Trendsignaler enda bedre enn teorien tilsier

Publisert 02.05.2019

Stigende trender indikerer at bedriften er inne i en positiv utvikling og at kjøpsinteressen blant investorer er økende. Teknisk analyse-teori sier at når kursen ligger nær motstanden ved taket i trendkanalen, er nedsiden til gulvet i kanalen stor, og aksjen kan da få en nedgang på kort sikt. En ny forskningsrapport fra Investtech basert på 23 år med data fra de nordiske markedene viser imidlertid at det har gitt økt meravkastning desto høyere i trendkanalen aksjen lå.

Trender er en av de aller viktigste indikatorene i teknisk analyse. I følge teknisk analyse-teori skal aksjer som ligger i stigende trender fortsette å stige, og aksjer som ligger i fallende trender fortsette å falle. Forskning Investtech har gjort tidligere, indikerer at dette stemmer.

Tradisjonell teori for teknisk analyse sier også at aksjer som ligger i en stigende trend, skal fortsette opp innenfor trenden. Dette impliserer at kursen, når den nærmer seg taket i trendkanalen, vil vende ned, for deretter å vende opp igjen når den har falt ned mot gulvet i trendkanalen. Vi ønsket å teste denne teorien på historiske data.

Vi har studert utviklingen for aksjer notert på børsene i Norge, Sverige, Danmark og Finland siden henholdsvis 1996, 2003, 2005 og 2007 og ut 2018. Tilsammen ble det identifisert 101 763 tilfeller der en aksje hadde en stigende trend på mellomlang sikt. I disse trendkanalene har vi sett på avkastningen som funksjon av posisjonsverdien, altså kursens posisjon langs den vertikale høyden i trendkanalen.

Posisjonsverdien går fra 0 (ved gulvet i trendkanalen) til 100 (ved taket i trendkanalen). Vi har også tatt med tilfeller der kursen har vært under gulvet i trendkanalen, dvs. posisjonsverdi under 0 og over trendtaket, dvs. posisjonsverdi over 100.

Grafen nedenfor viser meravkastningen etter 1 måned (22 børsdager) mot gjennomsnittlig børsutvikling som funksjon av posisjonsverdien for norske aksjer. Hver søyle representerer meravkastningen etter 22 dager for et intervall av den vertikale trendposisjonen. For eksempel viser den midterste søylen at meravkastningen etter 22 dager var 1,4 prosentpoeng når kursen på dag 0 lå mellom 40 og 60 prosent av trendhøyden, dvs. midt i trendkanalen. Den sorte linjen er en regresjonslinje for meravkastningen som funksjon av posisjonsverdien. Den røde linjen viser gjennomsnittlig meravkastning for alle aksjer med stigende trend. Tallene i parentes nederst viser antall tilfeller som er funnet i hvert intervall.

Figur 1: Norge, meravkastning etter 22 dager. Fargene viser sammenheng mellom hvor i trendkanalen kursen har ligget og avkastning de kommende 22 dagene.

I Norge hadde aksjer som lå fra midten av trendhøyden og opp til taket av trenden, en meravkastning på omlag 1,6 prosent, altså vesentlig bedre enn aksjer som lå lavere i trenden.

Aksjer som har brutt opp gjennom taket av trenden, med trendposisjon over 100, har fortsatt oppgangen med signifikant meravkastning. Regresjonslinjen viser at meravkastningen øker klart når kursen ligger høyere i trendkanalen.

Du finner flere resultater og detaljer i forskningsrapporten som du kan lese her.

Keywords: h_TR.