Av seniorforsker Asbjørn Taugbøl, forskningssjef Geir Linløkken og seniorforsker Fredrik Tyvand, Investtech, 27. oktober 2022.
Abstract:
Glidende snitt er en av de eldste og mest brukte indikatorene i teknisk aksjeanalyse. Likevel finnes det lite publisert forskning på hvor godt signalene slår til. En vanlig strategi er å kjøpe når 50 dagers glidende snitt krysser opp gjennom 200 dagers glidende snitt, og å selge når den krysser ned. En annen strategi er å sammenligne aksjekursen med 200 dagers glidende snitt, og selge når aksjekursen krysser 200-dagers snittet. Vi har sett på hvordan strategien har slått til i de nordiske markedene for perioden 2008-2020. Forskningsarbeidet er støttet av Norges forskningsråd.
Med støtte fra Norges forskningsråd er det gjennomført en studie der man har sett på utviklingen etter kjøps- og salgssignaler fra glidende snitt. Datagrunnlaget er børsnoterte selskaper i Norden i perioden 1. januar 2008 til 31. desember 2020. Det er en periode på 13 år som inneholder både lange oppgangsperioder, nedgangsperioder og perioder der markedet har gått sidelengs. I de statistiske resultatene har vi sett på kursutviklingen de påfølgende tre måneder (66 dager) etter at signalene gis. Resultatene ble sammenlignet med utviklingen i markedet i den samme perioden etter at signalene ble gitt for å beregne meravkastningen.
Det er ikke funnet relevante studier som med vitenskapelige metoder anbefaler å benytte glidende snitt i en handelsstrategi for å gi meravkastning. Se Glendrange, James, Satav og Praekhaow i litteraturlisten nederst i artikkelen.
Vi benyttet 50 dager glidende snitt som kortsiktig indikator og 200 dager glidende snitt som langsiktig indikator. Det ble generert et kjøpssignal når det kortsiktige snittet krysset opp gjennom det langsiktige snittet, og det ble definert et salgssignal når det kortsiktige snittet krysset ned gjennom det langsiktige.
Gyllent kryss: Kortsiktig snitt bryter opp gjennom langsiktig snitt viser at kursen over en viss kortere periode har steget mer enn den har gjort over en viss lengre periode. Dette indikerer at optimismen er på vei opp, og teorien sier at kursen skal videre opp.
Det ble kjørt analyser for å identifisere signaler og beregne absolutt og relativ avkastning for disse. Det ble identifisert 5235 kjøpssignaler og 4451 salgssignaler. Dette er et godt grunnlag for statistiske analyser.
Den gjennomsnittlige avkastningen for kjøpssignalene er vist i figuren nedenfor.
Avkastning og relativ avkastning etter 66 dager | |
Kjøpssignal | 4.56 % |
Referanseindeks i samme periode | 3.06 % |
Meravkastning kjøpssignal | 1.50 %p |
Annualisert avkastning (basert på 66-dagers-tall) | |
Kjøpssignal | 18.6 % |
Referanseindeks i samme periode | 12.7 % |
Meravkastning kjøpssignal | 5.8 %p |
%p står for prosentpoeng, altså differanse i prosentvis avkastning. De annualiserte tallene er beregnet ved å gjenta 66-dagers avkastning i ett år, med antakelse om at et gjennomsnittsår har 252 børsdager.
Vi ser at nordiske aksjer med kjøpssignal fra glidende snitt har vist god og ganske jevn oppgang gjennom hele perioden på 66 dager. Aksjene viste i snitt god meravkastning mot referanseindeksen. Oppgangen var sterkest de første 30 dagene etter signal.
Etter tre måneder hadde aksjene med kjøpssignal i gjennomsnitt steget 4,6 prosent, tilsvarende en meravkastning på 1,5 prosentpoeng mot referanseindeksen. Annualisert meravkastning var 5,8 prosentpoeng. En T-verdi på 3.6, men med ganske sterkt korrelerte data, antyder moderat statistisk signifikans.
Det var store variasjoner mellom de nordiske landene, men alle hadde positiv avkastning og meravkastning, og resultatene anses samlet konsistente.
Resultatene for slike kjøpssignaler er i tråd med teknisk analyseteori.
Analyser av de tilsvarende salgssignalene viste at aksjene i gjennomsnitt hadde en utvikling på linje med markedet. Salgssignalene hadde dermed ingen prediksjonskraft.
Les mer om resultatene for dødskryss her
Vi ønsket også å se på om retningen på snittene hadde betydning for resultatene og definerte tre typer:
Kjøpssignal normal type. |
Sterk type. |
Svak type. |
Disse signalene hadde liten prediksjonskraft.
Grafen nedenfor viser gjennomsnittlig avkastning for kjøpssignaler der både kortsiktig og langsiktig snitt var stigende, dvs sterk type. Resultatene for sterk type var bedre enn for det generelle tilfellet.
Avkastning og relativ avkastning etter 66 dager | |
Kjøpssignal | 5.44 % |
Referanseindeks i samme periode | 2.89 % |
Meravkastning kjøpssignal | 2.54 %p |
Annualisert avkastning (basert på 66-dagers-tall) | |
Kjøpssignal | 22.4 % |
Referanseindeks i samme periode | 12.3 % |
Meravkastning kjøpssignal | 10.1 %p |
Aksjer med kjøpssignal etter at 50 dager kortsiktig glidende snitt krysset opp gjennom 200 dager langsiktig glidende snitt, og både kortsiktig snitt og langsiktig snitt er stigende har i gjennomsnitt hatt en oppgang på 5.44 prosent etter 66 dager. Dette tilsvarer en meravkastning mot referanseindeksen på 2.54 prosentpoeng og en annualisert meravkastning på hele 10.1 prosentpoeng. Signalaksjene viser en liten nedgang dagen etter at signalet utløses og stiger deretter gjennom hele perioden på 66 dager. Oppgangen er sterkest de første 30 dagene etter signal. En T-verdi på 4.1 indikerer god statistisk signifikans.
Hvis et glidende snitt stiger, kan man si at markedet trender positivt, motsatt vil et fallende glidende snitt indikere et negativt marked. Man kan tenke at signalene er sterkere om begge snittene er stigende. Det kan forklares med at både de kortsiktige og langsiktige investorene er i ferd med å bli mer optimistiske.
Antall signaler var relativt lavt. Det var kun 567 signaler for norske aksjer over en periode på 13 år. Dette er under 1/10 av antall trendsignaler i samme periode.
Hvis vi sammenligner med resultatene for aksjer i stigende trend, så ga disse en annualisert meravkastning på 6.5 prosentpoeng, men med en T-verdi på hele 13.6 [Taugbøl, 2019].
Disse signalene hadde liten prediksjonskraft.
I tillegg til 50 dager kortsiktig snitt og 200 dager langsiktig snitt, ser man også ofte at aksjekursen benyttes som kortsiktig indikator og at det gis signaler når aksjekursen krysser 200 dagers snittet. Vi studerte også avkastningen etter den typen signaler i det samme datasettet som ovenfor.
Aksjer med kjøpssignal og salgssignal etter at kursen krysser 200 dagers glidende snitt har i gjennomsnitt hatt en utvikling på linje med referanseindeksen. T-verdiene er dessuten lave og tilsammen indikerer dette at signalene har liten prediksjonskraft.
Flere detaljer finner du i forskningsrapporten her (krever Professional-abonnement).
Keywords: Forskningsresultater,Glidende snitt,Kjøpssignal,Salgssignal.
Investeringsanbefalingen(e) er utarbeidet av Investtech.com AS ("Investtech"). Investtech garanterer ikke fullstendigheten eller riktigheten av analysen. Eventuell eksponering i henhold til rådene / signalene som fremkommer i analysene står fullt og helt for investors regning og risiko. Investtech er ikke ansvarlig for noe tap, verken direkte eller indirekte, som oppstår som en følge av bruk av Investtechs analyser. Opplysninger om eventuelle interessekonflikter vil alltid fremgå av investeringsanbefalingen. Ytterligere informasjon om Investtechs analyser finnes på informasjonssiden.
Investeringsanbefalingen(e) er utarbeidet av Investtech.com AS ("Investtech"). Investtech garanterer ikke fullstendigheten eller riktigheten av analysen. Eventuell eksponering i henhold til rådene / signalene som fremkommer i analysene står fullt og helt for investors regning og risiko. Investtech er ikke ansvarlig for noe tap, verken direkte eller indirekte, som oppstår som en følge av bruk av Investtechs analyser. Opplysninger om eventuelle interessekonflikter vil alltid fremgå av investeringsanbefalingen. Ytterligere informasjon om Investtechs analyser finnes på informasjonssiden.