Investtech-indekser

Er det sant at småselskapene over tid gjør det bedre enn de store? Hvor farlige er egentlig de såkalte lottoaksjene? Og er det aksjer som har falt, og mange synes er billige, som gjør det best framover, eller aksjer som har steget og ligger i stigende trender?

Disse spørsmålene prøver vi å svare på med Investtechs nye tjeneste: Investtech-indekser

Investtech-indekser er en samling av indekser over viktige drivere i aksjemarkedet. Her kan du se hvordan aksjer med forskjellige nivåer på likviditet, volatilitet og teknisk poengsum har utviklet seg over tid.

For eksempel kan du se hvordan aksjer med kjøps- og salgssignaler fra trender har utviklet seg. En direkte observasjon der, er at kjøp av en portefølje med alle aksjene i stigende trender, og med månedlig utbytting av aksjene, over tid klart har overprestert mot tilsvarende portefølje av aksjer i fallende trendkanaler.

Figur: Utvikling for svenske aksjer i fallende, horisontale og stigende trendkanaler i perioden 2008 til 2022. Man ser klart at gruppen av aksjer i fallende trendkanaler har gjort det mye svakere enn de andre gruppene.

Aksjemarkedets preferanser er ikke konstante over tid. Noen ganger er det høy avkastning investorer søker, mens andre er det lav nedside. Noen ganger er det rekylkandidater som stiger mest, men andre ganger er det de samme aksjene som faller mest. Ved å se på sammenhenger mellom aksjekarakteristika og pay-off på dag, uke eller månedsbasis, kan Investtech-indeksene si noe om hvilke egenskaper som gir best betalt akkurat nå, og hvordan aksjer med forskjellige karakteristika har gått i forhold til hverandre.

Figur: Utvikling for nordiske aksjer med forskjellig volatilitetsgrad i perioden september 2020 til mars 2022. Man ser klart at gruppen av ekstremt volatile aksjer har gjort det mye svakere enn de andre gruppene.

Kursutvikling på kort og lang sikt vises, man kan se historiske avkastningstall, og indekser kan sammenlignes med hverandre. Tjenesten er tilgjengelig for alle abonnenter på de nordiske børsene. Har man abonnement på Trader-nivå eller høyere, får man i tillegg oversikt over aksjene som til enhver tid inngår i indeksene.

Indeksene dekker landene Norge, Sverige, Danmark og Finland, samt Norden samlet. Beregningen er likeveid, slik at hver aksje som inngår i en indeks, har like stor vekt, enten det er et stort eller lite selskap.

I tillegg til faktorindeksene, finnes overordnede landindekser, der alle aksjene med tilstrekkelig god likviditet inngår. For småsparere som investerer omtrent like mye penger i hver av aksjene sine, vil disse være et mer rettferdig sammenligningsgrunnlag for porteføljens avkastning enn børsenes referanseindekser.

Tekniske forhold

• Daglig oppdatering, tidig på morgenen, etter at alle de nordiske børsene er oppdatert.
• Minimumskrav til likviditet for aksjene som inngår er 0,5 millioner kroner og 0,05 millioner euro per dag i snitt.
• Likeveid beregning, slik at for eksempel Ericsson, Novo Nordisk, Equinor, Kitron, Per Arsleff, Poolia og Kojamo alle teller like mye i den samlede Norden-indeksen, selv om for eksempel Novo Nordisk har en markedsverdi på mer enn 1000 ganger den til Poolia.
• Revekting gjøres kvartalsvis, månedlig eller ukentlig. Da går aksjer som ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for indeksen ut, mens nye aksjer kan komme inn. Vektingen nullstilles, slik at en aksje som for eksempel doblet seg i forrige periode, og hadde fått doblet vekt, settes til lik vekt som alle de andre.
• Intervaller for revekting:
  • Overordnede markedsindekser: Kvartalsvis
  • Indekser for likviditets- og volatilitetsforhold: Kvartalsvis
  • Indekser for teknisk score: Ukentlig
  • Indekser for trendforhold: Månedlig
• Beregningsparametre for kriteriene:
  • Likviditet: 22 dagers gjennomsnitt
  • Volatilitet: annualisert basert på standardavvik siste 66 dager, normalisert for inndelingen lav, middels, høy og ekstrem.
  • Teknisk poengsum: Mellomlang sikt, samplet på revektingstidspunktet.
  • Trend: Mellomlang sikt, samplet på revektingstidspunktet.
• Volumet som vises under grafene og likviditeten for dag, uke, måned og kvartal i tabellen på grafsiden, er antall aksjer som inngår i indeksen. For markedsindeksene og de likviditets- og volatilitetsbaserte indeksene, vil det være ganske stabilt over tid, mens det vil variere mer for indeksene som er basert på tekniske forhold.

Robusthetsberegning

Hvilke aksjer som inngår i de forskjellige indeksene bestemmes med faste tidsintervall. Antall aksjer i de forskjellige indeksene kan derfor variere over tid. Hvis det er få aksjer som inngår i en indeks, vil indeksens utvikling i større grad bli påvirket av selskapsspesifikke hendelser i de underliggende aksjene enn om det er mange aksjer i indeksen. Indekser med mange elementer vil derfor anses mer pålitelige enn indekser med få elementer.

Vi har laget et kvalitetsmål for robustheten til indeksene over tid. Indekser som over tid har mange elementer, får høy score, mens indekser med få elementer får lavere score. Dess lengre perioder med få elementer, dess lavere score.

Indekser som hele tiden har over 20 elementer, får maks score. Om antall elementer er færre enn 20, vil scoren bli lavere jo færre elementer som inngår og jo lengre periode indeksen har få elementer.

Tilgjengelighet

Tjenesten er tilgjengelig for alle abonnenter på de nordiske børsene. Har man abonnement på Trader-nivå eller høyere, får man i tillegg oversikt over aksjene som til enhver tid inngår i indeksene.