Årstidsvariasjoner - gunstig tid for posisjonering

Av Geir Linløkken (17. oktober 2012)

Keywords: Finance, price prediction, yearly variations, Oslo Stock Exchange, 2012.

Abstract: Oktober og november er måneder der Oslo Børs har svingt mye, mens det neste halve året historisk har vært meget positivt. I gjennomsnitt har børsen steget 15 prosent fra slutten av november til begynnelsen av juni. Det finnes visse mekanismer som forklarer en slik utvikling og den neste måneden kan dermed være en gunstig tid å posisjonere seg.

Hittil i år er Oslo Børs opp cirka 17 prosent. Spesielt har perioden fra begynnelsen av juni vært positiv, og vi har ikke fått noen særlig korreksjon ned på høsten, slik vi ofte har sett i tidligere år. Hovedindeksen viser en stigende trendkanal, innsiderne i de børsnoterte selskapeen er overveiende positive, og en videre oppgang indikeres. Dette passer også fint med hvordan Oslo Børs historisk sett har utviklet seg i de forskjellige delene av året.

Statistisk sett står Oslo Børs nemlig foran en oppgang på 15 prosent i løpet av et halvt års tid. Dette er den gjennomsnittlige oppgangen Hovedindeksen har hatt fra slutten av november til begynnelsen av juni over de siste 30 årene.

Figur 1. Gjennomsnittlig årlig avkastning på Oslo Børs i 1983-2012. Det skraverte området tilsvarer månedlig standardavvik og er et mål for usikkerhet.

Statistiske observasjoner

Vi har sett på hvordan Oslo Børs statistisk sett utvikler seg over et kalenderår. Vi har brukt data for Totalindeksen, TOTX, på Oslo Børs i perioden 1.1.1983 til 31.12.1995 og for Hovedindeksen, OSEBX, for 1.1.1996 til 9.10.2012. I denne perioden på snaut 30 år steg markedet fra 13.64 til 450.15 poeng tilsvarende 3200 prosent totalt eller 12.5 prosent årlig.

For hver dato i året beregnet vi prosentvis endring fra foregående dag. Vi tok så gjennomsnittet av disse endringene over alle årene, og laget en ny indeks ut fra dette. Denne indeksen går fra 1. januar til 31. desember og viser hvordan børsen utvikler seg et gjennomsnittsår.

Et gjennomsnittsår på Oslo Børs starter meget positivt, med en oppgang på 11.1 prosent fra 1. januar til 2. juni. Vi får så en liten nedgang i juni før markedet stiger til en topp på 12.1 prosent i begynnelsen av august. Deretter faller børsen så nesten fire prosent i snitt i løpet av høstmånedene, og når en bunn i slutten av november.

Desember er måneden med de minste statistiske variasjonene (standardavvik) fra år til år. Denne måneden har en gjennomsnittlig oppgang på tre prosent. Deretter følger en statistisk god oppgang på vinteren og våren. I snitt stiger Oslo Børs med 15.1 % fra bunnen i slutten av november til toppen i begynnelsen av juni året etter.

Logisk forklaring

Er det noen logisk forklaring på at børsen skal utvikle seg nettopp slik? Ja, faktisk. Det mest opplagte er at investorer og forvaltere reduserer risikoen på høsten for å sikre gevinster og fremstå nøkterne når året avsluttes og årsrapportene skal skrives. De starter så med blanke ark på nyåret, øker risikoen og vekter opp i aksjer. Mange ansatte i finansbransjen har en bonusstruktur som belønner en slik tankegang. Dette forholdet vil bidra til fallende kurser på høsten og stigende på vinteren.

Ellers er det den rent menneskelige faktoren. Høsten er for mange en mørk og dyster tid, der pessimistiske tanker lettere får fotfeste. Så snur solen før jul og man ser fram mot vår og lyse dager. Dette er gode tider for optimistiske tanker og tro på stigende aksjekurser.

Hver år skrives det om den såkalte januareffekten i mediene. Dette har satt fokus på effekten hos investorer, som dermed ønsker å posisjonere seg for den ventede oppgangen på nyåret. De kjøper seg opp og januareffekten kommer i desember i stedet. Dermed blir det mest gunstig å kjøpe før dette, nemlig i november.

Strategi

Fra figur 1 ser vi at standardavviket, visualisert med det grå området, er stort. Dette skyldes store variasjoner fra år til år, og oktober og november er ikke noe unntak. I gjennomsnitt er imidlertid disse månedene relativt nøytrale. Desember er imidlertid månedene med minst variasjoner. Figur 2 viser november- og desemberavkastning for årene 1983-2012 på Oslo Børs. Vi ser at det bare er tre år med et fall i desember på mer enn tre prosent. Samtidig er det hele 15 år med en oppgang på over tre prosent. Gjennomsnitlig har det vært en oppgang på 3.0 prosent og desember har endt positivt åtte av de siste ni årene.

Figur 2. Avkastning i november og desember på Oslo Børs fra 1983 til 2012.

Hvis Oslo Børs skal følge det samme mønsteret som et gjennomsnittsår, er det altså meget gunstig å kjøpe aksjer den kommende måneden.

Har man stått ute av markedet eller vært undervektet den siste tiden, anses det som et gunstid tidspunkt å kjøpe seg opp nå. Det vil bli store svingninger framover, men statistisk sett skal disse være mer oppover enn nedover.

Basert på store variasjoner fra år til år, og et relativt lite datagrunnlag, anses det imidlertid som en usikker strategi å selge og kjøpe flere ganger gjennom året basert på topper og bunner i gjennomsnittet. Eventuelt kunne man selge på slutten av sommeren og kjøpe seg inn igjen noen måneder senere. Dette har nemlig vist seg å være en god strategi også på meget lang sikt. Figur 3 viser gjennomsnittlig årlig kursutvikling på den amerikanske Dow Jones indeksen fra 1930 til 2010. Vi ser at den stiger lineært gjennom hele året, med unntak av september-oktober der kursen går ned.

Figur 3. Gjennomsnittlig årlig avkastning på Dow Jones Industrial Average for perioden 1930-2010.

Oppsummering

Vi har sett på statistiske resultater basert på historiske data. Historien har ofte vist seg å være en god pekepinn på hva framtiden vil bringe, og adferdsbasert finans kan forklare effektene vi ser. Det er imidlertid store avvik fra år til år, og datagrunnlaget er relativt lite, så resultatene må tolkes med forsiktighet.

På den annen side, hvis man har bestemt seg for å gå inn i markedet, tilsier statistikken at det er gunstig å gjøre det i den nærmeste tiden. Perioden fra slutten av november til begynnelsen av juni har gitt en gjennomsnittlig oppgang på over 15 prosent. I USA, der vi har lengre historikk og bedre statistikkgrunnlag, er det først og fremst september-oktober som er negative, mens resten av året er positivt.

Konklusjonene i denne artikkelen er basert på kun historisk gjennomsnittsutvikling på Oslo Børs. Andre faktorer, slik som for eksempel tekniske forhold og innsidehandler, er holdt utenfor. Investtechs abonnenter har tilgang til komplette analyser i vår morgenrapport samt i den ukentlige kommentaren til modellporteføljene.

Skrivet av

Geir Linløkken
Forsknings- och analyschef
Investtech

Månedsstatistikk

Måned Endring Std*
Januar 3,24 % 7,83
Februar 1,66 % 5,28
Mars 2,41 % 5,32
April 3,45 % 5,88
Mai 1,42 % 5,40
Juni -0,74 % 5,67
Juli 2,36 % 5,33
August -0,48 % 7,23
September -1,88 % 8,02
Oktober 0,45 % 9,29
November -0,53 % 6,73
Desember 2,95 % 4,93

Tabellen viser gjennomsnittlig kursutvikling for Oslo Børs basert på data fra Hovedindeksen og Totalindeksen 1983 til 2012.
Std* angir standardavviket, noe som er et mål for variasjonene i det statistiske grunnlaget.

Oslo Børs per år

År Start Slutt Endring
1983 100 191 +91 %
1984 191 236 +24 %
1985 236 309 +30 %
1986 309 281 -9 %
1987 281 248 -12 %
1988 248 342 +38 %
1989 342 527 +54 %
1990 527 457 -13 %
1991 457 414 -9 %
1992 414 372 -10 %
1993 372 613 +65 %
1994 613 657 +7 %
1995 657 733 +12 %
1996 733 968 +32 %
1997 968 1274 +32 %
1998 1274 934 -27 %
1999 934 1360 +46 %
2000 1360 1337 -2 %
2001 1337 168 -16 %
2002 168 115 -31 %
2003 115 171 +48 %
2004 171 237 +38 %
2005 237 333 +40 %
2006 333 440 +32 %
2007 440 491 +11 %
2008 491 225 -54 %
2009 225 372 +65 %
2010 372 440 +18 %
2011 440 385 -12 %
2012 385 450 +17 %

Tabellen viser kursutvikling på Oslo Børs fra 1983 til 2012.
1983 til 1.10.2001:TOTX
1.10.2001 til 9.10.2012:OSEBX

"Investtech analyserar psykologin i marknaden och ger dig konkreta tradingförslag varje dag."

Espen Grönstad
Partner & Senior Advisor - Investtech
 


Investtech garanterar inte fullständigheten eller korrektheten av analyserna. Eventuell exponering utifrån de råd / signaler som framkommer i analyserna görs helt och fullt på den enskilda investerarens räkning och risk. Investtech är inte ansvarig för någon form för förlust, varken direkt eller indirekt, som uppstår som en följd av att ha använt Investtechs analyser. Upplysningar om eventuella intressekonflikter kommer alltid att framgå av investeringsrekommendationen. Ytterligare information om Investtechs analyser finns på infosidan.


Investtech garanterar inte fullständigheten eller korrektheten av analyserna. Eventuell exponering utifrån de råd / signaler som framkommer i analyserna görs helt och fullt på den enskilda investerarens räkning och risk. Investtech är inte ansvarig för någon form för förlust, varken direkt eller indirekt, som uppstår som en följd av att ha använt Investtechs analyser. Upplysningar om eventuella intressekonflikter kommer alltid att framgå av investeringsrekommendationen. Ytterligare information om Investtechs analyser finns på infosidan.

Titlex

OK
+

Om cookies

Investtech använder cookies. Genom att fortsätta surfa på webbplatsen accepterar du vår användning av cookies. Läs mer om cookies.

Vår användning av cookies/h2>

När du använder vår webbplats lagrar vi en cookie på din enhet. Cookien används för att känna igen din enhet så att dina inställningar fungerar när du använder vår webbplats. Informationen som lagras är helt anonymiserad. Cookies raderas automatiskt efter en viss tid.

Nödvändiga cookies

Investtech använder cookies för att säkerställa grundläggande funktioner som sidnavigering och språkval. Utan sådana cookies fungerar inte webbplatsen som den ska. Du kan därför inte reservera dig mot dessa. Om du fortfarande vill inaktivera sådana cookies kan du göra det i din webbläsarinställningar. I inställningarna för Cookies lägg till denna webbplats i listan över webbplatser som inte får spara cookies på din enhet.

Cookies från Google

Vi använder tjänster från Google Analytics och Google AdWords. Dessa registrerar cookies på din enhet när du besöker vår webbplats. Google registrerar din IP-adress för att kunna föra statistik över användaraktivitet på webbplatsen. IP-adressen är anonymiserad, så att vi inte har någon möjlighet att koppla aktiviteterna till en specifik person. Vi använder denna statistik för att kunna erbjuda mer intressant innehåll på hemsidan och för att ständigt förbättra oss. Google AdWords samlar in data så att vår annonsering på andra webbplatser ger bättre resultat. Vi kan inte spåra personuppgifter.

Tillåt cookies från Google