Time markedet eller kjøp og hold?

Publisert 21.12.2018

I løpet av de siste 20 siste årene har hovedindeksene på de skandinaviske børsene, Oslo, Stockholm og København, steget mellom 370 og 490 prosent, eller 8 – 9 prosent annualisert. I gjennomsnitt faller indeksen minst 10 prosent en eller to ganger hvert år. Vil man få enda bedre avkastning ved å kjøpe etter nedgang og sikre gevinsten når markedet har steget?

Om man investerer i aksjer, blir fortjenesten selvfølgelig best om man kjøper på bunn og selger på topp, eller, er investert når markedet stiger og ikke investert når markedet faller. Det er imidlertid vanskelig å finne gode definisjoner på når markedet er stigende og når det er fallende, og vanskelig å se når markedet skal vende eller om det allerede har snudd.

Det man derimot kan se, er hvordan markedet har utviklet seg. Kanskje kan denne informasjonen brukes til å bestemme om det er gunstig å være investert, eller om det er mer fornuftig å la pengene stå i banken.

Teorien er at markedet vil stige over tid. Vi vil derfor teste ut om det er gunstig å kjøpe seg inn etter kursfall, siden aksjene da er billige ut fra tanken om at markedet vil ta seg opp igjen. Tilsvarende vil gevinsten sikres etter oppgang. Etter oppgang anses aksjene dyre, og det ligger i markedets natur å korrigere tilbake fra tid til annen. Denne strategien beskriver vi ved å kjøpe når markedet har falt X prosent fra forrige topp, og selge når markedet slutter Y prosent over forrige bunn.

Hvordan strategiene kjøres

Strategien er testet i Norge, OSEBX, i Sverige, OMXCBGI, og i Danmark, OMXC25GI, over en 20-årsperiode, fra og med november 1998 til ut oktober 2018.

Strategien starter med kjøp til sluttkurs første handelsdag i oktober 1998. Etter kjøp, settes bunnpunktet lik sluttkurs dagen før kjøp. Dernest oppdateres bunnpunktet hver gang indeksen slutter lavere enn eksisterende bunnpunkt. Bunnpunktet kan dermed bevege seg nedover eller stå still, men vil aldri gå oppover. Dersom kursen slutter gitt prosent over bunnpunktet, er dette et salgssignal, og porteføljen selges til neste sluttkurs. Kursen på signaltidspunktet er nå det nye toppunktet. Dette oppdateres daglig ved at det økes om kursen slutter over forrige toppunkt. Dersom kursen slutter X prosent under eksisterende toppunkt, utløses det et kjøpssignal. Slik fortsettes det til utgangen av oktober 2018.

Alle ”handler” gjøres uten kurtasje eller tegningsomkostninger, og det regnes ikke løpende skatt på realisert gevinst eller noen annen form for kostnader. I de periodene pengene ikke er investert, står pengene i banken. Rentesatsene er hentet fra Statistisk sentralbyrå og varierer over tid, fra over 6 % i 2002 til 1.2% fra 2015. Annualisert ligger risikofri rente på 3,68 prosent. Det er benyttet samme rentesatser i alle markedene.

Datasettet

Fra start til slutt har de nordiske markedene i snitt gitt en annuallisert avkastning på 8,5 prosent. (OSEBX 9,17 %, OMXSBGI 8,35% og OMXC25GI 7,93 %). Til sammenlikning har amerikanske Dow Jones i løpet av de siste 100 årene gitt en annualisert avkastning på 10,3 prosent dersom indeksen justeres for utbytte, tilsvarende de nordiske indeksene. Det er derfor ikke noe som tyder på at markedet har vært vesentlig unormalt i den aktuelle 20-årsperioden, en periode som blant annet rommer Asia-krisa i 1998, dot.com-bobla som sprakk tidlig på 2000-tallet og finanskrisa i 2008.

Basisstrategi: Kjøp på korreksjon ned, selg på reaksjon opp

Først investeres alle pengene ved oppstart. Etter oppgang på 10 prosent flyttes pengene over på bankkonto, og etter ny 10 prosents nedgang, investeres pengene på nytt.

Resultater, gjennomsnitt for de tre skandinaviske børsene:

Selv om strategien ga positiv avkastning i 20-årsperioden fra november 1998 til oktober 2018, ga strategien over fire prosentpoeng lavere årlig avkastning enn om pengene sto urørt i markedet. Dette gjaldt alle de tre markedene. Med en slik strategi sto pengene i markedet om lag 20 prosent av tiden, mens de sto på bankkonti rundt 80 prosent av tiden.

Med en annualisert rente på 3,7 prosent, var strategien marginalt bedre enn bankrenta om man investerte i det danske markedet, mens man ved å følge strategien på det svenske markedet ville tapt også i forhold til bankinnskudd. I Norge ga strategien en meravkastning på 1,3 prosentpoeng årlig i forhold til banken, men fremdeles over 4 prosentpoeng svakere avkastning årlig enn om pengene hadde vært investert gjennom hele 20-årsperioden.

Figur 1: Strategien (sort linje) ga dårligst avkastning i Sverige i perioden november 1998 til oktober 2018. Risikofri rente i rødt, alltid investert i blått. Til tross for noen oppturer i perioden 2011 til 2014, er det ikke nok til å ta igjen tapet fra 2001 til 2003.

Variasjoner av parametere – avvent lenger før salg

Med pengene i markedet rundt 20 prosent av tiden, var vi i lange perioder utenfor markedet. Det kan se ut til at strategien er for forsiktig. Vi endrer dermed kriteriene for når vi selger, og venter med å selge til vi har oppnådd 50 prosent oppgang, og 100 prosent oppgang.

Resultat

Resultater, gjennomsnitt for de tre skandinaviske børsene:

+100 % og +50 prosent betyr sitt med aksjer til markedet har steget 100 % eller 50 %.

Med disse endringene oppnådde strategien bedre avkastning enn da vi solgte ut etter 10 prosent oppgang, og vi tjente nå mer enn om vi hadde latt pengene stå i banken. Men, ved salg etter 50 prosent oppgang, tapte vi fremdeles i forhold til å alltid være investert. Når vi solgte etter 50 prosent oppgang, var vi investert i om lag tre fjerdedeler av tiden.

Fig 2: OMXSBGI – salg etter 50 prosent oppgang. Igjen tapes det i forhold til å alltid være investert.

Ved å vente med salg til markedet har steget 100 prosent, det vil si hatt en dobling siden bunn, ga dette i Norge og Danmark positiv meravkastning i forhold til alltid å være investert. I Sverige derimot fortsatte man å tape på å ta pengene inn og ut i forhold til å være investert hele tiden.

Fig 3: OSEBX – ved å holde til 100 prosent oppgang, har strategien gitt bedre resultat enn alltid å være investert.

Variasjoner av parametere - Kjøp bare ved store fall

I grafene over har vi sett at markedene enkelte ganger har fortsatt ned etter først å ha falt 10 prosent. Kanskje bør det ventes til markedet har falt 20 prosent fra topp før man kjøper, eller vil det gjøre at vi blir sittende for lenge utenfor etter salg?

Resultat

Resultater, gjennomsnitt for de tre skandinaviske børsene gitt forskjellige kriterier for salg:

+100 % og +50 prosent betyr sitt med aksjer til markedet har steget 100 % eller 50 %.

Igjen ble det dårligere resultat om pengene blir tatt for tidlig ut av markedet enn når de var investert hele tiden, og i både Norge og Sverige oppnådde vi dårligere resultat enn om pengene hadde stått i banken hele tiden dersom vi hadde solgt etter 10 prosent oppgang. I Sverige ville også salg etter 50 prosent oppgang vært en dårligere strategi enn å la pengene stå i banken. Tiden pengene er i markedet er her lavere enn om vi kjøper allerede når børsen har falt 10 prosent.

Alternativ strategi

Til nå har vi hele tiden tenkt at man ved å kjøpe etter fall, kommer inn i markedet når aksjene er billige, og at salg etter oppgang, gjør at man får en god utgangskurs for aksjene. Likevel har vi sett at strategien i mange tilfeller har gitt dårligere avkastning enn om man var investert hele tiden, og i enkelte tilfeller også gitt dårligere resultat enn om man hadde pengene i banken gjennom hele perioden.

Et nærliggende alternativ, kan være å tenke motsatt. Så lenge markedet stiger, er vi inne, og når markedet har snudd ned, selger vi. Vi tenker altså å selge etter at markedet har falt noe tilbake, og kjøpe når det igjen har begynt å stige.

Vi har testet tre grenser for kjøp og salg. Først forsøkte vi kjøp etter fem prosent oppgang, selg etter fem prosent nedgang, dernest med 10 prosent opp og ned, og tilslutt med 50 prosent.

Resultat

Resultatene ble som følger:

Ut fra tabellen ser vi at også med denne strategien får vi svakere avkastning enn om vi hadde latt pengene være investert i markedet gjennom hele perioden.

Konklusjon

Det å forsøke å lage en strategi som timer markedet utelukkende på hvor mye markedet har steget eller falt siden forrige bunn eller topp, har vist seg å være vanskelig. I noen tilfeller vil man risikere å sitte investert når markedet faller, og utenfor når det stiger, enten fordi man går for raskt ut av markedet eller kommer for sent inn når det stiger, eller selger seg for tregt ut når det faller eller går inn når det faller. I enkelte tilfeller har strategien sågar gitt svakere avkastning enn om pengene hadde stått i banken. Det er derfor ikke noe som indikerer at man ut fra at børsen har steget eller falt alene kan trekke en slutning om hvorvidt markedet er dyrt eller billig.