Desembereffekten

Av Geir Linløkken (12. november 2013)
Teksten er publisert i en gjesteartikkel i Dagens Næringsliv 12. november 2013.

Over en årrekke har finanspressen i ukene før jul skrevet om den såkalte januareffekten. Man refererer da til en historisk oppgang som ofte har kommet i januarmåned når investorer og forvaltere starter med blanke ark og gjerne flytter mer penger til aksjemarkedet. Og januareffekten har kommet, år etter år.

I snitt har Oslo Børs steget med 3,3 prosent i januar over de siste 31 årene *).

Går vi imidlertid nærmere inn på tallmaterialet finner vi interessante forhold. På 2000-tallet har Oslo Børs falt i januar. Nedgangen har vært 0,1% i snitt. Til gjengjeld har Oslo Børs steget med 2,8 prosent i desember.

En mulig forklaring, er at når media de siste årene har pepret folk fulle av informasjon om januareffekten, så har mange kjøpt aksjer i desember, for å være posisjonert i forkant. Dette har sendt kursene opp i desember i stedet. Hva bør man da gjøre i år: Jo, nå som man er bevisst på desembereffekten, bør man kjøpe i november.

Med mer oppmerksomhet blir slike effekter svakere fra år til år. Vi tror likevel at det nå er en gunstig tid å være investert på Oslo Børs. Historisk, over de siste 31 årene, har Oslo Børs bunnet ut den 21. november og steget med rundt 15 prosent fram til starten av juni. På 2000-tallet har oppgangen i denne perioden vært litt over 10 prosent.

Les vår siste artikkel om årstidsvariasjoner på Oslo Børs her!

*) Vi bruker nettopp 31 år fordi det er perioden vi har data for Hovedindeksen og den tidligere Totalindeksen, som startet på 100 poeng den 1.1.1983. Begge måler utviklingen for en gjennomsnittsaksje på Oslo Børs. Dette blir dermed et naturlig datasett, både for Investtech og andre som er opptatt av statistikk og adferdsbasert finans.

Keywords: Desembereffekten,oslo børs.