Kjøp og hold er best

[This article is not yet translated to GER. Showing untranslated version.]
Publisert 21.12.2018

I løpet av de 20 siste årene har hovedindeksene på de skandinaviske børsene, Oslo, Stockholm og København, steget mellom 370 og 490 prosent, tilsvarende åtte til ni prosent annualisert avkastning. Til sammenligning har bankinnskudd gitt cirka 3,7 prosent årlig rente i samme periode.

Indeksene faller imidlertid gjerne ti prosent eller mer en eller to ganger per år. Er det slik at aksjer bør selges etter oppgang, for så å kjøpes tilbake igjen når de har falt og er billige?

Vi har sett nærmere på hvordan en slik strategi virker, der aksjer kjøpes når børsen har falt ti prosent fra forrige toppnotering. Etter at kursen har bunnet, selges aksjene når de igjen har steget ti prosent.

Resultater, gjennomsnitt for de tre skandinaviske børsene:

Selv om strategien ga positiv avkastning i 20-årsperioden fra november 1998 til oktober 2018, ga strategien over fire prosentpoeng lavere årlig avkastning enn om pengene sto urørt i markedet. Dette gjaldt alle de tre markedene. Med en slik strategi sto pengene i markedet om lag 20 prosent av tiden, mens de sto på bankkonti rundt 80 prosent av tiden.

Med en annualisert rente på 3,7 prosent, var strategien marginalt bedre enn bankrenta om man investerte i det danske markedet, mens man ved å følge strategien på det svenske markedet ville tapt også i forhold til bankinnskudd. I Norge ga strategien en meravkastning på 1,3 prosentpoeng årlig i forhold til banken, men fremdeles over 4 prosentpoeng svakere avkastning årlig enn om pengene hadde vært investert gjennom hele 20-årsperioden.

Se detaljene for de skandinaviske markedene i forskningsrapporten her.

Det beste har altså vært å kjøpe seg inn på børsen, og holde pengene der!

Figur 1: Strategien (sort linje) ga dårligst avkastning i Sverige i perioden november 1998 til oktober 2018. Risikofri rente i rødt, alltid investert i blått. Til tross for noen oppturer i perioden 2011 til 2014, er det ikke nok til å ta igjen tapet fra 2001 til 2003.

Grunnen til de svake resultatene for tradingstrategien, er todelt:

1: Når man selger seg ut, taper man stort de gangene markedet fortsetter videre opp uten større reaksjoner tilbake. Man går altså glipp av de store eller langvarige oppgangene.

2: Når man kjøper seg inn etter et fall, er man investert når markedet fortsetter ned, og taper penger i lange eller større nedgangsperioder.

Selv om parameterene endres, til enten å sitte investert til markedet har steget 50 eller 100 prosent, eller om vi venter med å kjøpe til markedet har falt 20 prosent, vil vi i de aller fleste tilfellene ha tapt penger i forhold til å være fullinvestert i perioden. I enkelte tilfeller vil vi sågar tape i forhold til risikofri rente.

Ut fra dette kan man kanskje tenke motsatt at å gjøre motsatt, sitte med aksjer så lenge markedet går oppover og selge etter markedet har falt noe tilbake, vil gi positiv meravkastning. Ved å selge seg ut etter 10 prosent nedgang fra topp og kjøpe tilbake etter 10 prosent oppgang fra neste bunn, ville vi fremdeles tapt i forhold til å være investert gjennom hele perioden.

Resultater, gjennomsnitt for de tre skandinaviske børsene:

Strategien var investert i markedet om lag 80 prosent av tiden, og ga positivt avvik i Sverige, negativt i Norge og var tilnærmet nøytral i Danmark.

Konklusjonen blir at det er vanskelig å finne gode argumenter for å selge eller kjøpe kun på bakgrunn av om kursen har steget eller falt fra forrige bunnpunkt eller toppunkt.

Se detaljene i forskningsrapporten her.