetning beregnet for siste 22 dager. For Finland brukte vi 50.000 euro. Med dette ble også signaler fra de fleste børsindeksene fjernet, slik at vi sitter igjen med signaler kun fra aksjer og egenkapitalbevis og noen få børshandlede fond. Den reelle omsetningen i aksjene som har gitt signal kan ha vært høyere enn grensen, da omsetning på andre markedsplasser enn hovedbørsen, for eksempel Chi-X, Bats og Burgundy, ikke er regnet med.
  • Signaler med mindre enn 66 dagers etterfølgende kurshistorikk fjernes. Dermed får vi komplett historikk på kursutviklingen de første 66 dager etter signalene.

Med punktene over, fjerner vi dubletter og nesten-dubletter fra datasettet. Det vil likevel være signaler som er ganske like, grunnet at en del aksjer følger hverandre ganske tett i kurs. Spesielt i situasjoner der børsen har steget eller falt svært kraftig på kort tid, vil mange aksjer kunne utløse signal på likt. Signalene (samplene) vil dermed ikke være uavhengige, og statistiske mål for usikkerhet (standardavvik og T-verdier) må brukes med forsiktighet.

Datasettet består etter dette av følgende antall signaler:

Antall Norge Sverige Danmark Finland Totalt
Kjøpssignal 1250 2122 447 495 4314
Salgssignal 906 1496 332 375 3109
Totalt antall 2156 3618 779 870 7423
Andel 29 % 49 % 10 % 12 % 100 %

Resultater kjøpssignaler

Grafene under viser gjennomsnittlig kursutvikling i etterkant av kjøpssignaler fra rektangelformasjoner identifisert på Investtechs mellomlange kursgrafer. Signalene utløses på dag 0, og vi har sett på utviklingen fram til dag 66. Kun dager da børsen er åpen inngår, slik at 66 dager tilsvarer cirka tre måneder. Den tykke blå kurven viser hvordan aksjer med kjøpssignaler utviklet seg. Det skraverte området angir standardavviket til beregningene. Den smale blå kurven viser hvordan referanseindeksen utviklet seg i samme periode som vi målte utviklingen til aksjene med kjøpssignaler.

Øverst vises en stor graf for Oslo Børs. Under vises fire små grafer, en for hver av de nordiske markedene Norge, Sverige, Danmark og Finland. Nederst vises stor graf med resultatene samlet for alle de nordiske markedene. Klikk på figurene for å se større versjon.

Figur 3: Rektangelformasjoner Oslo Børs, mellomlang sikt, 1996-2018.

Figur 3a: Norge 1996-2018.

Figur 3b: Sverige 2003-2018.

Figur 3c: Danmark 2005-2018.

Figur 3d: Finland 2007-2018.

Figur 3e: Norden samlet.

Avkastning og relativ avkastning etter 66 dager Norge Sverige Danmark Finland Vektet snitt
Kjøpssignal 6.0 % 6.1 % 4.7 % 4.4 % 5.7 %
Referanseindeks i samme periode 3.2 % 3.9 % 3.0 % 2.3 % 3.4 %
Meravkastning kjøpssignal 2.8 %p 2.1 %p 1.6 %p 2.1 %p 2.3 %p
Annualisert avkastning (basert på 66-dagers-tall) Norge Sverige Danmark Finland Vektet snitt
Kjøpssignal 25.1 % 25.2 % 19.0 % 17.7 % 23.6 %
Referanseindeks i samme periode 12.8 % 15.9 % 12.2 % 9.1 % 13.8 %
Meravkastning kjøpssignal 12.3 %p 9.3 %p 6.8 %p 8.6 %p 9.8 %p
Avkastning og T-verdi, vektet snitt Norden Dag 1 Dag 10 Dag 22 Dag 66
Kjøpssignal 0.2 % 1.5 % 2.6 % 5.7 %
Referanseindeks i samme periode 0.0 % 0.5 % 1.2 % 3.4 %
Meravkastning kjøpssignal 0.2 %p 0.9 %p 1.4 %p 2.3 %p
T-verdi mot indeks i samme periode 4.1 7.5 7.7 6.8

%p står for prosentpoeng, altså differanse i prosentvis avkastning. Annualiserte tall er beregnet ved å gjenta 66-dagers tallene i ett år, med antakelse om at et gjennomsnittsår har 252 børsdager.

Vi ser at kjøpssignaler fra rektangelformasjoner identifisert på Investtechs mellomlange kursdiagrammer historisk har gitt en god kursoppgang de etterfølgende månedene. For Norden samlet steg aksjene med kjøpssignal 5,7 prosent de påfølgende tre månedene. Det er betydelig bedre enn referanseindeksen, som i snitt steg 3,3% i samme periode.

Oppgangen er sterkest de første dagene etter signalet, men aksjene fortsetter å stige både absolutt og relativt til referanseindeksen over hele perioden.

Gjennomsnittstallene er beregnet på bakgrunn av 4314 observasjoner, et relativt stort datasett. Etter 66 dager ligger avkastningen t=6,8 standardavvik fra referanseindeksen. Et så høyt tall indikerer at resultatene er signifikante. Om vi antar at forhold som påvirker prisfastsettelsen i aksjemarkedet, inkludert investorenes samlede adferd, er konstant over tid, indikerer dermed estimatene at kjøpssignaler fra rektangelformasjoner gjenkjent i Investtechs mellomlange kursdiagrammer, med stor sikkerhet i gjennomsnitt vil gi bedre avkastning enn referanseindeksen.

Gjennomsnittstallene er altså signifikant positive. Det er imidlertid svært stor variasjon fra signal til signal. For Oslo Børs hadde for eksempel 59,4 prosent av signalene en avkastning som var positiv eller null etter 66 dager, mens 40,6 prosent hadde en negativ avkastning. Det er dermed en relativt stor sannsynlighet for å tape penger på en enkelt investering basert på kjøpssignal fra rektangelformasjon. Om man gjentar strategien mange ganger, indikerer imidlertid statistikken at man med stor sannsynlighet får en samlet avkastning som er klart positivt.

Resultater salgsignaler

Grafene under viser gjennomsnittlig kursutvikling i etterkant av salgssignaler fra rektangelformasjoner identifisert på Investtechs mellomlange kursgrafer. Signalene utløses på dag 0, og vi har sett på utviklingen fram til dag 66. Kun dager da børsen er åpen inngår, slik at 66 dager tilsvarer cirka tre måneder. Den tykke røde kurven viser hvordan aksjer med salgssignaler utviklet seg. Det skraverte området angir standardavviket til beregningene. Den smale røde kurven viser hvordan referanseindeksen utviklet seg i samme periode som vi målte utviklingen til aksjene med salgssignaler.

Øverst vises en stor graf for Oslo Børs. Under vises fire små grafer, en for hver av de nordiske markedene Norge, Sverige, Danmark og Finland. Nederst vises stor graf med resultatene samlet for alle de nordiske markedene. Klikk på figurene for å se større versjon.

Figur 4: Rektangelformasjoner Oslo Børs, mellomlang sikt, 1996-2018.

Figur 4a: Norge 1996-2018.

Figur 4b: Sverige 2003-2018.

Figur 4c: Danmark 2005-2018.

Figur 4d: Finland 2007-2018.

Figur 4e: Norden samlet.

Salgssignal0.5 %2.8 %0.5 %-0.7 %1.4 %

Avkastning og relativ avkastning etter 66 dager Norge Sverige Danmark Finland Vektet snitt
Referanseindeks i samme periode 2.0 % 3.5 % 2.3 % 0.8 % 2.7 %
Meravkastning salgssignal -1.5 %p -0.8 %p -1.8 %p -1.6 %p -1.2 %p
Annualisert avkastning (basert på 66-dagers-tall) Norge Sverige Danmark Finland Vektet snitt
Salgssignal 2.0 % 11.0 % 2.0 % -2.8 % 5.6 %
Referanseindeks i samme periode 8.1 % 14.2 % 9.0 % 3.3 % 10.5 %
Meravkastning salgssignal -6.1 %p -3.3 %p -7.1 %p -6.1 %p -4.9 %p
Avkastning og T-verdi, vektet snitt Norden Dag 1 Dag 10 Dag 22 Dag 66
Salgssignal -0.1 % -0.3 % 0.1 % 1.4 %
Referanseindeks i samme periode 0.0 % 0.4 % 0.9 % 2.7 %
Meravkastning salgssignal -0.1 %p -0.6 %p -0.8 %p -1.2 %p
T-verdi mot indeks i samme periode -1.8 -4.5 -3.7 -3.1

Aksjer med salgssignaler fra rektangelformasjoner identifisert på Investtechs mellomlange kursdiagrammer har historisk fått en liten kursnedgang de etterfølgende ukene og en betydelig svakere utvikling enn referanseindeksen de kommende månedene. I snitt har aksjene med salgssignal steget 1,4 prosent de påfølgende tre månedene, tilsvarende 1,2 prosentpoeng svakere enn referanseindeksens utvikling over tre måneder.

Fallet er sterkest de første ukene etter signalet, men aksjene fortsetter å falle relativt til referanseindeksen over hele perioden.

Gjennomsnittstallene er beregnet på bakgrunn av 3109 observasjoner og anses som signifikante. Som for kjøpssignaler, er det stor variasjon fra signal til signal. For eksempel hadde i Norge samlet 49,8% av signalene gitt en avkastning som var negativ eller null etter 66 dager, mens 50,2% hadde gitt en positiv avkastning.

Resultater samlet

Grafene under viser kjøps- og salgssignaler samlet, mot gjennomsnittet av referanseindeksen i hele tidsperioden. Dette er til forskjell fra grafene og tallene over, der vi har sammenlignet mot utviklingen til referanseindeksen i samme tidsperiode som vi har målt utviklingen til aksjene med signaler.

Kjøpssignaler er den blå kurven og salgssignaler den røde. Det skraverte området angir standardavviket til beregningene. Referanseindeksen er den sorte linjen.

Figur 5: Rektangelformasjoner Oslo Børs, mellomlang sikt, 1996-2018.

Figur 5a: Norge 1996-2018.

Figur 5b: Sverige 2003-2018.

Figur 5c: Danmark 2005-2018.

Figur 5d: Finland 2007-2018.

Figur 5e: Norden samlet.

Gjennomsnittlig avkastning etter 66 dager Norge Sverige Danmark Finland Vektet snitt
Kjøpssignal 6.0 % 6.1 % 4.7 % 4.4 % 5.7 %
Salgssignal 0.5 % 2.8 % 0.5 % -0.7 % 1.4 %
Referanseindeks 3.0 % 3.5 % 2.5 % 1.2 % 3.0 %
Meravkastning kjøpssignal 3.0 %p 2.5 %p 2.1 %p 3.2 %p 2.7 %p
Meravkastning salgssignal -2.5 %p -0.8 %p -2.0 %p -1.9 %p -1.6 %p
Annualisert avkastning (basert på 66-dagers-tall) Norge Sverige Danmark Finland Vektet snitt
Kjøpssignal 25.1 % 25.2 % 19.0 % 17.7 % 23.6 %
Salgssignal 2.0 % 11.0 % 2.0 % -2.8 % 5.6 %
Referanseindeks 12.2 % 14.2 % 10.1 % 4.5 % 12.0 %
Meravkastning kjøpssignal 12.9 %p 10.9 %p 8.9 %p 13.2 %p 11.6 %p
Meravkastning salgssignal -10.2 %p -3.3 %p -8.1 %p -7.3 %p -6.4 %p
Avkastning og T-verdi, vektet snitt Norden Dag 1 Dag 10 Dag 22 Dag 66
Kjøpssignal 0.2 % 1.5 % 2.6 % 5.7 %
Referanseindeks snitt 0.0 % 0.5 % 1.0 % 3.0 %
Meravkastning kjøpssignal 0.2 %p 1.0 %p 1.6 %p 2.7 %p
T-verdi mot gjennomsnittlig indeks 3.9 8.3 8.8 8.0
Avkastning og T-verdi, vektet snitt Norden Dag 1 Dag 10 Dag 22 Dag 66
Salgssignal -0.1 % -0.3 % 0.1 % 1.4 %
Referanseindeks snitt 0.0 % 0.5 % 1.0 % 3.0 %
Meravkastning salgssignal -0.1 %p -0.7 %p -0.9 %p -1.6 %p
T-verdi mot gjennomsnittlig indeks -2.0 -5.0 -4.2 -4.0

Analysen vi har gjort over er fin til å få fram eventuelle metodefeil og datafeil i analysen. Man kunne tenke seg at kjøpssignalene viser veldig gode resultater, men om også salgssignalene viser lignende utvikling, slik at kurvene overlapper, må man gå nærmere inn i dataene. Det kan for eksempel indikere at meravkastningen skyldes systematisk høyere risiko i signalaksjer, systematiske datafeil i grunnlagsdataene, eller for lite datasett, men også rene beregningsfeil.

Grafene her viser imidlertid stort, og økende, sprik mellom kjøpssignal- og salgssignal-aksjene. Aksjene med kjøpssignaler stiger i forhold til gjennomsnittlig utvikling til referanseindeksen over hele perioden, og aksjen med salgssignaler faller. Vi ser veldig ensartet utvikling i de fire nordiske landene, noe som styrker resultatene. Utviklingen for Norden samlet er overbevisende, og høye T-verdier indikerer sterk signifikans.

Forklaringsmodell - hvorfor virker signalene?

Figur 6: Kursutvikling ved kjøps- og salgssignaler fra rektangelformasjoner i Norden. Grafen inkluderer kursutvikling i ti dager før signalene utløses til 66 dager etter.

Figuren over har det samme innhold som avkastningsgrafen i figur 5, bortsett fra at vi her har tatt med kursutviklingen i ti dager før signalene utløses. Da får vi fram et interessant forhold, nemlig at aksjer med kjøpssignal har steget mye forut for signal, mens aksjer med salgssignal har falt mye.

Fra grafen ser vi at aksjer med kjøpssignal fra rektangelformasjoner i gjennomsnitt har steget rundt seks prosent de siste ti dagene før og inkludert signaldagen. Det kan være psykologisk vanskelig å kjøpe en aksje som har steget så mye på så kort tid. Dette er kanskje noe av årsaken til at signalene virker så godt. Aksjen bør egentlig stige mer, basert på nyhetene eller de fundamentale forholdene som kanskje har utløst signalet, men gjør det ikke grunnet investorpsykologi og menneskelig svakhet. Over tid tar investorene inn over seg grunnlaget for kursoppgangen og blir mer positive, noe som gir en fin oppgang og god meravkastning i forhold til børsen de kommende månedene.

Tilsvarende gjelder for salgssignalene. Grafen viser at aksjer med salgssignaler fra rektangelformasjoner i snitt har falt rundt åtte prosent i de ti dagene før og inkludert signaldagen. Likevel fortsetter de å gjøre det svakere enn børsen i de kommende ukene og månedene. Det kan være psykologisk vanskelig å selge en aksje som har blitt mye "billigere" i løpet av så kort tid. Det tar tid før de reelle forholdene blir oppfattet, fundamentalanalyser blir justert, og investorene overvinner egen psykologisk motstand mot å selge på lavere kurser. Dermed vil aksjene utvikle seg svakere enn børsen også i perioden etter kursfallene som utløste salgssignalene.

Robusthet over tid

Utgangspunktet for teknisk aksjeanalyse er at kursbevegelser i stor grad styres av menneskelige beslutninger og at disse i en viss grad blir påvirket av menneskers psyke. Vi tenker oss at den samlede massen av investorer i aksjemarkedet oppfører seg omtrent likt fra år til år, og fra tiår til tiår, siden menneskets natur og psyke i liten grad forandres over tid.

Andre forhold kan imidlertid forandre seg over tid, for eksempel hvordan teknologi virker inn. Kunnskap om finansielle sammenhenger og tilsynelatende anomalier i markedet, og hvordan det sprer seg til investorene, er at annet eksempel på noe som kan endres over tid.

En analyse av avkastningstall over tid vil kunne si noe om hvor konsistent en type signaler slår til. For å ha en robust indikator, som kan danne basis for framtidige investeringsbeslutninger, ønsker vi at meravkastningen er signifikant og vedvarer over tid.

Vi har gjort to typer analyse for å belyse forholdet.Først har vi kjørt de samme analysene som vist over, for siste femårsperiode. Da vil vi kunne se om det er vesentlig endringer, for eksempel grunnet ny teknologi, i den siste perioden. Deretter har vi sett på gjennomsnittlig avkastning i perioder på fem år, for lettere å kunne se om det er en trend i hvor sterkt signalene slår til.

Aksjemarkedet er av natur veldig stokastisk, og det vil være store naturlige endringer fra år til år og mellom femårsperioder. For å kunne sammenligne mest mulig rettferdig, ser vi på relative tall.

Figur 7a: Kjøpssignaler, Norden hele perioden, 1996-2018.

Figur 7b: Kjøpssignaler, Norden siste fem år, 2014-2018.

Figur 7c: Salgssignaler, Norden hele perioden, 1996-2018.

Figur 7d: Salgssignaler, Norden siste fem år, 2014-2018.

Figur 7e: Kjøps- og salgsignaler mot gjennomsnittlig referanseindeks, Norden hele perioden, 1996-2018.

Figur 7f: Kjøps- og salgsignaler mot gjennomsnittlig referanseindeks, Norden siste fem år, 2014-2018.

Figur 7 viser avkastning i etterkant av signaler. Resultatene for hele observasjonsperioden er til venstre og femårsperioden 2014 til 2018 er til høyre.

Norden, annualisert Hele perioden (1996-2018) Siste fem år (2014-2018)
Kjøpssignal 9,8 %p 11,5 %p
Salgssignal -4,9 %p -7,9 %p

Tabellen viser annualisert meravkastning i prosentpoeng, %p, i forhold til referanseindeksen i samme periode, basert på 66-dagers avkastningstall.

Fra tabellen ser vi at gjennomsnittlig annualisert meravkastning for aksjer med kjøpssignaler var 11,5 prosentpoeng siste fem år og 9,8 prosentpoeng for hele perioden. For salgssignalene var meravkastningen -7,9 prosentpoeng siste fem år sammenlignet med -4,9 prosentpoeng for hele perioden. Resultatene samlet er sterke, og den siste femårsperioden har vært enda litt sterkere enn snittet.

Figur 8a: Norge.

Figur 8b: Sverige.

Figur 8c: Danmark.

Figur 8d: Finland.

Figur 8: Histogrammene over viser avkastning 66 dager etter kjøpssignaler fordelt i femårsintervaller for hvert av de nordiske markedene. Det første tallet under hver søyle angir start- og sluttår søylen gjelder. Merk at periodene varierer per marked etter hvor lang historikk det er benyttet. Siste periode er de fire årene 2015-2018. Tallet i parentes angir antall signaler i perioden. Positive tall, med søyler over null, vil si at kjøpssignaler i gjennomsnitt har steget mer enn referanseindeksen i samme periode.

Figuren viser at avkastningen varierer over tid og over markeder. Det er helt naturlig og vil til stor del skyldes vanlige variasjoner i markedene fra år til år. Når vi har relativt få observasjoner per periode, slik som her, er det mer sannsynlig med store variasjoner mellom periodene. Samlet har aksjer med kjøpssignaler i gjennomsnitt gjort det bedre enn referanseindeksen i 14 av 15 perioder.

Den periodevise statistikken indikerer at signalene er robuste over tid.

Betydningen av likviditet

I beregningene over har sett på aksjer med en gjennomsnittlig daglig omsetning på minst en halv millioner kroner eller 50000 euro. Ved å variere likviditetsparametre kan vi undersøke om det er forskjeller i signalstyrken for små og store selskaper.

Ved å sette en grense på fem millioner kroner, får vi delt selskapene i to omtrent like grupper.

Figur 9a: Norge småselskaper.

Figur 9b: Norge storselskaper.

Figur 9a: Sverige småselskaper.

Figur 9b: Sverige storselskaper.

Figur 9a: Danmark småselskaper.

Figur 9b: Danmark storselskaper.

Figur 9a: Finland småselskaper.

Figur 9b: Finland storselskaper.

Figur 9a: Norden småselskaper, kjøpssignaler.

Figur 9b: Norden storselskaper, kjøpssignaler.

Figur 9a: Norden småselskaper, salgssignaler.

Figur 9b: Norden storselskaper, salgssignaler.

Figurer 9a: Signaler fra selskaper med dagsomsetning mellom en halv og fem millioner kroner.
Figurer 9b: Signaler fra selskaper med dagsomsetning på over fem millioner kroner.

Relativ avkastning etter 66 dager Norge Sverige Danmark Finland Vektet snitt
Meravkastning kjøpssignal Småselskaper 3.9 %p 2.8 %p 3.8 %p 2.1 %p 3.1 %p
Meravkastning kjøpssignal Storselskaper 1.5 %p 1.5 %p 0.1 %p 2.0 %p 1.4 %p
Relativ avkastning etter 66 dager Norge Sverige Danmark Finland Vektet snitt
Meravkastning salgssignal Småselskaper -0.9 %p -2.0 %p -2.8 %p -1.3 %p -1.7 %p
Meravkastning salgssignal Storselskaper -2.5 %p 0.6 %p -1.1 %p -1.8 %p -0.7 %p

Fra figurene og tabellene ser vi at kjøpssignalene fra de små selskapene i gjennomsnitt har har vært fulgt av en høyere avkastning enn kjøpssignalene fra de store selskapene. Tilsvarende har salgssignalene vært fulgt av en større mindreavkastning for de små enn for de store selskapene. I gjennomsnitt har signalene altså slått bedre til for de små selskapene enn for de store.

Samlet indikerer dette at signaler fra rektangelformasjoner er sterkere for små enn for store selskaper. Begge gruppene har imidlertid gitt gode signaler, både for kjøp og for salg.

Oppsummering

Geometriske kursformasjoner, slik som rektangler, brukes i teknisk aksjeanalyse for å predikere framtidig kursutvikling. Mange investorer bruker dette som en viktig del av beslutningsgrunnlaget ved kjøp og salg av aksjer.

Vi har studert avkastning på norske, svenske, danske og finske aksjer i etterkant av kjøps- og salgssignaler fra rektangelformasjoner identifisert i Investtechs mellomlange kursdiagrammer. Vi hadde 23 år med data, fra 1996 til 2018. Totalt identifiserte Investtechs automatiske algoritmer 4314 kjøpssignaler og 3109 salgssignaler.

Aksjene med kjøpssignaler steg gjennomsnittlig 5,7 prosent de første tre månedene etter signalene, mens aksjene med salgssignaler steg 1,4 prosent. I forhold til referanseindeksene i samme periode gikk aksjene med kjøpssignaler 2,3 prosentpoeng bedre, mens aksjene med salgssignaler gjorde det 1,2 prosentpoeng dårligere. Annualisert meravkastning var 9,8 prosentpoeng for kjøpssignalene, og -4,9 prosentpoeng for salgssignalene.

Vi delte aksjene i to omtrent like store grupper basert på gjennomsnittlig likviditet og kalte de småselskaper og storselskaper. Både for kjøpssignalene og salgssignalene var signalkraften sterkere for småselskapene enn for storselskapene.

Tidsperioden undersøkelsen er gjort på er relativt lang, kvaliteten på grunnlagsdataene anses god og algoritmene som er brukt er helautomatiske og anses å identifisere kun reelle rektangler. Statistiske forholdstall antyder høy grad av signifikans. Resultatene er relativt ensartede på de fire markedene og variasjonen i signalstyrke over tid har vært liten. Det indikerer at vi har funnet reelle effekter i markedet, som vedvarer over tid.

Det antas å være stor sannsynlighet for at signaler fra rektangelformasjoner i Investtechs mellomlange kursdiagrammer også framover vil kunne gi gode indikasjoner på hvordan aksjer skal utvikle seg. Aksjer med kjøpssignaler antas statistisk å skulle overprestere mot markedet framover, mens aksjer med salgssignaler antas statistisk å skulle underprestere.

Litteratur

  • Investtech, opplæring. Kursformasjoner. Link
  • Investtech, opplæring. Kjøpssignal fra rektangelformasjon. Link
  • Investtech, opplæring. Salgssignal fra rektangelformasjon. Link
  • Geir Linløkken. Kjøpssignaler fra rektangelformasjoner - hvor ofte slår de til? Investtech.com, 2009. Link
  • Geir Linløkken og Steffen Frölich. Teknisk AksjeAnalyse - for lavere risiko og økt avkastning. Investtech.com, 2001.
  • John J. Murphy. Technical Analysis of the Financial Markets. New York Institute of Finance, 1999.

 

Keywords: Danmark,Finland,h_PatRecBuy,h_PatRecSell,help topic main report,Helsinki stock exchange,Kjøpssignal,Københavns Fondsbørs,Norden,norge,oslo børs,Rektangelformasjon,Salgssignal,statistikk,Stockholmsbørsen,sverige,Teknisk analyse.

Skrevet av

Geir Linløkken
Forsknings- og analysesjef
i Investtech

"Investtech analyserer psykologien i markedet og gir deg konkrete tradingforslag hver dag."

Espen Grønstad
Partner & Senior Advisor - Investtech
 


Investeringsanbefalingen(e) er utarbeidet av Investtech.com AS ("Investtech"). Investtech garanterer ikke fullstendigheten eller riktigheten av analysen. Eventuell eksponering i henhold til rådene / signalene som fremkommer i analysene står fullt og helt for investors regning og risiko. Investtech er ikke ansvarlig for noe tap, verken direkte eller indirekte, som oppstår som en følge av bruk av Investtechs analyser. Opplysninger om eventuelle interessekonflikter vil alltid fremgå av investeringsanbefalingen. Ytterligere informasjon om Investtechs analyser finnes på informasjonssiden.


Investeringsanbefalingen(e) er utarbeidet av Investtech.com AS ("Investtech"). Investtech garanterer ikke fullstendigheten eller riktigheten av analysen. Eventuell eksponering i henhold til rådene / signalene som fremkommer i analysene står fullt og helt for investors regning og risiko. Investtech er ikke ansvarlig for noe tap, verken direkte eller indirekte, som oppstår som en følge av bruk av Investtechs analyser. Opplysninger om eventuelle interessekonflikter vil alltid fremgå av investeringsanbefalingen. Ytterligere informasjon om Investtechs analyser finnes på informasjonssiden.

Titlex

OK