Innføring i teknisk aksjeanalyse
Teknisk analyse har utviklet seg til en praktisk og effektiv form for aksjeanalyse som alle investorer kan ha nytte av. Investtech.com har skrevet boken Teknisk AksjeAnalyse - for lavere risiko og økt avkastning og har hatt analysetjenester på Internett siden 1998. I denne artikkelserien gis en enkel introduksjon til teknisk analyse, med oppfordring til å lese og lære mer. Denne gangen ser vi på støtte og motstand.

Av forskningssjef Geir Linløkken, Investtech.com

Del 3 - Støtte og motstand

Støtte og motstand er enkelt sagt prisnivåer der kursbevegelsen stopper opp og vender om. Motstand er nivåer der kursen ofte stoppes i stigende bevegelser, og støtte er nivåer der kursen ofte stoppes i fallende bevegelser. Å kunne identifisere og handle ut fra støtte og motstand er blant de viktigste operasjonene innenfor teknisk analyse, og det er kanskje det viktigste fundamentet for å kunne tjene penger på aksjehandel.

Motstand ligger alltid på eller over dagens kurs, og støtte ligger på eller under dagens kurs. Ved brudd opp gjennom en motstand, vil den tidligere motstanden bli støtte for fremtidige fallende kursbevegelser. På samme måte vil et fall ned gjennom en støtte, føre til at den tidligere støtten blir motstand ved fremtidige stigende kursbevegelser.

Figur 1. Støtte og motstand. Ved stigning A blir det dannet motstand når kursen vender ned ved den midterste linjen. Tilsvarende blir det dannet støtte når kursen vender opp ved B. Når kursen bryter opp gjennom motstanden ved C, blir linjen omgjort til støtte. Ved nedgangen D er den midterste linjen derfor støtte. Støtte ligger alltid under kursen og motstand ligger alltid over kursen.

Figuren illustrerer at det ofte er kursens vendepunkter som danner støtte- og motstandnivåer, og at kursen også senere ofte vender ved disse nivåene.

Hvordan virker støtte og motstand?
Motstand oppstår i en kursstigning når mange av de som har kjøpt, finner ut at nivået er tilstrekkelig høyt for å selge. Grunner for å selge kan for eksempel være at kursen tidligere var oppe på dette nivået, men da toppet ut og begynte å falle, og at man nå regner med at det samme vil skje igjen. Mange investorer som kjøpte aksjen på dette nivået tidligere, og som lenge har sittet med tap i aksjen, ønsker å selge nå for å unngå tap. Likeledes ønsker mange investorer som solgte på dette nivået tidligere, men som i mellomtiden har kjøpt seg inn på lavere kurser, nå å selge på tilsvarende kurser som sist, siden dette var en vellykket handel. Det kan også være store aktører som mener kursen er dyr på dette nivået, og har bestemt seg for å selge til slike kurser hvis muligheten byr seg.

Vi ser altså at det samlet sett vil være et overskudd av selgere rundt slike kursnivåer. Dette overskuddet av selgere vil vanligvis være nok til å presse kursen ned igjen - selgerne vil utgjøre motstanden mot at kursen stiger videre. Hvis kursen derimot bryter gjennom motstanden, betyr dette at alle selgerne nå har fått solgt. Det er fortsatt kjøpsinteresse, men selgerne er altså borte, noe som ofte resulterer i at kursen raskt stiger videre når motstandsnivåer er brutt.

Støtte oppstår i en fallende kursbevegelse når størstedelen av markedet anser kursen for igjen å være attraktivt lav og begynner å kjøpe. Det kan være nye kjøpere som ikke fikk kjøpt forrige gang kursen var så lav, og som nå ser en mulighet for å komme med. Det kan også være investorer som kjøpte forrige gang kursen var på dette lave nivået, og som i mellomtiden har solgt med gevinst. Disse ser igjen muligheten for en god handel. Det kan også være store aktører som anser aksjen billig og akkumulerer aksjer rundt støttenivået.

Samlet vil det være et overskudd av kjøpere, som støtter kursen på dette nivået, slik at aksjen vanligvis stiger igjen. Hvis støtten brytes, har kjøperne som utgjorde støtten allerede kjøpt. Det er da færre kjøpere igjen, mens det gjerne er like mange selgere, og kursen vil falle.

Hvordan identifisere støtte og motstand?
Det klart viktigste vi bruker for å identifisere støtte og motstand, er tidligere topper og bunner i kursgrafen. Når kursen beveger seg mot en gammel topp, møter den motstand. Når den faller mot en tidligere bunn, får den støtte.

ENTEN

I en viss grad vil også runde tall, trendlinjer og kursnivåer med høyt omsetningsvolum utgjøre støtte og motstand.

ELLER

I et stigende marked finner vi ofte motstand ved runde tall, for eksempel 100 kr eller 1000 poeng. Det er en psykologiske faktor som fører til at markedet fokuserer på det runde tallet og dermed at mange handler deretter. Når kursen nærmer seg et rundt tall, kan mange bli nervøse for at toppen er nådd, og de begynner å ta ut gevinsten. Slik blir det runde tallet selvbekreftende.

Trendlinjer definerer støtte og motstand. Så lenge kursen beveger seg innenfor en bekreftet trendkanal, kan vi forvente at kurser nær trendlinjene markerer støtte- eller motstandspunkter.

Kursnivåer med høyt omsetningsvolum definerer støtte/motstand. Spesielt viktig er det å se etter områder med høy omsetning, der det samtidig er lav omsetning i området rett over eller under.

ELLER-STOPP

Kursformasjoner, slik som rektangel og hode-og-skuldre-formasjoner, definerer sterke støtte- og motstandsområder. Formasjoner er spesielt interessante, og vi skal se nærmere på disse i neste artikkel.

Hvordan utnytte støtte og motstand?
Motstand er nivåer der man i utgangspunktet bør selge aksjer. Dette gjelder spesielt hvis aksjen eller markedet er inne i en sidelengs bevegelse. Hvis kursen derimot bryter opp gjennom motstanden, for eksempel som følge av spesielle nyheter, kan kurser rett over det gamle motstandnivået være gode kjøpnivåer. Brudd på motstand gir kjøpssignal. En god strategi, kan derfor være å kjøpe aksjer som nylig har brutt motstandsnivåer. Det forventes videre oppgang i disse. Ved reaksjoner tilbake er det nå dessuten støtte ved det tidligere motstandsnivået, slik at risikoen for tap er redusert.

Spesielt i et stigende eller sidelengs marked, er det gunstig å kjøpe aksjer når kursen går ned mot støttenivåer. Da forventes ny oppgang. Hvis kursen imidlertid skulle bryte under støtten fortsetter aksjen gjerne videre ned. Det blir gitt et salgssignal, og er da viktig å selge raskt, slik at man unngår store tap.

Figur 2. Strategi for utnyttelse av støtte og motstand. Grønne piler opp angir kjøp og røde piler ned angir salg. Du kjøper ved støtte (A) og ved brudd på motstand (B). Du selger ved motstand (C) og ved brudd på støtte (ikke tegnet inn).

Figur 3. (c)Investtech.dk. Bang & Olufsen når i 2001 en bunn på det runde tallet 100. Kursen stiger så kraftig og det dannes et toppunkt ved 225 i 2002. Senere i 2002 og i 2003 faller kursen tilbake, men det er nå overvekt av kjøpere i overkant av støtten ved 100 fra tidligere, og kursen vender opp igjen. Kursen bruker et par måneder på å få bort alle selgerne som skal ha aksjene sine ut på motstanden ved 225 kr. Når dette nivået blir brutt, stiger imidlertid kursen raskt og etablerer en stigende trendkanal. Nå, i 2007, tester aksjen motstanden ved 750 kr fra tidligere topp i 2006 samt vinteren i år. Motstanden varsler en reaksjon ned, men hvis vi skulle få et brudd over 750 kr, vil det være et kjøpssignal i aksjen. Et fall ned mot støtten ved ca 550 kr fra i fjor vil varsle en reaksjon opp, mens et brudd under denne støtten, være et salgssignal.

Figur 4. (c)Investtech.dk. Group 4 Securicor har en rekke lokale topper ved ca 21.60 kr i januar til mars 2007. Denne motstanden blir brutt rundt den 20. mars og 21.60-nivået går da over til å bli støtte. I slutten av mars kan man et par dager få kjøpt aksjer rett i overkant av denne nye støtten, før aksjen akselererer oppover på grunn av mangel på selgere.

ETT AV EKSEMPLENE KAN DROPPES UTEN Å TAPE VESENTLIG INNHOLD