Modellporteføljene under koronapandemien - resultater og strategi

Publisert 25.08.2021
Av analytiker Fredrik Tyvand og forskningssjef Geir Linløkken

Abstract: Investtechs modellporteføljer i Norge, Sverige og Danmark har alle steget bra det siste året. Den norske og svenske porteføljen har gått bedre enn sine respektive markeder*, mens den danske har gjort det svakere. Vi har sett spesielt på det danske markedet. Statistikk viser at det danske markedet utviklet seg atypisk gjennom koronapandemien. I tillegg vil tilfeldigheter spille inn, slik at relativt store avvik, både positive og negative, i forhold til referanseindeks i blant vil forekomme. Med sterke resultater på lang sikt og grundig forskningsmessig forankring, opprettholder vi strategien for modellporteføljene.

Investtechs modellportefølje for Danmark har de siste 12 måneder** steget 13,9 prosent. I utgangspunktet er en oppgang på nær 14 prosent bra, men når målet til modellporteføljene er å gjøre det bedre enn markedet, er tallene svake, siden markedet*** i samme periode har steget 38,2 prosent. Den danske modellporteføljen har dermed gitt en mindreavkastning på 24,3 prosentpoeng siste 12 måneder. I Norge har modellporteføljen steget 42,9 prosent og i Sverige 68,4 prosent siste 12 måneder. Dette er henholdsvis 10,8 og 24,7 prosentpoeng bedre enn de respektive markedene. Fram til og med 2018 hadde også den danske modellporteføljen i flere år oppnådd god meravkastning i forhold til markedet. Også i 2019 ble det meravkastning, om enn noe lavere enn i de foregående årene. I 2020 og så langt i 2021 har modellporteføljen derimot utviklet seg svakt i forhold til markedet. Som følge av de svake resultatene i Danmark den siste tiden, har vi sett nærmere på hvorfor resultatene ikke har vært bedre. Skyldes avviket uflaks, eller oppfører det danske markedet seg annerledes enn de andre nordiske markedene?

I Danmark er det normalt rundt 70 aksjer med likviditet over 1 million kroner, og det er blant disse aksjene til modellporteføljen velges. Porteføljen oppdateres en gang per uke, vanligvis etter stengetid mandag kveld, og består normalt av 7 eller 8 aksjer. Hovedregelen er å beholde aksjer som fremdeles er overveiende teknisk positive, og ta ut aksjer som er blitt negative. Nøytrale aksjer eller svakt positive aksjer byttes ut dersom det er vesentlig bedre kandidater utenfor porteføljen. Videre ønsker man at aksjene i porteføljen er spredd på flere sektorer, og det tas også hensyn til volatiliten til aksjene, slik at porteføljens volatilitet ikke blir for høy i forhold til generell volatilitet i markedet.

På kort sikt vil tilfeldigheter spille inn, mens resultatene over lengre perioder bør nærme seg det statistikken tilsier. Man kan tenke seg at valget står mellom å ta inn aksje X og aksje Y, der begge har de samme tekniske kvalitetene og at aksjene anses like gode. Den ene er litt bedre på ett kriterie, mens den andre er noe bedre på et annet. Siden de anses like gode, er det kanskje aksjenes volatilitet eller sektortilhørighet som avgjør hvilken av disse som går inn i porteføljen. Om aksje X stiger 4 prosent den kommende uka, mens aksje Y faller 4 prosent, kanskje fordi det kom en negativ melding fra selskapet, vil porteføljen gjøre det ett prosentpoeng bedre i forhold til indeks om det var X som ble tatt inn i porteføljen enn om aksje Y hadde blitt valgt. Slike tilfeldigheter vil dermed kunne påvirke resultatet mye på kort sikt. Imidlertid vil heldige og uheldige valg fordele seg over tid, slik at når porteføljen har vist vedvarende mindreavkastning over tid, må det være noe annet enn bare uheldige valg som ligger bak tallene.

Forskning utført av Investtech har vist at flere tekniske forhold og indikatorer over tid har gitt god meravkastning. Historisk utvikling er imidlertid ingen garanti for framtidig utvikling, selv om forskningen viser stabile, signifikante resultater over tid. Etter mer enn 20 års erfaring med modellporteføljer og over 10 års erfaring med reelle investeringer, har vi stor tiltro til at modellene fungerer bra, men også erfart at markedet i perioder oppfører seg annerledes enn forventet. Vi mener dette er naturlige avvik, og at det beste er å fortsette å følge den opprinnelige strategien.

Det viktigste kriteriet for aksjer i modellporteføljen, er stigende trend. Her har forskningen vist at nordiske aksjer som ligger i stigende trendkanaler i gjennomsnitt har gitt en merkavkastning på 1,6 prosentpoeng etter 66 handelsdager. Annualisert merkavkastning blir dermed på 6,5 prosentpoeng. Aksjer som har brutt opp fra stigende trender har statistisk utviklet seg enda bedre, med en annualisert meravkastning på hele 9,8 prosentpoeng. Selv om aksjen har brutt ned fra en stigende trendkanal, har aksjen i gjennomsnitt gitt en meravkastning på 2,3 prosentpoeng mot indeks. Aksjer i fallende trendkanaler, og aksjer som har brutt opp eller ned fra fallende trendkanaler, har statistisk utviklet seg svakere enn børsen de neste 3 månedene.

Kunne det være at avviket i Danmark kom av at danske aksjer har utviklet seg annerledes enn resten av de nordiske aksjene i koronaperioden?

I koronaperioden ga nordiske aksjer i stigende trend, eller aksjer som hadde brutt ut av en stigende trend, en meravkastning som var enda høyere enn tidligere. I stigende trend var annualisert meravkastning på 11,2 prosentpoeng, aksjer som brøt opp fra stigende trend, ga en annualisert meravkastning på 15,6 prosentpoeng, mens aksjer som brøt ned fra en stigende trendkanal i snitt ga en annualisert meravkastning på 7,2 prosentpoeng. Når vi så på resultatene per land, så vi at danske aksjer i stigende trendkanaler i snitt kun utviklet seg 0,3 prosentpoeng annualisert bedre enn referanseindeksen, og aksjer som brøt opp kun ga 1,5 prosentpoeng meravkastning. Aksjer som brøt ned, ga en mindreavkastning på 7,6 prosentpoeng. Vi fant tilsvarende negative avvik på flere områder for de danske aksjene, som positivt momentum, positiv volumbalanse, brudd på motstand, og innsidekjøp. Alle disse egenskapene er viktige kriterier for modellporteføljeaksjer, og aksjene som inngår i porteføljene oppfyller gjerne flere av disse kriteriene. Det vil si at vi i stor grad valgte aksjer som statistisk viste seg å utvikle seg på linje med eller svakere enn markedet.

Hvorvidt avviket for danske aksjer er noe som vil vedvare, eller om det vil endre tilbake til slik det var tidligere, er umulig å fastslå med sikkerhet. Perioden med koronapandemi har imidlertid vært meget spesiell, og vi har fra forskningen sett at også aksjemarkedene utviklet seg annerledes enn vanlig i den perioden. Det er i tillegg normalt over tid med både gode og dårlige perioder. To år er en relativt kort periode, og statistikken viser god meravkastning for både Norge, Sverige og Finland i perioden. Vi tror det er tilfeldig at det danske markedet har oppført seg annerledes enn resten av Norden i det siste. Investtech startet i 2010 et investeringsselskap, Investtech Invest AS. Etter en bra start, gjorde fondet det vesentlig svakere enn markedet i 2011. Fra januar 2011 til november samme år, falt investeringene med 35 prosent, mens referanseindeksen i samme periode var ned 17 prosent. Mindreavkastningen i løpet av 10 måneder ble dermed hele 18 prosentpoeng. Strategien ble imidlertid ikke endret, og nå er investeringene opp 215 prosentpoeng mer enn markedet fra starten i 2010. Dette viser at det kan være farlig å endre strategi etter en periode med svake resultater. Vi mener det er riktig å fortsette samme strategi som tidligere, også for Danmark, og at vi med tiden igjen vil se meravkastning for den danske modellporteføljen.

Konklusjon: Vi opprettholder strategien for modellporteføljen, og mener forskningen og tidligere resultater tilsier at modellporteføljen, og andre teknisk positive aksjer, på sikt vil utvikle seg bedre enn resten av markedet.

Du kan lese mer om det forskningsmessige grunnlaget for modellporteføljene, samt beskrivelse av strategien i detalj, på modellporteføljesidene for Danmark, Norge og Sverige

* hhv indeksene OSEBX og OMXSBGI
** per 18.8.2021.
*** indeksen OMXC25GI