Aksjer i stigende trend har gitt meravkastning i Norden

Publisert 08.03.2019.

Av Asbjørn Taugbøl.

Investtech har arbeidet med forskning innen adferdsbasert finans og teknisk og kvantitativ aksjeanalyse siden 1997. Selskapet har utviklet et analysesystem som blant annet identifiserer trender, støtte og motstand, formasjoner og volummønstre i aksjekurser, og gir kjøps- og salgsanbefalinger basert på dette. Investtech gjør utstrakt bruk av avanserte matematiske algoritmer og tunge statistiske metoder i sine dataprogrammer og internettbaserte abonnementstjenester. Asbjørn Taugbøl er forsker og senioranalytiker i Investtech.

Keywords:
Finance, technical analysis, trend, buy signals, price prediction.

Abstract:
Trender er et sentralt begrep innen teknisk analyse, mye brukt av investorer som grunnlag ved kjøp og salg av aksjer. Stigende trender indikerer at bedriften er inne i en positiv utvikling og at kjøpsinteressen blant investorer er økende. Teorien sier at aksjer som ligger i stigende trender vil fortsette opp innenfor disse trendene. Men i hvor stor grad stemmer teorien med virkeligheten, og kan investorer anvende det til å oppnå meravkastning? Investtechs forskning på data fra 1996 til 2018 for de nordiske børsene viser at aksjer som har ligget i stigende trender identifisert av Investtechs automatiske analysesystemer, har gitt vesentlig bedre avkastning enn referanseindeksen de etterfølgende månedene.

Innledning

Denne rapporten er en del av et større forskningsprosjekt som skal se om handelsstrategier basert på trender har gitt meravkastning sammenlignet med den gjennomsnittlige børsutviklingen. Det er tidligere publisert en rapport som tar for seg stigende og fallende trender på mellomlang sikt på Oslo Børs. Se "Stigende trender har gitt god meravkastning".  I denne rapporten sammenstiller vi resultatene for stigende og fallende trender i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Trender

Trender er noe av det mest sentrale innenfor teknisk analyse. De er visuelle og intuitive, og de beskriver hvilken retning en aksje eller markedet beveger seg i. En stigende trend indikerer en vedvarende og økende optimisme blant investorene, ofte som et resultat av en strøm av positive nyheter rundt aksjen.

Trenden angir stigningstakt for aksjekursen, og ved å fremskrive trendlinjene finner man kursmål for aksjen. Med glidende overganger skiller man mellom stigende trender, horisontale trender og fallende trender.

I litteraturen heter det at "The trend is your friend", det vil si at aksjer i stigende trender vil fortsette å stige innenfor trendene. Med dette som utgangspunkt, er det viktig å identifisere og komme inn så tidlig som mulig etter at en stigende trend er etablert.

For å identifisere en trend, må man studere kursbevegelsene. Kursen beveger seg sjelden i en rett linje, men heller som en serie med topper og bunner. Hvis man kan trekke en rett linje gjennom to eller flere stigende bunner, har man støttelinjen i en stigende trend, se figur 1. Deretter trekker man en linje parallell med støttelinjen gjennom de stigende toppene. Denne linjen kalles trendens motstandslinje, og støtte- og motstandslinjen utgjør tilsammen trenden, se figur 2.

Figur 1. Støttelinjen i en stigende trend.

Figur 2. Stigende trend med støttelinje og motstandslinje.

Tilsvarende har man en fallende trend hvis man kan trekke en rett linje gjennom to eller flere fallende topper, og tilpasse en parallell linje til denne gjennom fallende bunner.

Mange investorer identifiserer trender ved å studere grafer og tegne inn trendlinjer for hånd. En slik metode har svakheten at den er subjektiv, slik at man gjerne ser kun de trendene man ønsker å se, og som kanskje passer ens egne underbevisste preferanser, samt at den er svært tidkrevende. Investtech har utviklet automatiske algoritmer for trendidentifikasjon. Disse finner for hver dag den "beste" trenden i grafen, der blant annet trendens tetthet og antall punkter nær gulv og tak inngår som kriterier. I en Investtech-graf på mellomlang sikt, med 18 måneders historikk, vurderes cirka 80000 forskjellige trendalternativer hver dag. Disse tilordnes en score, og den med høyest score blir valgt.

Figur 3. Stigende trend der en aksje med positiv fundamental utvikling over tid svinger mellom å være priset til P/E=12, som mange investorer anser billig, og P/E=15, som mange investorer anser dyrt.

Figur 4. Eksempel på stigende trend identifisert av Investtechs systemer. Frontline i januar 2019. Aksjen ligger inne i en stigende trendkanal, har gitt kjøpssignal fra stigende trend, og indikeres å stige videre.

Data

Vi har sett på aksjene i de nordiske markedene Norge, Sverige, Danmark og Finland. Investtech startet med analyser av norske aksjer og utvidet etterhvert med nye markeder. For Norge har vi derfor data fra 1996, for Sverige fra 2003, Danmark fra 2005 og Finland fra 2007. For alle landene så vi på data fram til 31.12.2018. Vi har identifisert signaler fram til 27.9.2018, slik at vi kunne se kursutviklingen 66 dager (tre måneder) etter det siste signalet.

Alle aksjer som i løpet av perioden har vært notert på børsen, var med, også de som senere har fusjonert inn i andre, har gått konkurs eller av annen grunn er strøket fra børsen. Kursene er justert for utbytte, splitter, fisjoner og andre kapitalendringer. Mindre utbytter i utenlandsk valuta, annet enn dollar-utbytter på Oslo Børs, er stort sett ikke registrert.

Minimumskrav til likviditet ble satt til 500.000 kroner i daglig gjennomsnittlig omsetning beregnet for siste 22 dager. For Finland brukte vi 50.000 euro.

Resultater

Vi har sett på aksjer som har ligget i stigende og fallende trender på mellomlang sikt i Investtechs grafer. En aksje i en stigende trend har gitt et kjøpssignal, mens en aksje i en fallende trend har gitt et salgssignal.

En stigende trend defineres ved at den har en stigningsgrad større enn 10 grader på Investtechs grafer og en fallende trend defineres ved å ha en stigningsgrad mindre enn -10 grader. Dette vil utgjøre forskjellig årlig stigningstakt for ulike aksjer, avhengig av aksjens volatilitet og variasjonsområde i grafene.

For aksjer som har ligget i stigende eller fallende trender over lang tid, krevde vi at det gikk minst 22 handelsdager før aksjen ga et nytt signal i samme retning. Dette gjøres for å unngå nesten-dubletter. Det vil likevel være signaler som er ganske like, grunnet at en del aksjer følger hverandre ganske tett i kurs. Spesielt i situasjoner der børsen har steget eller falt svært kraftig på kort tid, vil mange aksjer kunne utløse signal på likt. Signalene (samplene) vil dermed ikke være uavhengige, og statistiske mål for usikkerhet (standardavvik) vil ikke kunne brukes ukritisk.

Norge Sverige Danmark Finland Totalt
Kjøpssignal, stigende trend  12349 23327 5663 4619 45958
Salgssignal, fallende trend 8489 12405 3024 3025 26943
Totalt antall 20838 35732 8687 7644 72901
Andel  29 % 49 % 12 % 10 % 100 %

Tabellen viser antall kjøps- og salgssignaler fra stigende og fallende trender. Til sammen identifiserte Investtechs datamaskiner 45 958 tilfeller der en aksje lå i en stigende trend. Tilsvarende ble det identifisert 26 943 tilfeller der en aksje lå i en fallende trend. Dette blir regnet som henholdsvis kjøpssignaler og salgssignaler. I grafene under benevnes disse som "buy signal" og "sell signal". Dataene er fordelt med 29 % fra Norge, 49 % fra Sverige, 12 % fra Danmark og 10 % fra Finland.

Vi har sammenlignet kjøps- og salgssignalene med hverandre og med referanseindeksen. Standard utbyttejusterte referanseindekser er brukt, henholdsvis Hovedindeksen (OSEBX), OMX Stockholm Benchmark GI (OMXSBGI), OMX Copenhagen 25 GI (OMXC25GI) og OMX Helsinki GI (OMXHGI).

Trend Norge.

 

Trend Sverige.

 

Trend Danmark.

 

Trend Finland.

 

Figur 5: Kursutvikling første 66 dager etter trendsignaler i Norden.

Grafen viser gjennomsnittlig kursutvikling i etterkant av kjøps- og salgssignaler fra henholdsvis stigende og fallende trend. Signalene utløses på dag 0. Kun dager da børsen er åpen inngår, slik at 66 dager tilsvarer cirka tre måneder. Kjøpssignaler er den blå kurven og salgssignaler den røde. Det skraverte området angir standardavviket til beregningene. Gjennomsnittlig referanseindeksutvikling er den sorte linjen.

Gjennomsnittlig avkastning etter 66 dager Norge Sverige Danmark Finland Vektet snitt
Kjøpssignal fra stigende trend 5,3 % 5,0 % 5,1 % 3,1 % 4,9 %
Salgssignal fra fallende trend -0,1 % 1,4 % -0,8 % 0,3 % 0,6 %
Referanseindeks 3,1 % 3,6 % 2,6 % 1,2 % 3,0 %

Tabellen over viser avkastning 66 dager (ca 3 måneder) etter signal.

Det er ganske ensartede resultater i de fire markedene. I alle markedene ser vi at aksjer i stigende trender stiger mer enn referanseindeksen, og at aksjer i fallende trender gjør det dårligere enn referanseindeksen.

 

Annualisert avkastning Norge Sverige Danmark Finland Vektet snitt
Kjøpssignal fra stigende trend 21,9 % 20,4 % 20,9 % 12,4 % 20,0 %
Salgssignal fra fallende trend -0,3 % 5,6 % -3,1 % 1,0 % 2,2 %
Referanseindeks 12,2 % 14,2 % 10,1 % 4,7 % 12,1 %

Tabellen viser annualisert avkastning. Tallet er beregnet ved å gjenta 66-dagers-avkastningen fire ganger.

Annualisert meravkastning Norge Sverige Danmark Finland Vektet snitt
Kjøpssignal fra stigende trend 9,8 %p 6,1 %p 10,8 %p 7,7 %p  7,9 %p
Salgssignal fra fallende trend -12,4 %p -8,6 %p -13,2 %p -3,7 %p -9,9 %p

Tabellen viser annualisert meravkastning i prosentpoeng (%p), dvs differansen mellom avkastning og referanseindeksen.

Figur 6: Kursutvikling ved trendsignaler for Norge. Samme som i figur 5, men inkludert kursutvikling i dagene før signal blir utløst.

Fra figur 6 ser vi tydelig at aksjer som allerede har steget, i gjennomsnitt har fortsatt å stige, og at aksjer som har falt, har fortsatt å gjøre det svakere enn referanseindeksen i sort.

Annualisert meravkastning på 7,9 prosentpoeng for kjøpssignaler og -9,9 prosentposeng for salgssignaler anses å være meget bra resultater.

Robusthet over tid

Aksjemarkedene har utviklet seg ganske forskjellig fra tidlig på tusentallet og de seneste årene. Vi ønsker å undersøke om kjøps- og salgssignaler fra trendkanaler oppfører seg konsistent i ulike perioder, og har derfor kjørt de samme analysene for siste femårsperiode. For å kunne sammenligne mest mulig rettferdig, velger vi å se på relative tall. Vi ser da på gjennomsnittlig avkastning for signalene i forhold til gjennomsnittlig avkastning for referanseindeksene.

Relativ avkastning etter 66 dager Hele perioden (1996-2018) Siste fem år (2014-2018)
Kjøpssignal fra stigende trend 1,9 %p 1,7 %p
Salgssignal fra fallende trend -2,5 %p -1,5 %p

%p: prosentpoeng differanse mot gjennomsnittlig referanseindeks.

Annualisert meravkastning: Hele perioden (1996-2018) Siste fem år (2014-2018)
Kjøpssignal fra stigende trend 7,9 %p 7,0 %p
Salgssignal fra fallende trend -9,9 %p -6,1 %p

Vi ser fra den øverste tabellen at gjennomsnittlig meravkastning for aksjer med kjøpssignaler var 1,7 prosentpoeng siste fem år og 1,9 prosentpoeng for hele perioden fra 1998 til 2018. Altså noe svakere i siste periode, men fremdeles sterke tall. Også for salgssignaler er tallene noe svakere siste periode, men fremdeles sterke, dvs salgssignaler har gitt en klar mindreavkastning. Annualisert meravkastning etter kjøpssignaler siste fem år var 7,0 prosentpoeng, mot 7,9 prosentpoeng over hele perioden. Salgssignaler ga en annualisert mindreavkastning på 6,1 prosentpoeng siste fem år, mot -9,9 prosentpoeng over hele perioden.

 

Norge.

 

Sverige.

 

Danmark.

 

Finland.

 

Figur 7: Relativ avkastning etter 66 dager ved kjøpssignaler fra stigende trend i femårsintervaller. Positive tall vil si at kjøpssignaler i gjennomsnitt har steget mer enn referanseindeksen i samme periode. Merk at periodene varierer per marked etter hvor lang historikk det er benyttet. Siste periode er de fire årene 2015-2018.

Av figur 7 ser vi at den relative avkastningen for aksjer med kjøpssignal fra stigende trend varierer over tid og over markeder.  Det er helt naturlig og vil til stor del skyldes vanlige variasjoner i markedene fra år til år. Kjøpssignaler har i gjennomsnitt gjort det bedre enn referanseindeksen i markedet i 13 av 15 perioder. De to negative periodene var kun marginalt svakere enn referanseindeksen.

Den periodevise statistikken indikerer at trendsignaler er robuste over tid.

Likviditet

Store selskaper, som gjerne har høy omsetning på børsen, får generelt mer oppmerksomhet fra analytikere, investorer og media enn mindre selskaper. Dette kan bety at informasjon rundt de store selskapene kommer raskere ut til de som handler aksjene, enn den gjør rundt de små. En slik forskjell vil kunne bety at signalkraften hos trendsignaler, og mulighetene for meravkastning ved å følge signalene, vil kunne variere for små og store selskaper.

Vi delte selskapene inn i to ganske like store grupper; de med gjennomsnittlig dagsomsetning under og over fem millioner kroner. For Finland brukte vi 0,5 millioner euro som grense. Vi så på aksjer med kjøps- og salgssignaler fra henholdsvis stigende og fallende trend på mellomlang sikt. Resultatene vises under, med småselskapene til venstre og storselskapene til høyre.

a) Norge småselskaper.

 

b) Norge storselskaper.

 

a) Sverige småselskaper.

 

b) Sverige storselskaper.

 

a) Danmark småselskaper.

 

b) Danmark storselskaper.

 

a) Finland småselskaper.

 

b) Finland storselskaper.

 

Figur 8: Avkastning for aksjer med kjøps- og salgssignal fra henholdsvis stigende og fallende trend. Aksjer med gjennomsnittlig dagsomsetning under fem millioner kroner til venstre og over fem millioner kroner til høyre.

Aksjer med kjøpssignal fra stigende trend
Relativ avkastning etter 66 dager Norge Sverige Danmark Finland Vektet snitt
Småselskaper 3,2 %p 2,5 %p 3,1 %p 2,6 %p 2,8 %p
Storselskaper 1,3 %p 0,2 %p 2,0 %p 1,3 %p 0,9 %p

Aksjer med salgssignal fra fallende trend
Relativ avkastning etter 66 dager Norge Sverige Danmark Finland Vektet snitt
Småselskaper -2,6 %p -2,8 %p -5,0 %p -1,5 %p -2,8 %p
Storselskaper -4,2 %p -0,9 %p -1,6 %p 0,0 %p -1,9 %p

%p: prosentpoeng

For småselskapene ser vi at aksjer med kjøpssignal fra stigende trend ga en meravkastning på 3,2 prosentpoeng mot referanseindeksen på 66 dagers sikt. Storselskapene ga en tilsvarende meravkastning på 1,3 prosentpoeng.

For kjøpssignaler fra stigende trend indikeres dermed at de har en sterkere signalkraft for små selskaper enn for store. Det ser ut som om kjøpssignal fra stigende trend er mer pålitelig om aksjen har en omsetning under fem millioner kroner per dag, enn om den har en omsetning over. Kjøpssignal fra stigende trend gir imidlertid indikasjon om kommende meravkastning også for store aksjer. Gjennomsnittlig annualisert meravkastning har vært 11,9 prosentpoeng i snitt ved kjøpssignal fra stigende trend for småselskapene og 3,7 prosentpoeng for storselskapene.

Småselskaper med salgssignal fra fallende trend ga en mindreavkastning på 2,8 prosentpoeng de kommende tre månedene. Storselskapene ga en tilsvarende mindreavkastning på 1,9 prosentpoeng. Gjennomsnittlig annualisert meravkastning har vært -11,3 prosentpoeng i snitt ved salgssignal fra fallende trend for småselskapene og -7,7 prosentpoeng for storselskapene. Salgssignaler synes dermed å ha god signalkraft både for små- og storselskaper, men man ser den samme tendensen som for kjøpssignaler, at signalene er sterkere for lavlikvide selskaper enn for høylikvide selskaper.

Vi har forskjellige tall for de fire nordiske landene, men de relative forholdene er veldig like. Konsistensen over landene forsterker resultatene: Trendsignaler har vist en sterk prediksjonskraft for småselskapene, både for kjøps- og salgssignaler. Også for storselskapene har kjøpssignaler fra stigende trend gitt meravkastning, og salgssignaler fra fallende trend har gitt mindreavkastning mot referanseindeksen, men resultatene er noe svakere enn for småselskapene.

Oppsummering

Vi har studert nordiske aksjer som har vært notert på Oslo Børs siden 1996, OMX Stockholm siden 2003, OMX Copenhagen siden 2005 og OMX Helsinki siden 2007. Investtechs systemer identifiserte 45 958 tilfeller der en aksje lå i en stigende trend og 26 943 tilfeller der en aksje lå i en fallende trend. Disse ble benevnt som henholdsvis kjøpssignaler og salgssignaler. Vi så på hva som skjedde i etterkant av slike signaler.

Resultatene er konsistente i de fire markedene. De viser at aksjer som lå i en stigende trend, fortsatte å stige, og steg mer enn referanseindeksen de neste tre månedene. Aksjer som lå i en fallende trend, hadde en svakere utvikling enn referanseindeksen de påfølgende tre månedene. Meravkastning tre måneder etter kjøpssignal var i gjennomsnitt 1,9 prosentpoeng. Mindreavkastning tre måneder etter salgssignal var i gjennomsnitt 2,5 prosentpoeng. Annualisert tilsvarer det henholdvis 7,9 prosentpoeng meravkastning og 9,9 prosentpoeng mindreavkastning.

Resultatene var ganske konsistente over tid. De siste fem årene var meravkastningen ved kjøpssignaler fra stigende trend 1,7 prosentpoeng, sammenlignet med 1,9 prosentpoeng for hele perioden.

Vi delte aksjene i småselskaper og storselskaper. Resultatene var sterkere for småselskapene enn for storselskapene. Småselskapene ga 2,8 prosentpoeng i gjennomsnittlig meravkastning på tre måneders horisont, mot 0,9 prosentpoeng for storselskapene.

Samlet indikerer resultatene at kjøpssignal fra aksje i stigende trend gir en statistisk bedre avkastning enn gjennomsnittlig børsavkastning.

 

Vi har også gjort samme studie på det indiske markedet, med lignende resultater. Les rapporten her.

 

Keywords: h_TF,h_TR,help topic main report.

Skrevet av

Asbjørn Taugbøl
Analytiker
i Investtech

Konkrete investeringstips:

Anbefalinger i Modellporteføljen, Tradingidéene, Dagens case og Morgenrapport.
Her brukes det totale tekniske bildet, med trend, kursformasjoner, volumutvikling, støtte og motstand og momentum, samt innsidehandler.

Hjelp og opplæring:
Trender
Investtechs Hurtigstartsguide
Stock picking-verktøy

"Investtech analyserer psykologien i markedet og gir deg konkrete tradingforslag hver dag."

Espen Grønstad
Partner & Senior Advisor - Investtech
 


Investeringsanbefalingen(e) er utarbeidet av Investtech.com AS ("Investtech"). Investtech garanterer ikke fullstendigheten eller riktigheten av analysen. Eventuell eksponering i henhold til rådene / signalene som fremkommer i analysene står fullt og helt for investors regning og risiko. Investtech er ikke ansvarlig for noe tap, verken direkte eller indirekte, som oppstår som en følge av bruk av Investtechs analyser. Opplysninger om eventuelle interessekonflikter vil alltid fremgå av investeringsanbefalingen. Ytterligere informasjon om Investtechs analyser finnes på informasjonssiden.


Investeringsanbefalingen(e) er utarbeidet av Investtech.com AS ("Investtech"). Investtech garanterer ikke fullstendigheten eller riktigheten av analysen. Eventuell eksponering i henhold til rådene / signalene som fremkommer i analysene står fullt og helt for investors regning og risiko. Investtech er ikke ansvarlig for noe tap, verken direkte eller indirekte, som oppstår som en følge av bruk av Investtechs analyser. Opplysninger om eventuelle interessekonflikter vil alltid fremgå av investeringsanbefalingen. Ytterligere informasjon om Investtechs analyser finnes på informasjonssiden.

Titlex

OK