Kjøp før desember - Årstidsvariasjoner på Oslo Børs og i Norden

Av forskningssjef Geir Linløkken (9. oktober 2015)

Fra slutten av november til begynnelsen av juni har Oslo Børs i gjennomsnitt steget 14,6 prosent. Det viser statistikk som Investtech har beregnet på bakgrunn av 33 år med data. De andre nordiske børsene viser lignende resultater.

Statistiske resultater

Investtech har beregnet gjennomsnittlig kursutvikling over året for de skandinaviske børsene. Resultatene vises i grafene under. Grafene til venstre er for hele perioden vi har historikk for, mens grafene til høyre er for de siste ti årene. De skraverte området tilsvarer månedlig standardavvik og er et mål for usikkerhet.

Figur 1. Norge. Gjennomsnittlig årlig avkastning på Oslo Børs i 1983-2015 og i 2005-2015.

Figur 2. Sverige. Gjennomsnittlig årlig avkastning på Stockholmsbørsen i 1987-2015 og i 2005-2015.

Figur 3. Danmark. Gjennomsnittlig årlig avkastning på Københavnsbørsen i 1998-2015 og i 2005-2015.

Analyse

Historisk ser vi at børsene i både Norge, Sverige og Danmark har bunnet ut på høsten. Gjennomsnittlig har børsene utviklet seg omtrent nøytralt i oktober og november, mens de har hatt en kraftig oppgang i desember.

Den tidligere mye omtalte januareffekten ser ut til å ha forskjøvet seg og blitt en desembereffekt i stedet. Fortsatt har børsene vist en meget positiv utvikling på vinteren og våren.

Risiko

Fra figur 1 til 3 ser vi at standardavviket, visualisert med det grå området, er stort. Dette skyldes store variasjoner fra år til år, og oktober og november er ikke noe unntak. I gjennomsnitt er imidlertid disse månedene relativt nøytrale. Desember er imidlertid måneden med minst variasjoner.

Figur 4. Avkastning i november og desember på Oslo Børs fra 1983 til 2015.

Figur 4 viser november- og desemberavkastning for årene 1983-2015 på Oslo Børs. Vi ser at det bare er tre år med et fall i desember på mer enn tre prosent. Samtidig er det hele 15 år med en oppgang på over tre prosent. Gjennomsnittlig har det vært en oppgang på 2,8 prosent og desember har endt positivt ni av de siste ti årene.

Figur 5. Avkastning i november og desember på Stockholmsbørsen fra 1987 til 2015.

Figur 5 viser november- og desemberavkastning for årene 1987-2015 på Stockholmsbørsen. Her er det bare to år med et fall i desember på mer enn tre prosent. Samtidig er det hele ti år med en oppgang på over tre prosent. Gjennomsnittlig har det vært en oppgang på 1,9 prosent og desember har endt positivt ni av de siste ti årene. For Stockholmsbørsen har i tillegg november vært en meget positiv periode, med en gjennomsnittlig oppgang på 2,1 prosent siden 1987.

Figur 6. Avkastning i november og desember på Københavnsbørsen fra 1998 til 2015.

Figur 6 viser november- og desemberavkastning for årene 1998-2015 på Københavnsbørsen. Her er det to år med et fall i desember på mer enn tre prosent, mens det er fem år med en oppgang på over tre prosent. Gjennomsnittlig har det vært en oppgang på 1,7 prosent og desember har endt positivt syv av de siste ti årene.

Anbefaling

Oktober og november har statistisk vært gode måneder for å kjøpe seg inn eller opp på børsen.

Hvis de nordiske børsene skal følge det samme mønsteret som et gjennomsnittsår, er det altså gunstig å kjøpe aksjer de kommende ukene.

Har man stått ute av markedet eller vært undervektet den siste tiden, anses det som et gunstig tidspunkt å kjøpe seg opp nå. Det vil bli store svingninger framover, men statistisk sett skal disse være mer oppover enn nedover.

 

De viktigste kjøps- og salgssignalene - hvor godt slår de til?

Publisert 26.09.2023

Basert på nesten 200.000 signaler i aksjer på de nordiske børsene i perioden 2008-2020 har vi studert i hvilken grad sentrale signaler i teknisk analyse har slått til. Denne artikkelen gir en oversikt over de viktigste forskningsresultatene våre. Hovedkonklusjonen er at aksjer i stor grad har steget etter kjøpssignaler og falt etter salgssignaler, slik teorien sier.

Investtechs systemer bygger på forskning tilbake til 1994. Flere av våre prosjekter er støttet av Norges forskningsråd. Forskningen bygger blant annet på prinsipper innen matematisk mønstergjenkjenning, statistisk optimering og adferdsbasert finans. Vi bruker algoritmer til å identifisere kjøps- og salgssignaler helt automatisk. Det er fire hovedgrupper av signaler innen teknisk analyse. I tillegg ser vi på avkastning i etterkant av innsidehandelsignaler.

1. Aksjer i stigende trend (kjøp) og aksjer i fallende trend (selg)
Trender er en av de aller viktigste indikatorene i teknisk analyse. Ifølge teknisk analyse-teori skal aksjer som ligger i stigende trender, fortsette å stige og aksjer som ligger i fallende trender, fortsette å falle. Forskning Investtech har gjort, viser at dette stemmer.

2. Kurs langt over siste motstand (kjøp) og langt under siste støtte (selg)
Støtte og motstand kan brukes til å finne gode kjøps- og salgsnivåer. Når kursen bryter gjennom et motstandsnivå, utløses et kjøpssignal. Når den bryter gjennom et støttenivå, utløses et salgssignal. Kursen kan da gå flere prosent på kort tid.

3. RSI over 70 (kjøpssignal) versus RSI under 30 (salgssignal)
Momentum har vist seg å være en sterk indikator for den kommende kursutviklingen.

4. Rektangelformasjoner
En rektangelformasjon markerer en konsolidering i markedet. Jo lengre formasjonen utvikler seg, jo høyere trykk bygges det opp blant investorene. Når formasjonen brytes, kan det gjerne følges av en kraftig kursbevegelse i samme retning.

5. Innsidekjøp (kjøpssignal) og innsidesalg (salgssignal)
Analyse av innsidehandler er Investtechs alternativ til fundamental analyse. Når en person i selskapets styre eller ledelse kjøper aksjer, er det et signal om at vedkommende mener aksjen er billig. Innsidesalg blir regnet som signal om at aksjen er dyr eller at risikoen er høy.

Under følger forskningsresultater for hver av de fem signaltypene, men først en liten forklaring til hvordan resultatene skal forstås.

Slik tolker du tabellene og grafene

Når systemene fanger opp et nytt teknisk signal, setter vi dag nummer 0 til å være dagen signalet ble utløst. Det er helt til venstre i grafene under. Vi har så fulgt hvordan disse aksjene har utviklet seg de etterfølgende 66 børsdagene, tilsvarende tre måneder.

Grafen viser relative tall i forhold til referanseindeksen. Hvis en aksje på Oslo Børs for eksempel steg 5,0 prosent på tre måneder, mens referanseindeksen steg 3,5 prosent, er den relative avkastningen +1,5 prosentpoeng.

Den blå kurven er for kjøpssignalene. Hvis den stiger, betyr det at aksjene med kjøpssignal steg mer enn børsen i samme periode.
Den røde kurven er for salgssignalene. Hvis den falt, betyr det at aksjen med salgssignal gjorde det svakere enn børsen i samme periode.

De skraverte områdene er et estimat for usikkerhet. Jo smalere de er, jo mindre usikkerhet i grafen.

Når den blå kurven stiger og den røde faller, samtidig med at de skraverte områdene er smale, har vi sterke signaler. Da har det vært gunstig å kjøpe aksjene med kjøpssignaler og selge de med salgssignaler.

For stigende trend, viser grafen en relativ oppgang på 1,5 prosentpoeng, se blå kurve under. Det er altså for 66 dager, tilsvarende en fjerdedel av et år. Gjentatt fire ganger over et år, og med renters-rente-effekt, gir det en meravkastning på 6,5 prosentpoeng annualisert, se tabellen.
Men det er altså relativt til referanseindeksen, som steg 9,7 prosent årlig, slik at årlig avkastning for aksjer i stigende trend har vært 16,3 prosent per år i gjennomsnitt.

Så kan man leke seg litt og for eksempel gjenta det i ti år. Det gir en avkastning på 352 prosent for aksjer med stigende trend, 152 prosent for referanseindeksene og 40 prosent for aksjer med fallende trender.

 

1. Aksjer i stigende trend (kjøp) og aksjer i fallende trend (selg)

Samlet: 35097 kjøpssignaler, 23289 salgssignaler i perioden 2008-2020:

Norden, annualiserte tall (basert på 66-dagers-tall) Avkastning Refindeks Diff mot snitt idx Diff mot idx samme periode
Kjøpssignaler 16.3 % 9.7 % 6.4 %p 6.5 %p
Salgssignaler 3.4 % 9.2 % -6.4 %p -5.8 %p

Figur: Norden samlet, mellomlang sikt, relativ utvikling i forhold til referanseindeksene i samme periode.

2. Kurs langt over siste motstand (kjøp) og langt under siste støtte (selg)

Samlet: 32531 kjøpssignaler, 17487 salgssignaler i perioden 2008-2020:

Norden, annualiserte tall (basert på 66-dagers-tall) Avkastning Refindeks Diff mot snitt idx Diff mot idx samme periode
Kjøpssignaler 18.2 % 8.1 % 8.4 %p 10.1 %p
Salgssignaler 4.5 % 11.6 % -5.3 %p -7.1 %p

Figur: Norden samlet, mellomlang sikt, relativ utvikling i forhold til referanseindeksene i samme periode.

3. RSI over 70 (kjøpssignal) versus RSI under 30 (salgssignal)

Samlet: 35864 kjøpssignaler, 24920 salgssignaler i perioden 2008-2020:

Norden, annualiserte tall (basert på 66-dagers-tall) Avkastning Refindeks Diff mot snitt idx Diff mot idx samme periode
Kjøpssignaler 17.1 % 9.7 % 7.3 %p 7.4 %p
Salgssignaler 6.1 % 11.7 % -3.8 %p -5.7 %p

Figur: Norden samlet, relativ utvikling i forhold til referanseindeksene i samme periode.

4. Rektangelformasjoner

Samlet: 3368 kjøpssignaler, 2677 salgssignaler i perioden 2008-2020:

Norden, annualiserte tall (basert på 66-dagers-tall) Avkastning Refindeks Diff mot snitt idx Diff mot idx samme periode
Kjøpssignaler 19.8 % 10.8 % 10.0 %p 9.0 %p
Salgssignaler 4.3 % 10.9 % -5.5 %p -6.6 %p

Figur: Mellomlang sikt. Norden samlet, relativ utvikling i forhold til referanseindeksene i samme periode.

5. Innsidekjøp (kjøpssignal) og innsidesalg (salgssignal)

Samlet: 9837 kjøpssignaler, 5158 salgssignaler i perioden 2008-2020:

Norden, annualiserte tall (basert på 66-dagers-tall) Avkastning Refindeks Diff mot snitt idx Diff mot idx samme periode
Kjøpssignaler 19.0 % 10.9 % 8.7 %p 8.1 %p
Salgssignaler 8.0 % 9.7 % -2.3 %p -1.8 %p

Figur: Norden samlet, relativ utvikling i forhold til referanseindeksene i samme periode.

Investtech-forskning: Prissjokk i nordiske aksjer kan brukes som kjøps- og salgssignaler

Av forskningssjef Geir Linløkken og forskningsassistent Fredrik Dahl Bråten, Investtech, 30. september 2022.

Abstract: Prissjokk defineres som når en aksje stiger eller faller unormalt mye. Internasjonal forskning på prissjokk indikerer at slike aksjer statistisk etterfølges av negativ avkastning, uansett om prissjokkene er opp eller ned. Vi har undersøkt effekten i de nordiske markedene. Basert på tidligere Investtech-forskning antok vi at den negative avkastning ikke primært kan forklares med prissjokkene, men i stedet med aksjenes høye volatilitet. Ved å utelate de aller mest volatile aksjene fra datasettet, fant vi at aksjer med positive prissjokk i gjennomsnitt fortsatte å stige, mens aksjer med negative prissjokk fortsatte å falle. For normalvolatile aksjer med positive prissjokk, går resultatene altså motsatt vei av hva internasjonal forskning indikerte.

Absolutte prissjokk

Internasjonal forskning har i stor grad sett på absolutte prissjokk, altså prosentvis endring i sluttkurs fra en dag til den neste. Spesielt fant man mindreavkastning påfølgende måned på henholdsvis 6 og 13 prosentpoeng etter store positive og negative prissjokk.

Våre data fra de nordiske børsene i perioden 2008 til 2020 viste at både positive og negative absolutte prissjokk statistisk ble etterfulgt av antatt signifikant mindreavkastning mot referanseindeksene. De sterkeste effektene så vi for de største prissjokkene, tilsvarende kursoppgang på minst 27 prosent eller kursfall på minst 19 prosent fra en dag til den neste. Så store sjokk opptrådde cirka en gang hvert andre eller tredje år per aksje. Mindreavkastning etterfølgende måned var da 6,3 og 1,8 prosentpoeng for henholdsvis positive og negative prissjokk.

De største absolutte prissjokkene kommer gjerne fra aksjer med høy volatilitet. Disse er derfor overrepresentert blant kjøps- og salgssignalene fra absolutte prissjokk. Med basis i vår tidligere forskning på meravkastning etter kjøps- og salgssignaler fra aksjer med høy volatilitet, var det derfor naturlig å undersøke om mindreavkastningen etter selv positive absolutte prissjokk er koblet til en eventuell høy volatilitet i aksjen, fremfor selve prissjokket.

Volatilitetsnormaliserte prissjokk

Enkelte høyrisikoaksjer kan svinge 5-10 prosent på ganske normale dager, mens lavrisikoaksjer knapt svinger en prosent. Dermed tenker vi at prosentvis kursendring alene ikke er nok å bruke som kvalifikator for prissjokk. Vi beregnet volatilitetsnormaliserte prissjokk som prosentendring i sluttkursen, justert for aksjens volatilitet de foregående 22 dager. Målevariabel blir dermed prisendring delt på volatilitet. De 1,5 % største prissjokkene betegnes som kjøps- og salgssignaler. Dette tilsvarer en endring på omtrent fem volatilitetsnormaliserte prisendringers standardavvik, slik at signal ble gitt når aksjen på én enkelt dag endret seg mer enn fem ganger daglig standardavvik.

Vi valgte videre å utelate aksjer med høy volatilitet fra datasettet, for å utelukke mindreavkastningseffekten fra aksjer med høy volatilitet i størst mulig grad. Spesifikt er aksjer med månedsvolatilitet på 30 prosent eller mer utelatt fra datasettet.

Resultater for kjøpssignaler fra volatilitetsnormaliserte prissjokk


Figur 1: Norden samlet. Avkastning i etterkant av kjøpssignal fra volatilitetsnormalisert prissjokk. Tykk blå kurve er signalaksjene, tynn sort er referanseindeksen. Norden 2008-2020. Gjennomsnitt av ca 6389 signaler med volatilitetsnormalisert score over 40.

Annualisert avkastning (basert på 66-dagers-tall) Norge Sverige Danmark Finland Vektet snitt
Kjøpssignal 13,8 % 17,7 % 14,8 % 12,8 % 15,8 %
Referanseindeks i samme periode 5,8 % 9,9 % 11,4 % 7,9 % 9,0 %
Meravkastning kjøpssignal 8,0 %p 7,8 %p 3,4 %p 4,9 %p 6,8 %p

%p står for prosentpoeng, altså differanse i prosentvis avkastning. Annualiserte tall er beregnet ved å gjenta 66-dagers-tallene i ett år, med antakelse om at et gjennomsnittsår har 252 børsdager.

Vi ser at aksjer med positive volatilitetsnormaliserte prissjokk i gjennomsnitt fortsatte bra opp den etterfølgende tiden. Etter tre måneder hadde aksjene med kjøpssignal i gjennomsnitt steget 3,9 prosent, tilsvarende en meravkastning på 1,7 prosentpoeng mot referanseindeksen. Måleverdiene indikerer høy statistisk signifikans.

Alle de fire nordiske markedene viste god oppgang og meravkastning for signalaksjene. Det er forskjeller i de konkrete avkastningstallene, men resultatene anses samlet konsistente. Statistisk anses kjøpssignaler fra volatilitetsnormaliserte prissjokk å gi gode signaler som kan danne basis for investeringsbeslutninger i enkeltaksjer.

Resultater for salgssignaler fra volatilitetsnormaliserte prissjokk


Figur 2: Norden samlet. Avkastning i etterkant av salgssignal fra volatilitetsnormalisert prissjokk. Tykk rød kurve er signalaksjene, tynn sort er referanseindeksen. Norden 2008-2020. Gjennomsnitt av ca 6891 signaler med volatilitetsnormalisert score over 40.

Annualisert avkastning (basert på 66-dagers-tall) Norge Sverige Danmark Finland Vektet snitt
Salgssignal -8,8 % 8,9 % -1,0 % 4,7 % 3,3 %
Referanseindeks i samme periode 5,8 % 16,1 % 9,3 % 9,3 % 12,0 %
Meravkastning salgssignal -14,6 %p -7,3 %p -10,3 %p -4,6 %p -8,6 %p

For Norden samlet ser vi at aksjer med salgssignal i gjennomsnitt har steget i tiden etter signalene. Oppgangen har imidlertid vært mye mindre enn det referanseindeksen har steget i samme periode, og mindreavkastningen har økt ganske jevnt over de tre månedene vi så på.

Etter tre måneder hadde aksjene med salgssignal i gjennomsnitt steget 0,9 prosent, tilsvarende en mindreavkastning på 2,3 prosentpoeng mot referanseindeksen. Annualisert mindreavkastning var 8,6 prosentpoeng. Måleverdiene indikerer høy statistisk signifikans.

Salgssignaler ved negative volatilitetsnormaliserte prissjokk anses å kunne være god input til en teknisk basert handelsstrategi, for identifikasjon av aksjer man bør selge og holde seg unna.

Oppsummering og konklusjon

Aksjer som på enkeltdager beveger seg unaturlig mye, sies å utløse prissjokk. I etterkant av absolutte prissjokk, fant både vi og tidligere forskning at aksjer med både positive og negative prissjokk underpresterte i forhold til referanseindeksen.

Da vi normaliserte prissjokkene for aksjens volatilitet, og samtidig utelot de sterkt volatile aksjene, fant vi at aksjer med positive prissjokk ble fulgt av en antatt statistisk signifikant meravkastning. Aksjer med negative prissjokk ble fulgt av en antatt statistisk signifikant mindreavkastning.

Resultatene indikerer at aksjer med volatilitetsnormaliserte prissjokk, større enn rundt fem ganger daglige normalendringer, statistisk vil gi meravkastning i retning av sjokket fremover.

Robusthetsmål indikerer at det statistisk vil være gunstig å selge aksjer med negative prissjokk, og samtidig gunstig å kjøpe aksjer med positive prissjokk, i tillegg til alltid å holde seg unna de mest volatile aksjene.

Flere detaljer finner du i forskningsrapporten her (krever Professional-abonnement).

Referanser

 

Strategi i volatile markeder

Publisert 15.03.2022.
Skrevet av forskningssjef Geir Linløkken og forvalter Mads Grønstad

Abstract
I tider med stor usikkerhet svinger børsene mer enn vanlig. Høy volatilitet gir større muligheter, men også høyere risiko. Trenger man pengene snart, innen ett til fem år, anbefales å være forsiktig, og holde midlene man ikke kan tape, borte fra børsen. Er man en langsiktig investor, anbefales å være fullt investert, og å ha høyere terskel enn vanlig for å bytte aksjer. Aktive tradere kan finne gode muligheter i aksjer som har utløst kortsiktige kjøpssignaler, men også i aksjer som har falt mye, spesielt om det samtidig har vært innsidekjøp, men de bør være bevisst risikoen for videre kursfall.

Volatilt marked – årsaker og effekter

Sjokk-hendelser
Det er gjerne hendelser med store og uoversiktlige konsekvenser som gir store kursfall. Slike har man svært liten forutsetning til å se på forhånd, og det er derfor svingningene blir så store.

Høy grad av usikkerhet
Investorer hater usikkerhet. Usikre investorer søker mot sikkerhet. Når nyhetsbildet stadig endres, blir usikkerheten høy.

Større svingninger enn vanlig
Volatilitet er nesten synonymt med svingninger. Etter perioder med store svingninger, sitter mange investorer litt med hjertet i halsen. Skulle de kjøpt mer, eller skulle de solgt seg ut? Bred forskning viser at etter en periode med høy volatilitet, følger statistisk en ny periode med høy volatilitet.

Hyppige risk-off- og risk-on-skifter
Nervøse investorer blir lett påvirket av nyheter. Når nyhetsbildet er negativt, frykter de fall, og søker trygghet. Da er det «risk-off». Når det er positivt, er de grådigere, og søker oppside. Da er det «risk-on». Skifter mellom optimisme og pessimisme kan skje veldig fort i volatile markeder, og det kan være lett å bli løpende etter.

Store kursbevegelser
Mulighet for store kursfall og store kursoppganger på kort sikt. Det er avhengig av hvilken vei nyhetsbildet svinger, og det kan være svært vanskelig å forutse. Mange sier at «markedet alltid har rett», men i krisesituasjoner kommer det hyppig ny informasjon, og det beveger markedet.

Mange kortsiktige tekniske signaler
Store bevegelser gir lett brudd på støtte- eller motstandsnivåer, eller andre signaler.

Hyppige falske signaler og reverseringer
Når nyhetsbildet stadig endres, og en dag kan gå motsatt vei av en annen, gis lett falske tekniske signaler. Samtidig kan signaler tidlig varsle store kursbevegelser.

Enkeltaksjer kan falle mye
Faller børsen 5 prosent, kan en aksje med middels risiko lett falle 10, og en med høy falle 20. Det er lett å bli skremt av slike fall. Når det snur, kan imidlertid aksjene som har falt mest, bli de som stiger mest.

Anbefaling for kortsiktige investorer

Dette gjelder for investorer som er i markedet nå, men som trenger alle, eller deler av, pengene snart.

Risiko for tap
Det er alltid risiko for å tape penger i aksjemarkedet. I volatile markeder kan risikoen for store tap være flere ganger høyere enn normalt. Husk at høy volatilitet veldig ofte følger høy volatilitet.
Risikoen for gevinst er også høyere enn normalt, og hvis du takler svingningene, verdsetter spenningen, sover godt om natten og potensielt tåler å tape mye av pengene, så vær i markedet.

Sikre midler du trenger
Hvis du derimot trenger pengene i løpet av ett til fem år, anbefales å selge for det beløpet du trenger. Det kan være at du planlegger å kjøpe nytt hus, hytte eller bil, at du planlegger å gi arv i forskudd, eller at du har usikkert kapitalbehov. Da er det fryktelig kjedelig å stå der med for lite penger, når drømmehuset kommer for salg eller barna har behov for startkapital til bolig.

Tenk konsekvenser
Man kan prøve å tenke konsekvenser. Hva skjer om markedet faller 50 prosent? Vil jeg fortsatt få gjort det jeg ønsker, med en viss sikkerhetsmargin? Eller er det slik at jeg ikke får gjort det nå, uansett om jeg sikrer alle midler, men at jeg kanskje trenger en kursoppgang på 30 eller 50 prosent for å få realisert drømmen?

Anbefaling for langsiktige investorer

De fleste som investerer i aksjemarkedet, er langsiktige. Og det er bra. Aksjemarkedet svinger på kort sikt, men på lang sikt har det vist seg å gi bedre avkastning enn bankinnskudd, bolig og andre spareformer. Det er til tross for at det med ujevne mellomrom kommer store krakk, og at det med en frekvens på om lag én gang per år kommer fall på 9-12 prosent.

Vær investert
Viktigste råd til langsiktige investorer er å være i markedet hele tiden. Det er vanskelig å time inngang og utgang på kort sikt. Har man først gått ut, kan det være veldig vanskelig å kjøpe seg inn på rett tid under et fall. Og sitter man ute, og har sett børsen gå, og aksjene bare bli dyrere, er det enda vanskeligere å kjøpe seg inn igjen.

Behold risikoeksponering
Når man valgte å gå inn i aksjemarkedet, gjorde man seg kanskje noen vurderinger om hvor høy risiko man ønsket. I faser med hyppig risk-off- og risk-on-skifter, vil investorenes appetitt på risiko svinge sterkt. Om man da forsøker å skifte over mellom lavrisiko- og høyrisiko-aksjer, er det lett å trå feil. Et råd er dermed å beholde risikoeksponering ganske uendret. Man kan gjerne vekte risiko litt ned eller opp, men da aller helst som et resultat av at man er mer bevist risiko, og at det er et ledd i en langsiktig investeringsstrategi.

Sjekk over diversifisering
I noen krisesituasjoner, slik som for energiaksjene under utbruddet av Ukrainakrigen, kan enkelte sektorer gjøre det svært sterkt. Ofte kan man se at disse gir sterke tekniske signaler. Vær imidlertid bevisst på å spre risikoen over flere sektorer. Følg med på kjøpssignaler, ja, men ikke kjøp ti energiaksjer og ingen fiske- eller finansaksjer. Gjør gjerne en sjekk av porteføljen. Er den greit fordelt innen ulike sektorer?

Forbered deg på svingninger
Det vil svinge, kanskje mye! Vær forberedt på faren for store svingninger. Da er du bedre rustet til å takle det når det skjer. Du kan lettere overvinne egen frykt og psykologiske faktorer, og dermed klare å sitte i markedet. Du kan til og med klare å søke muligheter når andre gjør fryktutløste feil.

Høyere terskel enn vanlig for å bytte aksjer
De store svingningene gjør at enkeltaksjer lett kan utløse kjøps- og salgssignaler. Men det gjør også at kursbevegelsene lett kan reverseres, og signalene vise seg å være falske. Dermed anbefales å ha en høyere terskel enn vanlig for å bytte aksjer. Vi anbefaler altså å ha litt mindre vekt enn vanlig på tekniske signaler, spesielt på de kortsiktige signalene.

Samtidig anbefaler vi å legge mer vekt på innsidehandler. Styremedlemmer, direktører og andre innsidere kjenne bedriftene og markedene de operer i bedre enn de fleste. Når de satser egne sparepenger på en aksje, er det fordi de ser gode muligheter for langsiktig kursoppgang. Innsidekjøp gir trygget. Under tidligere kriser, spesielt, koronakrakket, så vi at aksjer med innsidekjøp i ettertid gjorde det betydelig bedre enn andre aksjer.

Anbefaling for aktive tradere

Dette gjelder for dem som er langsiktige i markedet, men som vil utnytte muligheter og som handler aktivt.

Muligheter skapes
Børskrakk og høy volatilitet er et drømmescenario for aktive tradere. Det er nå muligheter skapes. Vi kan se stor frykt og feilprising, og aksjer kan stige flere titalls prosent på en dag eller uke. Men det er også nå aksjer kan bli offer for massefrykt, kurshalvering, eller til og med at selskaper kan gå over ende.

Vær investert
Rådet til dem som er bevisst på at de er tradere, og som tåler denne høye risikoen, er først og fremst å være i markedet. Gjør det du alltid gjør, prøve å løfte deg over kaoset som til tider råder, og se opp for mulighetene det gir.

Søk muligheter
Dette blir i stor grad en risikovurdering. Ønsker du høy oppside, kan du handle på kortsiktige signaler i de mest volatile aksjene. Søker du mer trygghet, kan du handle på mer langsiktige signaler i mindre volatile aksjer. Muligheter kommer i begge klassene, og alt i mellom.

Tidlige signaler
Vet man hva man ser etter, kan man handle raskere når situasjonen oppstår. Reaksjon opp fra støtte, på høyt volum, kan være blant de tidligste signalene. Stort potensial, men også høy risiko for reversering og fall. Brudd på motstand kan varsle fokusendring og økende kjøpsinteresse, og er historisk blant de sterkeste signalene.

Panikksalg og glemte aksjer
Enkelte ganger bare faller og faller aksjer over lang tid. Det er i utgangspunktet et tegn på at investorene blir mer og mer pessimistiske, og at selskapet opplever problemer. I krisesituasjoner kan slike aksjer få et uforholdsmessig sterkt kursfall. Spesielt om dette skjer uten at det er nyheter rundt selskapet, og på høyt volum, kan det være et såkalt «sell-off», der investorene nærmest har solgt i panikk for å komme seg ut. Kjempehøy risiko, men det gir noen ganger svært gode kjøpsmuligheter.

Se til innsiderne
En faktor som reduserer risikoen, er innsidekjøp. Innsidere har lange briller, og de ser gjennom kriser. De har historisk kjøpt i etterkant av kursfall og blitt belønnet med kursoppgang høyere enn for andre aksjer. Se her for oversikt over de sist meldte innsidehandlene på Oslo Børs, Stockholmsbørsen og Købehavnsbørsen.

Forbered deg på store svingninger
Ja, det vil fortsette å svinge. Ja, du vil gå på tap. Og, ja, du vil angre på handler. Forbered deg på dette. Da er det lettere å takle. Og da er det lettere å treffe også på mulighetene og stå i sine beslutninger.

Oppsummering

Kortsiktige investorer: Selg det du ikke har råd til å tape nå.

Langsiktige investorer: Vær i markedet. Mindre vekt på tekniske signaler, mer vekt på innsidehandler.

Aktive tradere: Mange muligheter nå. Søk etter glemte aksjer og sell-offs. Innsidekjøp reduserer risiko.

Lykke til!






Hvordan bruke Investtechs modellporteføljer

av forskningssjef Geir Linløkken 20. april 2016

Investtechs modellporteføljer har vist gode resultater over mange år. Porteføljene er ment som inspirasjonskilde til våre kunder, men kan man også følge dem med reelle penger? Vi har gjort en analyse av resultatene, og gir her noen tanker rundt praktisk bruk av porteføljene og Investtechs tjenester.

Investtechs modellporteføljer er modeller på hvordan Investtechs analyser kan brukes av den gjennomsnittlige aksjespareren. De viser hvordan en langsiktig investor, som følger markedet aktivt fra uke til uke, kan bruke Investtechs analyser til å velge aksjer. Det kan være vanskelig å følge modellene direkte, og aktive investorer vil kunne gjøre daglige vurderinger av markedet og kanskje handle oftere enn i modellen. Modellporteføljene er først og fremst tenkt som eksempler og inspirasjonskilder for å lære seg å bruke analysene, verktøyene og metodikken som Investtech tilbyr.

Best å handle første dag, eller ta seg god tid

I modellene tas aksjer inn og ut til siste kjente kurs, tilsvarende sluttkurs dagen før. Vi har sett at det noen ganger kan være vanskelig å få handlet aksjene til de samme kursene som brukes i modellene.

Vi tror det spesielt er to grunner til dette. For det første er det nesten alltid teknisk positive aksjer som tas inn i porteføljene. I følge Investtechs forskning vil disse statistisk stige framover. Slike aksjer fortsetter å stige, og de gjør det bedre enn børs. Det er nettopp grunnen til at de tas inn i porteføljene.

En annen grunn kan være at Investtechs analyser og valg av aksjer til modellporteføljer i noen grad påvirker adferden til investorer. Om mange nok ønsker å kjøpe en aksje som blir trukket fram, vil balansen mellom kjøpere og selgere i aksjen forandres, med den følge at kjøperne må opp i pris for å få tak i aksjene de ønsker.

Figurene under viser teoretisk annualisert avkastning på investtechs modellporteføljer avhengig av når man handler.

Annualisert avkastning som funksjon av handelstidspunkt.

Forklaring: Annualisert avkastning (årlig gjennomsnittsavkastning) på y-aksen som funksjon av handelstidspunkt på x-aksen. Siste kjente sluttkurs brukes i Investtechs porteføljer. Dette tilsvarer 0 i grafen. Handel på neste dags åpningskurs, tilsvarende første mulighet om man skulle følge modellen direkte, modelleres som 0,5 i grafen. Deretter kommer 1, som er neste sluttkurs, 1,5 som er neste åpningskurs, og så videre.
Blå prikker er før omkostninger og grønne er etter 0,2 prosent kost ved kjøp og salg. Den røde linjen angir referanseindeksens avkastning.

Modellportefølje Norge.

Modellportefølje Sverige.

Modellportefølje Danmark.

Modellportefølje Finland.

Gjennomsnittet for de fire nordiske børsene viser at modellporteføljene har gitt en teoretisk årlig meravkastning før omkostninger på 12,5 prosentpoeng ved handel til siste sluttkurs. Dette faller til 8,9 prosentpoeng ved handel til sluttkurs på dagen for publisering. Om man handler til sluttkurs en uke fram i tid, vil den gjennomsnittlige årlige meravkastningen være 9,3 prosentpoeng. Studerer vi grafene over, ser vi at avkastingen i snitt er lavest ved handel til sluttkurs cirka to dager etter publisering, mens den så stiger litt igjen den kommende uken. En mulig forklaring på dette kan være at aksjene som går inn i modellporteføljene, får en overreaksjon de første dagene, men at de så faller noe tilbake igjen.

Det ser dermed ut som om handel så raskt som mulig, i løpet av første dag etter publisering, gir de beste resultatene. Dette gjelder, vel å merke, om man får handlet uten å måtte presse kursene for mye. Om man ikke får gjort dette, kan man oppnå gode resultater også ved å handle aksjene rundt en uke etter publiseringen.

Best å handle både store og små selskaper

I modellene inngår aksjer med en daglig omsetning ned mot rundt en million kroner. Dette kan være lavt for enkelte investorer, eller det kan kreve tid for å få gjennomført handlene. Vi har sett på hvordan teoretisk avkastning på Investtechs modellporteføljer varierer med krav til minimumslikviditet.

Modellportefølje Norge.

Modellportefølje Sverige.

Modellportefølje Danmark.

Modellportefølje Finland.

Figuren viser annualisert avkastning som funksjon av minimumslikviditet. Aksjer som har likviditet lavere enn verdien på x-aksen, i millioner kroner omsatt per dag, blir utelatt fra porteføljen. Blå prikker er før omkostninger og grønne er etter 0,2 prosent kostnad ved kjøp og salg. Den røde linjen angir referanseindeksens avkastning.

Vi ser at modellporteføljene stort sett har gitt best teoretiske resultater når det ikke settes krav til minimumslikviditet. Da vil alle aksjene som er med i de opprinnelige porteføljene, være med. Ser vi på de fire grafene samlet, anses det å være en klar, men svak, negativ sammenheng mellom årlig avkastning og minimumslikviditet. Modellene har imidlertid gitt gode resultater uansett likviditetskrav.

Oppsummering og tanker rundt praktisk bruk

Det kan være vanskelig å følge Investtechs modellporteføljer direkte. Spesielt vil det kunne være vanskelig å komme seg inn og ut av mindre likvide aksjer på kort tid. Men det er heller ikke avgjørende å komme seg inn og ut raskt. Teoretisk får man bedre resultater ved å handle fire til seks dager etter publisering, enn ved å handle på dag to. Resultatene da er omtrent like gode som ved å handle til sluttkurs på dagen for publisering.

I de 15 årene Investtech har publisert modellporteføljer, har teoretisk årlig gjennomsnittsavkastning ved handel på neste dags sluttkurs og ved handel på sluttkurs fem dager fram i tid ligget rundt ni prosentpoeng høyere enn børsens referanseindekser. Handel til åpningskurs på dagen for publisering har ligget rundt to prosentpoeng høyere. Om man prøver å kjøpe store poster på åpning, vil man imidlertid måtte regne med å presse kursene.

De beste resultatene har teoretisk blitt oppnådd om man ikke setter noe krav til likviditet og også handler de minst likvide aksjene. Med modellporteføljenes strategi og praksis tilsvarer dette aksjer med en gjennomsnittlig dagsomsetning ned mot en million kroner.

Investtechs modellporteføljer oppdateres kun en gang per uke. De kan dermed ikke ta inn aksjer med kjøpssignaler så fort som kanskje ønskelig, og heller ikke ta ut porteføljeaksjer med salgssignaler før neste oppdatering. Ved å følge børsen fra dag til dag, vil investorer ha mulighet til å kvitte seg med taperaksjer raskt, og å gå inn i aksjer med kjøpssignaler tidlig. Dette er et forhold som gjør at reelle investorer kan gjøre det bedre enn hva modellen indikerer.

Referanser og forskningsresultater

Denne artikkelen er basert på en forskningrapport med flere detaljer og analyser.

Strategien bak Investtechs modellportefølje og tradingideér er i stor grad bygget rundt Investtechs forskningsresultater fra de nordiske aksjemarkedene. Du kan lese mer om disse på Forskningssidene våre.
Resultatene som kanskje er viktigst for porteføljene, er blant annet følgende:

 

Keywords: Analyse,avkastning,Helsingfors,Kjøpssignal,København,Modellportefølje,Oslo,statistics,statistikk,Stockholm.

 


Investeringsanbefalingen(e) er utarbeidet av Investtech.com AS ("Investtech"). Investtech garanterer ikke fullstendigheten eller riktigheten av analysen. Eventuell eksponering i henhold til rådene / signalene som fremkommer i analysene står fullt og helt for investors regning og risiko. Investtech er ikke ansvarlig for noe tap, verken direkte eller indirekte, som oppstår som en følge av bruk av Investtechs analyser. Opplysninger om eventuelle interessekonflikter vil alltid fremgå av investeringsanbefalingen. Ytterligere informasjon om Investtechs analyser finnes på informasjonssiden.


Investeringsanbefalingen(e) er utarbeidet av Investtech.com AS ("Investtech"). Investtech garanterer ikke fullstendigheten eller riktigheten av analysen. Eventuell eksponering i henhold til rådene / signalene som fremkommer i analysene står fullt og helt for investors regning og risiko. Investtech er ikke ansvarlig for noe tap, verken direkte eller indirekte, som oppstår som en følge av bruk av Investtechs analyser. Opplysninger om eventuelle interessekonflikter vil alltid fremgå av investeringsanbefalingen. Ytterligere informasjon om Investtechs analyser finnes på informasjonssiden.

Titlex

OK
+

Informasjonskapsler

Vi benytter informasjonskapsler (cookies) for å gi deg en bedre brukeropplevelse. Hvis du fortsetter å bruke nettstedet, aksepterer du dette. Du kan lese mer om vår bruk av informasjonskapsler her.

Investtechs bruk av informasjonskapsler

Når du bruker nettstedet vårt, lagrer vi en informasjonskapsler på enheten din. En slik informasjonskapsel brukes til å gjenkjenne enheten din slik at innstillingene dine fungerer når du bruker nettsidene våre. Informasjonen som lagres er fullstendig anonymisert. Informasjonskapslene slettes automatisk etter en viss tid.

Nødvendige informasjonskapsler

Investtech bruker informasjonskapsler for å sikre grunnleggende funksjoner som sidenavigasjon og språkvalg. Uten slike informasjonskapsler fungerer ikke nettstedet som det skal. Du kan derfor ikke reservere deg mot disse. Hvis du fortsatt ønsker å deaktivere slike informasjonskapsler, kan du gjøre det i din nettlesers innstillinger. Legg til denne nettsiden i listen over nettsteder som ikke har tillatelse til å lagre informasjonskapsler på enheten din.

Informasjonskapsler fra Google

Vi bruker tjenester fra Google Analytics og Google AdWords. Disse registrerer informasjonskapsler på enheten din når du besøker nettstedet vårt. Google registrerer din IP-adresse for å føre statistikk over brukeraktivitet på nettstedet. IP-adressen er anonymisert, slik at vi ikke har noen mulighet til å knytte aktivitetene til en bestemt person. Vi bruker denne statistikken for å hele tiden kunne forbedre oss. Google AdWords samler inn data slik at vår annonsering på andre nettsteder gir bedre resultater. Vi kan ikke spore data til enkeltpersoner.

Tillat informasjonskapsler fra Google