Investtech Invest – oppsummering av 2022

Publisert 30.01.2023

Fondet Investtech Invest falt nær 18,1 prosent gjennom 2022, mot 12,0 prosent nedgang for referanseindeksen. Mindreavkastningen var dermed på litt over 6 prosentpoeng. Vi har undersøkt nærmere hva mindreavkastningen kommer av og har sett på blant annet de kvantitative modellene, strategien og valutakursen.

Investtech Invest falt altså nær 18,1 prosent gjennom 2022, mot 12,0 prosent nedgang for referanseindeksen (50 prosent OSEBX og 50 prosent OMXSBGI, omregnet til NOK). Mindreavkastningen var dermed på litt over 6 prosentpoeng. Avkastningen til fondet er etter belastet forvaltningshonorar og suksesshonorar. Dette utgjør et drøyt prosentpoeng, slik at avkastning før honorar er ned cirka 17 prosent, eller om lag 5 prosentpoeng svakere enn referanseindeks.

Fondet har i praksis vært fullinvestert gjennom hele 2022, og er investert i det norske og i det svenske markedet. Gjennom fjoråret var i snitt 45 prosent av kapitalen i norske aksjer og 55 prosent investert i aksjer notert på Stockholmsbørsen.

Det norske og det svenske markedet falt begge gjennom 2022, med henholdsvis 1,0 prosent og 20,3 prosent. Videre svekket svenskekrona seg gjennom 2022 med 3,6 prosent i forhold til norske kroner, slik at OMXSBGI falt 23,1 prosent omregnet til NOK. Snittet av OSEBX og OMXSBGI er ned noe over 11 prosent. Med 55 prosent vekt i Sverige og 45 prosent vekt i Norge, er vektet nedgang på 12,5 prosent. Selv om overvekten i svenske aksjer har slått negativt ut for fondet, utgjør denne skjevvektingen lite av den totale mindreavkastningen.

Fondets referanseindeks består som nevnt av OSEBX og OMXSBGI. I disse indeksene veier de større aksjene mer enn de mindre aksjene, og de store aksjene er i tillegg overrepresentert i utgangspunktet. Investtech Invest søker til en hver tid de aksjene som forventes å gi best avkastning, uavhengig av likviditet. Eneste likviditetsføring fondet har, er at aksjene ved kjøpstidspunktet normalt skal ha en daglig likviditet på minst 2 millioner kroner. Imidlertid kan det være at likviditeten i en porteføljeaksje faller under denne grensen. Dette trigger i utgangspunktet ikke handel, men det vil kunne trigge nedsalg om beholdningen er vesentlig høyere enn likviditeten i aksjen. Selv om fondet i likhet med referanseindeksen på aksjenivå gjennomgående har høyere vekt i større aksjer enn i mindre aksjer, har fondet dog en langt større vekt i mindre aksjer enn hva tilfellet er for referanseindeksen.

I OSEBX er det 69 aksjer, hvorav 50 av disse, tilsvarende 72 prosent, er blant de 20 prosent mest likvide aksjene på Oslo Børs. I tillegg teller de største selskapene mer enn de mindre selskapene i indeksen, slik at indeksen i stor grad blir påvirket av utviklingen i de store aksjene.

Til sammenligning var OSEFX, Oslo Børs Fondsindeks, ned 7,1 prosent i 2022. Det er de samme aksjene som inngår i disse indeksene, men OSEFX har en vekting som er mer lik den som gjelder for UCITS-fond, for eksempel at ingen aksje kan telle mer enn 10 prosent, og samlet vekt av aksjer med over 5 prosent vekt, ikke kan overstige 40 prosent. De største aksjene teller dermed mindre i OSEFX enn i OSEBX.

Siden Investtech Invest investerer bredt med tanke på likviditet, har vi laget en indeks som består av alle aksjer i Norge og Sverige med likviditet over en halv million kroner. Her teller den norske delen like mye som den svenske delen, og utviklingen i svenske aksjer er omregnet til NOK. Denne indeksen falt med 21,2 prosent i 2022, det vil si at denne indeksen hadde 3,1 prosentpoeng svakere utvikling enn fondet, eller drøyt 4 prosentpoeng svakere enn fondet før forvaltningshonorar.

Hvor var det så det gikk galt?
Ved å splitte fondets investeringer i en norsk og en svensk del, har de svenske investeringene falt med 14,2 prosent, i svenske kroner. Nedgangen er med det 6 prosentpoeng mindre enn nedgangen i OMXSBGI, som falt 20,3 prosent i fjor. Den likeveide indeksen i det svenske markedet endte ned hele 30,8 prosent. Tallene her er i svenske kroner. Fondets svenske investeringer har altså vært bedre enn både OMXSBGI og den likeveide indeksen i Sverige. Det negative avviket ser dermed ut til å ha kommet i Norge.

Som vi tidligere har sett, hadde OSEBX en utvikling som var 6 prosentpoeng sterkere enn utviklingen i OSEFX. En likeveid indeks for norske aksjer hadde en utvikling på minus 9,65 prosent i 2022. Dette er vesentlig svakere enn OSEBX, som var ned 1,0 prosent i 2022. Tilsvarende tall for den norske delen av fondets investeringer, var minus 15,15 prosent. Fondets mindreavkastning kom altså i den norske delen.

Hvorfor underpresterte fondet i Norge?
I Norge var det særlig olje- og energiaksjene som utviklet seg positivt i 2022. Oslo Børs’ energiindeks, SSENX, steg over 50 prosent, mens Oslo Børs' oljeserviceindeks, OBOSX, steg over 70 prosent i fjor.

SSENX består per i dag av 42 selskap. Av disse har 12 vært gode investeringsmuligheter i mer enn 10 dager i 2022, og fondet har vært innom 6 av disse 12 i løpet av fjoråret. I snitt har vi hatt 1 eller 2 av disse i fondet. Noen av disse er imidlertid lite likvide, slik at de ikke har utgjort særlig stor vekt av fondets portefølje. Investeringer i oljesektoren har i stor grad skjedd i Sverige, der AOI, TETY og særlig IPCO har hatt tung vekt i 2022. IPCO var inne hele året, og steg fra 50 kroner til 117 kroner, og har dermed bidratt til meravkastningen i Sverige.

Kvantitative modeller
Om vi ser på de 20 prosent kvantitativt sterkeste aksjene, har disse i Norge og Sverige i snitt falt 11,6 prosent i 2022. Fondets aksjer i samme klasse har imidlertid falt hele 18,9 prosent.

Det er vanskelig å trekke noen bastant konklusjon på hvorfor fondet har underprestert mot referanseindeksen. Fondet har som nevnt gjort det bedre enn en likeveid indeks, men har samtidig underprestert mot de antatt beste aksjene innenfor denne gruppa. Etter en grundig gjennomgang av fjoråret har vi landet på at mindreavkastningen skyldes statistiske avvik.

Oppsummering
2022 var et spesielt børsår, der Russland invaderte Ukraina, det var resesjonsfrykt i USA, rentehevinger og energikrise. Summen av disse forholdene kan se ut til å ha drevet investorene i retning av såkalt trygge aksjer, gjerne større selskap som har vist stabil inntjening over tid. Det har også vært store forskjeller for de forskjellige sektorene, der flere aksjer innen særlig olje- og energisektoren og shippingsektoren har utviklet seg positivt. Teknologisektoren har derimot slitt tungt gjennom fjoråret. Når det er sagt, er det imidlertid svært sjelden vi opplever et normalår på børsen. Hvert år har sine hendelser som påvirker markedet i den ene eller andre retningen. Statistikken som ligger til grunn for fondets strategi, er bygget over mange år med kurshistorikk, slik at det i statistikken er med hendelser som Brexit, stormingen av senatet i USA, diverse nasjonale og internasjonale valg, rentehevinger og rentesenkninger, covid og finanskrise. Det er uansett kjedelig når statistikken ikke slår til, men det ligger i finansmarkedenes natur å by på både positive og negative overraskelser. Vi mener imidlertid at modellene er gode, og at dess lenger investeringshorisont man har dess mer sannsynlig er det at statistikken vil slå positivt ut. Imidlertid vil det med stor sannsynlighet være både sterke og svake perioder på veien.