Investtech-forskning: Gylne kryss og dødskryss, signalstatistikk glidende snitt

Av seniorforsker Asbjørn Taugbøl, forskningssjef Geir Linløkken og seniorforsker Fredrik Tyvand, Investtech, 27. oktober 2022.

Abstract:
Glidende snitt er en av de eldste og mest brukte indikatorene i teknisk aksjeanalyse. Likevel finnes det lite publisert forskning på hvor godt signalene slår til. En vanlig strategi er å kjøpe når 50 dagers glidende snitt krysser opp gjennom 200 dagers glidende snitt, og å selge når den krysser ned. En annen strategi er å sammenligne aksjekursen med 200 dagers glidende snitt, og selge når aksjekursen krysser 200-dagers snittet. Vi har sett på hvordan strategien har slått til i de nordiske markedene for perioden 2008-2020. Forskningsarbeidet er støttet av Norges forskningsråd.

Kjøps- og salgssignaler fra glidende snitt

Med støtte fra Norges forskningsråd er det gjennomført en studie der man har sett på utviklingen etter kjøps- og salgssignaler fra glidende snitt. Datagrunnlaget er børsnoterte selskaper i Norden i perioden 1. januar 2008 til 31. desember 2020. Det er en periode på 13 år som inneholder både lange oppgangsperioder, nedgangsperioder og perioder der markedet har gått sidelengs. I de statistiske resultatene har vi sett på kursutviklingen de påfølgende tre måneder (66 dager) etter at signalene gis. Resultatene ble sammenlignet med utviklingen i markedet i den samme perioden etter at signalene ble gitt for å beregne meravkastningen.

Det er ikke funnet relevante studier som med vitenskapelige metoder anbefaler å benytte glidende snitt i en handelsstrategi for å gi meravkastning. Se Glendrange, James, Satav og Praekhaow i litteraturlisten nederst i artikkelen.

Om analysene

Vi benyttet 50 dager glidende snitt som kortsiktig indikator og 200 dager glidende snitt som langsiktig indikator. Det ble generert et kjøpssignal når det kortsiktige snittet krysset opp gjennom det langsiktige snittet, og det ble definert et salgssignal når det kortsiktige snittet krysset ned gjennom det langsiktige.

Gyllent kryss: Kortsiktig snitt bryter opp gjennom langsiktig snitt viser at kursen over en viss kortere periode har steget mer enn den har gjort over en viss lengre periode. Dette indikerer at optimismen er på vei opp, og teorien sier at kursen skal videre opp.

Resultater for 50 dager krysser 200 dager

Det ble kjørt analyser for å identifisere signaler og beregne absolutt og relativ avkastning for disse. Det ble identifisert 5235 kjøpssignaler og 4451 salgssignaler. Dette er et godt grunnlag for statistiske analyser.

Gylne kryss kjøpssignaler

Den gjennomsnittlige avkastningen for kjøpssignalene er vist i figuren nedenfor.

Figur 1: Avkastning i etterkant av kjøpssignal ved at 50 dager kortsiktig glidende snitt krysset opp gjennom 200 dager langsiktig glidende snitt. Blå kurve er signalaksjene, sort kurve er referanseindeksen. Det skraverte blå området indikerer standardavviket for signalaksjene. Norden 2008-2020.

%p står for prosentpoeng, altså differanse i prosentvis avkastning. De annualiserte tallene er beregnet ved å gjenta 66-dagers avkastning i ett år, med antakelse om at et gjennomsnittsår har 252 børsdager.

Vi ser at nordiske aksjer med kjøpssignal fra glidende snitt har vist god og ganske jevn oppgang gjennom hele perioden på 66 dager. Aksjene viste i snitt god meravkastning mot referanseindeksen. Oppgangen var sterkest de første 30 dagene etter signal.

Etter tre måneder hadde aksjene med kjøpssignal i gjennomsnitt steget 4,6 prosent, tilsvarende en meravkastning på 1,5 prosentpoeng mot referanseindeksen. Annualisert meravkastning var 5,8 prosentpoeng. En T-verdi på 3.6, men med ganske sterkt korrelerte data, antyder moderat statistisk signifikans.

Det var store variasjoner mellom de nordiske landene, men alle hadde positiv avkastning og meravkastning, og resultatene anses samlet konsistente.

Resultatene for slike kjøpssignaler er i tråd med teknisk analyseteori.

Dødskryss salgssignaler

Analyser av de tilsvarende salgssignalene viste at aksjene i gjennomsnitt hadde en utvikling på linje med markedet. Salgssignalene hadde dermed ingen prediksjonskraft.

Les mer om resultatene for dødskryss her

Varianter av signalene

Vi ønsket også å se på om retningen på snittene hadde betydning for resultatene og definerte tre typer:

• Normal type: Når det langsiktige snittet er fallende, mens det kortsiktige er stigende.
• Sterk type: Når begge snittene er stigende.
• Svak type: Når begge snittene er fallende.

Kjøpssignal normal type.

Sterk type.

Svak type.

Resultater normal type

Disse signalene hadde liten prediksjonskraft.

Resultater sterk type

Grafen nedenfor viser gjennomsnittlig avkastning for kjøpssignaler der både kortsiktig og langsiktig snitt var stigende, dvs sterk type. Resultatene for sterk type var bedre enn for det generelle tilfellet.

Figur 2: Avkastning i etterkant av kjøpssignal ved at kortsiktig glidende snitt krysset opp gjennom langsiktig glidende snitt, sterk type. Blå kurve er signalaksjene, sort kurve er referanseindeksen. Det skraverte blå området indikerer standardavviket for signalaksjene. Norden 2008-2020.

Aksjer med kjøpssignal etter at 50 dager kortsiktig glidende snitt krysset opp gjennom 200 dager langsiktig glidende snitt, og både kortsiktig snitt og langsiktig snitt er stigende har i gjennomsnitt hatt en oppgang på 5.44 prosent etter 66 dager. Dette tilsvarer en meravkastning mot referanseindeksen på 2.54 prosentpoeng og en annualisert meravkastning på hele 10.1 prosentpoeng. Signalaksjene viser en liten nedgang dagen etter at signalet utløses og stiger deretter gjennom hele perioden på 66 dager. Oppgangen er sterkest de første 30 dagene etter signal. En T-verdi på 4.1 indikerer god statistisk signifikans.

Hvis et glidende snitt stiger, kan man si at markedet trender positivt, motsatt vil et fallende glidende snitt indikere et negativt marked. Man kan tenke at signalene er sterkere om begge snittene er stigende. Det kan forklares med at både de kortsiktige og langsiktige investorene er i ferd med å bli mer optimistiske.

Antall signaler var relativt lavt. Det var kun 567 signaler for norske aksjer over en periode på 13 år. Dette er under 1/10 av antall trendsignaler i samme periode.

Hvis vi sammenligner med resultatene for aksjer i stigende trend, så ga disse en annualisert meravkastning på 6.5 prosentpoeng, men med en T-verdi på hele 13.6 [Taugbøl, 2019].

Resultater svak type

Disse signalene hadde liten prediksjonskraft.

Resultater for signaler der aksjekursen krysser 200 dager

I tillegg til 50 dager kortsiktig snitt og 200 dager langsiktig snitt, ser man også ofte at aksjekursen benyttes som kortsiktig indikator og at det gis signaler når aksjekursen krysser 200 dagers snittet. Vi studerte også avkastningen etter den typen signaler i det samme datasettet som ovenfor.

Aksjer med kjøpssignal og salgssignal etter at kursen krysser 200 dagers glidende snitt har i gjennomsnitt hatt en utvikling på linje med referanseindeksen. T-verdiene er dessuten lave og tilsammen indikerer dette at signalene har liten prediksjonskraft.

Oppsummering og konklusjoner

• Gylne kryss (50 dager glidende snitt bryter opp gjennom 200 dager)
  • God signalverdi når langsiktig snitt også var stigende, annualisert meravkastning var hele 10.1 prosentpoeng.
  • Ingen signalverdi når langsiktig snitt var fallende
• Dødskryss (50 dager glidende snitt bryter ned gjennom 200 dager) hadde liten signalverdi
• Aksjekurs som bryter 200 dager glidende snitt ga ingen signalverdi.
  

Flere detaljer finner du i forskningsrapporten her (krever Professional-abonnement).

Litteratur

1. Geir Linløkken. Investtech-forskning: Formasjonsbibelen 2019: Avkastning etter signaler fra kursformasjoner i aksjekurser, Norden 1996-2018., Investtech 2020.
2. Geir Linløkken, Asbjørn Taugbøl, Fredrik Tyvand. Investtech-forskning: Støtte og motstand - signalstatistikk Norden 2019 og 2020, Investtech 2021.
3. Geir Linløkken, Asbjørn Taugbøl, Fredrik Tyvand. Investtech-forskning: Innsidehandler - signalstatistikk Norge, Sverige og Danmark 2019 og 2020, Investtech 2021.
4. Geir Linløkken. Volumbalanse - signalstatistikk nordiske markeder 1996 til 2018, Investtech 2020.
5. Geir Linløkken, Asbjørn Taugbøl, Fredrik Tyvand. Investtech-forskning: Avkastning etter test av og brudd på støtte og motstand i aksjekurser, Norden 1996-2018, Investtech 2019.
6. Asbjørn Taugbøl. Aksjer i stigende trend har gitt meravkastning i Norden, Investtech 2019.
7. Asbjørn Taugbøl. Trendsignaler enda bedre enn teorien tilsier, Investtech 2019.
8. Geir Linløkken. Innsidekjøp som indikator for videre kursutvikling i aksjen, Investtech 2019.
9. Geir Linløkken. RSI er en god momentumindikator, Investtech 2019.
10. Geir Linløkken. Avkastning etter signaler fra rektangelformasjoner i aksjekurser - mellomlang sikt, Norden 1996-2018, Investtech 2019.
11. Geir Linløkken og Steffen Frölich. Teknisk AksjeAnalyse - for lavere risiko og økt avkastning. Investtech.com, 2001.
12. John J. Murphy. Technical Analysis of the Financial Markets. New York Institute of Finance, 1999.
13. Glendrange, G., & Tveiten, S. (2016). Testing the Performance of Simple Moving Average With the Extension of Short Selling. University of Agder, 2016 School of Business and Law Department of Economics and Finance, 1-63. https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/bitstream/handle/11250/2419339/Glendrange,%20Geirmund.pdf?sequence=1
14. James, Jr, F. E. (1968, September). Monthly Moving Averages--An Effective Investment Tool? Cambridge University Press, 3(3), 315-326. https://www.jstor.org/stable/2329816
15. Ms. Satav, S., & Dr. Apte, N. (2020, July). THE MOVING AVERAGE CROSSOVER STRATEGY: A STUDY. Inspira- Journal of Modern Management & Entrepreneurship (JMME), 10(3), 141-146. https://www.inspirajournals.com/uploads/Issues/908352786.pdf
16. Praekhaow, P. (2010, June). Determination of Trading Points using the Moving Average Methods. Department of Mathematics, Faculty of Science, King Mongkut’s University of Technology Thonburi, Bangkok 10140, Thailand, 1-5. https://www.researchgate.net/publication/233988919_Determination_of_Trading_Points_using_the_Moving_Average_Methods

Keywords: Forskningsresultater,Glidende snitt,Kjøpssignal,Salgssignal.